Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Publisert Sist oppdatert

elevtegning
Elevene fikk tegne til fortellingen om Tambar og sjøormen.

Av Anita Tønnessen - lærer og student på videreutdanning ved Lesesenteret

Barn har en formidabel evne til å stille hvorfor-spørsmål. Likevel kan mange småskolelærere nikke gjenkjennende til oppgaver som ikke i særlig grad inviterer til undring og refleksjon. Hvordan kan vi få elevene til å reflektere over hva en tekst ikke forteller oss? Hvordan kan vi undre oss sammen?

En utforskende og autentisk samtale med førsteklassingene

Dette ønsket jeg å undersøke nærmere, og jeg planla derfor en undervisningsøkt som skulle legge til rette for utforskende og autentiske samtaler om teksten vi leste. Med utgangspunkt i disse tankene og sentrale kompetansemål fra Kunnskapsløftet ønsket jeg å få elevene til å reflektere over det en tekst bare indirekte forteller oss [1].

Elever på småskolen blir ofte ikke like utfordret på dette området som eldre elever, og det viser seg at spesielt 1.- og 2. klassinger ofte kun gjenforteller bokas handling gjennom tegning og tekst. Jeg ønsket å ta elevene med inn i en utforskende og autentisk samtale hvor også jeg som lærer undret meg sammen med dem.

I formålet til norskfaget står det at elevene skal kunne orientere seg i ulike tekster, og at faget skal gi rom for opplevelse og refleksjon [2]. Det er også et mål at elevene skal utvikle evnen til kritisk tenking, og sette ord på egne tanker, meninger og vurderinger.

Leseplanleggeren og baklengs planlegging

Jeg brukte det Henning Fjørtoft kaller for baklengs planlegging [3], hvor jeg startet med kompetansemålene i stedet for aktiviteten, og brukte Leseplanleggeren til Lesesenteret som hjelp til å holde fokuset i planleggingen. Jeg ville tenke som en vurderer, ikke en aktivitetsdesigner [4]. Jeg ville planlegge med utgangspunkt i målet, ikke aktiviteten, og jeg ønsket å bruke boka Tambar og sjøormen av Tor Åge Bringsværd for å nå målet.

Jeg planla derfor hva elevene skulle gjøre etter lesingen før jeg planla selve leseprosessen. Til slutt rettet jeg fokuset mot førlesingsfasen.

Oppsummert i Leseplanleggeren ser det slik ut:

MålEtter lesingUnder lesingFør lesing
Målet med lesingen er hentet fra formålet med norskfaget, men er også knyttet opp mot konkrete kompetansemål. Elevene skal delta i en utforskende samtale rundt boka "Tambar og sjøormen", og uttrykke seg kreativt gjennom tegning og skriving.Elevene skal uttrykke seg kreativt gjennom tegning og skriving. Elevene skal delta i utforskende samtaler med utgangspunkt i konkrete lesestopp.Samtale med elevene om boka. Se på parateksten Stille undrendre spørsmål om bokas handling, og la elevene ta del i tankespinnet.
I Leseplanleggeren kommer målene og prosessen frem mot målene tydelig frem.

Klargjør "knaggene"

Før lesing

Elevene hadde tidligere lest bøkene Tambar er et troll og Tambar og harepusene og kjente derfor hovedpersonene fra før. Vi tok en titt på paratekstene i boka, og elevene fikk gjøre seg opp noen tanker om hva boka skulle handle om. Innsideoppslaget i bøkene om Tambar er et trollkart over området der Tambar bor. For hver ny bok utvider trollkartet seg, og denne gangen fikk vi se en innsjø med noe som liknet en sjøorm. I tillegg fikk vi se blokka til Gurine – vennen til Tambar. Ut fra dette visste elevene at Gurine og sjøormen ville være viktige hovedpersoner sammen med Tambar i denne boka. Vi fabulerte rundt hva som kunne komme til å skje i boka, og om det kanskje fantes sjøormer enda. Etter hvert var elevene påkoblet nok til å starte lesinga, vi hadde klargjort "knaggene".

