Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?

Publisert Sist oppdatert

lærer i klasserom med elever
Det kan være krevende for lærere å åpne opp for dialog i klasserommet. Lærerens rolle er viktig for at elevene skal få til å ha utforskende, engasjerte og aktive samtaler. (Illustrasjonsfoto.)

En gruppe norske skoleforskere gjennomførte nylig et opplegg i en åttendeklasse. Trettenåringene fikk utdelt en novelle av Roy Jacobsen, og oppgaven var enkel: Les teksten, gå i grupper og diskuter hva den handler om.

Ideen til forskerne bak denne, for så vidt enkle, øvelsen, var å undersøke hva som skjer når elever får oppgaver presentert som et åpent problem. Kunne det føre til en større grad av elevmedvirkning og engasjement enn et mer planlagt opplegg?

Tanken har sitt utspring i læreplanen, der begreper som utforsking, samtale og refleksjon er sentrale. Mange kjenner dette igjen som dialogisk undervisning. Og mange lærere vil nok nikke entusiastisk til beskrivelsen av dialogisk undervisning slik det står hos NDLA:

«en strategi hvor du som lærer tar i bruk utforskende samtaler. (…) Som lærer inviterer du elevene til å bidra og de får tid til å utvikle sine ideer. I en utforskende samtale lytter alle elevene til hverandre aktivt, de stiller spørsmål til hverandre, utfordringer begrunnes, nye bidrag bygger på det som tidligere er sagt, og ideer blir utfordret.»

Mange vil nok også være begeistra for hvilken betydning en dialogisk undervisning beskrives å kunne ha i klasserommet. Noen husker kanskje å ha møtt på den toneangivende russiske filosofen Bakhtin under studiene, når det er snakk om dialog som teoretisk begrep.
Samtidig vil nok en god del lærere også skrive under på at det ikke alltid er like enkelt å få til disse utforskende, engasjerte og aktive samtalene i praksis.

Hvorfor er det slik?

«Jeg visste det kom til å bli slik»

For å forstå hvor utfordringen kan ligge, går vi tilbake til åttendeklassen over, og til en kommentar fra læreren som hadde gått med på å overlate norsktimen til forskerne denne dagen.
Grunnen til at forskerne hadde bedt om å få komme, var at de ønsket å undersøke det de kaller for «tiltrekningskraften i faglige problemer». I dette tilfellet var det faglige problemet en krevende litterær tekst som elevene skulle jobbe med i norskfaget.

Forskerne ville undersøke hva som skjedde når elevene måtte jobbe åpent med denne teksten, uten lærerinstruksjoner, og håpet å dermed kunne si noe om sammenhengen mellom faglige problemer og elevengasjement.

Etterpå var de fornøyde med det de hadde sett og hørt. Elevene var tydelig engasjerte i tekstsamtalen, og teorien var styrket: Å la elevene jobbe med åpne, men komplekse oppgaver, så ut til å kunne skape et rom for reell faglig dialog i dette klasserommet.

For norsklæreren, derimot, var ikke entusiasmen like entydig. Joda, riktignok hadde elevene engasjert seg i diskusjonen av denne ganske voksne teksten.
«Men dere tenker ikke på de svakeste elevene,» sa hun, på vei ut av klasserommet. «Dere tenker ikke på de som ikke deltar. Det var jo de samme elevene som alltid snakker, som var mest aktive i gruppene. Jeg visste det kom til å bli sånn. Og hvordan skal man vurdere elevene under slike aktiviteter?»

Planlegging og kontroll er læreres ryggmargsrefleks

– Kommentaren fra denne læreren satte fingeren på noe vesentlig hvis vi skal forstå hvorfor dialogisk undervisning faktisk er vanskelig å få til i det enkelte klasserom – vanskeligere enn vi kanskje ofte tenker over, forteller Atle Skaftun.