Lesestopp og undring

Under lesing

Siden elevene akkurat har startet i første klasse, var det et naturlig valg å lese boka høyt for elevene. Elevene fikk se bildene på smarttavla underveis. Jeg hadde på forhånd valgt meg ut noen få lesestopp, og jeg passet derfor på at elevene fulgte med i boka. Det lengste lesestoppet hadde vi når sjøormen Selma forteller at hun er ensom og at hun savner mannen sin som døde så alt for tidlig. «Hva skjedde?» spurte jeg elevene, og vi undret oss sammen. Var det menneskene som hadde drept ham, eller ble han syk? Hvor ble det av ham etterpå? Her kom elevene med tanker jeg ikke selv hadde tenkt: «Når han døde, måtte den lange sjøormkroppen hans havne en plass. Og kanskje var det derfor at menneskene var så sikre på at det fantes sjøormer i Seljord?» En annen elev mente det måtte være måkene som hadde spist ham opp, for det gjorde de med døde fisker.

Kreativt arbeid med tegning og skrift

Etter lesing

Elevene fikk utdelt hvert sitt ark med bilde av sjøormen Selma som er lei seg. Oppgaven var nå å tegne en venn til Selma i vannet, men hovedfokuset skulle ligge på hva de sa til hverandre.

elevtegning

Vi tok en kjapp runde hvor elevene kunne dele tanker med hverandre. Noen ville tegne mannen hennes, og han skulle si at han savnet henne. Andre ville tegne Tambar i en robåt som skulle rope at han ville være vennen hennes. Ved å ha en slik felles idemyldring vil også de elevene som ikke har gjort seg opp noen tanker om oppgaven, ha et utgangspunkt når de skal i gang. Elevene hadde så mange ideer, at til slutt rakk en ivrig elev på bakerste rad opp hånda og sa: «Skal vi ikke begynne snart?» Engasjement og skriveglede!

Elevene har ikke lært alle bokstavene enda, men de blir likevel utfordret til å skrive. Jeg hadde fokus på å utforme en åpen oppgave som ikke gir noe rett eller galt svar, og som kan utfordre både skrivekyndige elever og elever som finner skriving litt mer krevende. Noen elever har skrevet masse, andre har stort sett brukt de bokstavene de har lært så langt. Noen elever valgte å tegne det de ville formidle i snakkeboblene. Andre igjen skrev mye.

elevtegning

En av elevene var ikke interessert i å skrive, fordi han mente han ikke klarte det. «Eller, jeg kan jo skrive ål. Jeg vet at det er en sjøorm, men det er jo en slags ål». Jeg oppmuntret eleven til å fortsette, og plutselig hadde han formulert et spørsmål og et svar i tillegg.

Refleksjoner

Det er helt tydelig at førsteklassinger kan reflektere, tenke og undre seg. Det er også helt klart at dersom vi legger til rette for undring i både i klassesamtaler og i oppgaver, vil elevene utfordre seg selv og hverandre. Boka engasjerte elevene, og samtalene var vanskelige å avslutte. Det virket også som om elevene fikk et skriveoverskudd hvor de behøvde å uttrykke seg skriftlig for å fortelle «sin» historie. Alle fikk formidlet, og alle ble utfordret på sitt eget nivå. Gjennom å arbeide med utforskende samtaler og åpne oppgaver vil man kunne drive tilpasset opplæring uten at elevene må ta et valg på om de skal opp til tavla for å hente en oppgave på nivå en, to eller tre.

Kilder:

[1] Utdanningsdirektoratet. (2006) [2013]. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

[2] Ibid.

[3] Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen (2.utg). Bergen: Fagbokforlaget

[4] Ibid.

Se flere flotte elevtegninger:

Leseplanleggeren

Leseplanleggeren gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene.

Leseplanleggeren er utviklet av fagpersoner og forskere ved Lesesenteret som alle har lang erfaring med undervisning i grunnskolen og forsknings- og utviklingsarbeid på skolefeltet. 

Les flere saker om begynneropplæringa:

NYHET: Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere

Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...

Vinner din skole Leseprisen 2024?

Har dere satt lesing på dagsorden med en satsing eller et prosjekt på din skole? Nå er vi på jakt etter kandidater til L...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...

Førsteklasser søkes til forskningsprosjekt på sammenhengen mellom matematikkvansker og lesevansker

Nå skal norske forskere i gang med en stor studie - og de håper mange førsteklasser på Østlandet og Sørvestlandet blir m...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...

For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...

Fagbøker fra Lesesenteret

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Kartleggingsprøvene i lesing

På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Hvordan integrere lek i begynneropplæringa

Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing

På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Førsteklassing i heimen? Her får du tips!

I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.

Ti leseråd til foreldre

Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.

Slik kan du bruke apper i leseopplæringa

Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og sk...

Fagartikkel: Jeg kan jo lese!

Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvi...

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn

Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...

Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon

Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...

Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...

Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell

«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...

Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever

Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forkl...

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

GraphoGame

Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...