Skaftun er professor ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, og er en av forskerne som var med på opplegget over. Han har lenge vært opptatt av dialogisk undervisning, og hvordan det kan være et verdifullt perspektiv når man ønsker å utvikle skolen slik det er beskrevet i Fagfornyelsen – der elever skal lære å «reflektere, være kritiske, utforskende og kreative».

For selv om dialogisk undervisning har vakt interesse hos mange lærere og skoleforskere, er nettopp denne lærerens kommentar sentral når man vil forstå hvorfor reell dialog, der det uvisse og åpne er sentralt, er så vanskelig å få til i klasseromshverdagen, tror Skaftun.

– Det læreren vi møtte egentlig satte ord på, var hvor krevende det er for lærere å åpne opp for at denne formen for dialog skal finne sted i utgangspunktet, sier Skaftun.

– Lærere står i en rolle der de på mange måter må være på utsiden av det som foregår i klasserommet – de skal planlegge og styre undervisningen, og de skal ha en oversikt over hva som skjer, og de skal vurdere elevene. Det krever at man er forberedt og opptatt av å ha kontroll. Det er denne utenfor-rollen til læreren, og hvordan den skal se ut, som er interessant å reflektere over, sier han.

Kommentaren fra denne læreren satte fingeren på noe vesentlig.

Atle Skaftun

Samtidig er kjernen i dialogisk undervisning, ifølge Skaftun, nettopp det uvisse – den spenningen som oppstår når man ikke helt vet hva som kommer til å skje. Eventness er begrepet han bruker på å beskrive dette, i en ny forskningsartikkel som dreier seg rundt fortellingen over.

– Når elevene kastet seg over novellen av Roy Jacobsen og ivrig diskuterte hva den kunne handle om, uten at det forelå noen fasit, var det et eksempel på hvordan denne formen for dialog faktisk kan se ut i klasserommet. Det handler om usikkerhet, om åpenhet og om å ta risiko, både i forhold til faget, og i elevenes forhold til hverandre.

Og denne formen for usikkerhet står altså på mange måter i kontrast med noe som er nærmest blitt en ryggmargsrefleks for mange erfarne lærere: Å planlegge, å ha oversikten og å ha kontroll på det som foregår.

Lærerne prøvde sammen først

Skaftun oppfordrer lærere som virkelig ønsker å lykkes med dialogisk undervisning til å tenke over hvilken rolle de har i klasserommet, og hvilken posisjon de inntar ovenfor elevene og det som skal foregå. Men hva vil egentlig det si i praksis?

Som forskere har selvsagt Skaftun og kollegaene hans ved Lesesenteret gått grundig til verks også i å forsøke å finne ut hvordan dette kan gå til. I mange år har de jobbet med et forskningsprosjekt i partnerskap med skoler som har tatt på alvor hvordan elevmedvirkning og dialog kan se ut i, og forandre, praksis.

To jenter snakker i klasserommet
Lærerne observerte samtalene mellom elevene, og la merke til hva som skjedde når de selv blandet seg inn. (Illustrasjonsfoto.)

Lærerne gjennomførte den samme formen for åpne tekstsamtaler som i Roy Jacobsen-eksempelet, for å bli vant med denne måten å jobbe på. De diskuterte og reflekterte om hvordan det opplevdes sammen med forskerne. Så gikk lærerne tilbake til sine egne klasserom og lot elevene gjøre det samme. De tok lydopptak av timene, og diskuterte det de hørte sammen med hverandre og forskerne etterpå.

– Vi gjentok dette flere ganger i løpet av halvannet år. I starten var lærerne ganske tydelig på at det å gi slipp på planlegging og kontroll var noe de var veldig ukomfortable med. Blant annet var mange opptatt av at de måtte lage regler for hvordan samtalene mellom elevene skulle foregå.

Men etter å ha hørt opptak av klasseromssamtalene, analysert hva som egentlig skjedde mellom elevene, og ikke minst hvordan samtalene endret karakter hvis læreren blandet seg inn, endret også lærerne holdningene sine til denne formen å jobbe på. Å komme med regler ble mindre viktig, jo tryggere lærerne ble til denne arbeidsformen.

– Lærerne som hadde vært mest opptatt av regler, sa selv etterpå at det ville kunne ødelegge for spontaniteten i samtalen. Denne spontaniteten kan være et kjennetegn ved hendelser som oppleves som levende. Eventness handler nettopp om gnisten av liv knyttet til hendelser der det er et minimum av åpenhet for at noe uventet kan skje, sier Skaftun.

Oppfordring: Tør å ta risiko

Han forstår godt at mange lærere intuitivt kan kvie seg for å gi elevene så åpne oppgaver som forskerne gjorde da de fikk fritt spillerom i åttendeklassen. Mye av dette handler om forståelsen av hvordan skolen skal være, som lærerne selv har blitt sosialisert inn i gjennom sine år som elever, gjennom utdannelsen, og i kollegiet.

– Men hvis vi skal ta på alvor det læreplanen faktisk uttrykker, kan det lønne seg at lærerne reflekterer nettopp over hvilken posisjon de skal ha hvis de skal åpne opp for at dialogen skal kunne skje i utgangspunktet.

Det er en krevende jobb, innser han.
– Skolen er bundet av sterke tradisjoner, og dagens lærere er jo selv sosialisert inn i disse tradisjonene. I tillegg spiller jo de konkrete omstendighetene en stor rolle – både selve skolen, klassen, elevene, og så videre. Det er jo ikke sånn at lærere står helt fritt til å bare holde på helt som de vil. De har ansvar for hva som skjer i klasserommet, både nå og i tiden fremover.

Allikevel mener han det er nyttig å reflektere over hvilke tradisjoner og klasseromspraksiser som må gi slipp, dersom elevene på alvor skal læres opp i å reflektere, være kritiske, utforskende og kreative. Samtidig er det krevende å få til for den enkelte lærer, erkjenner han.

– I en så tradisjonell institusjon som skolen er, kan lærere som ønsker å utfordre den tradisjonelle tenkemåten i skolen og gi elevene større handlingsrom, oppleve ulik grad av motstand, både fra seg selv og omgivelsene. Lærere som ønsker å lykkes på denne måten å jobbe på, må reflektere over sin egen rolle og posisjon, og tørre å ta litt risiko. Et sted å starte, kan være å prøve å gjennomføre slike tekstsamtaler i kollegiet, slik vi har gjort i eksempelet. Jeg vil rett oppfordre lærerne til å forsøke, snakke sammen om hvordan det foregår, og ta elevenes innspill på alvor.

Les mer:

Vil du lese mer om teorien og forskningen som presenteres i denne saken? I artikkelen Can dialogic eventness be created skriver Atle Skaftun følgende:

Turning educational ideas into meaningful learning requires planning for uncertainty. This article presents Bakhtin’s key concept of eventness as an essential aspect of defining dialogic space. To Bakhtin an event is something happening here and now, with a degree of open-ended uncertainty tied to what will happen next. Acknowledging this uncertainty—or eventness—might help researchers and practitioners grasp and support the spirit of dialogue in activities aiming for genuine student participation, which is a core concept in recent curricular reforms in Norway. This article discusses eventness as a hub for dialogic principles, illustrated by examples from student group conversa-tions on literature in Norwegian lower secondary school. The challenge of creating dialogic space is discussed with reference to Bakhtin’s general idea of authorship.

Du kan lese hele artikkelen i tidsskriftet Theory into practice (åpen tilgang).

Referanse:

Atle Skaftun (2024) Can dialogic eventness be created?, Theory Into Practice, DOI: 10.1080/00405841.2024.2307838

Tekst: Elisabeth E. S. Rongved
Foto: Getty Images

Omtalt i saken:

Professor i lesevitenskap
51833132
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les flere saker fra Lesesenteret:

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...

Å pakke ut språk og innhold i sakprosatekster

Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om ...

Tekstnær lesing: Lesing av komplekse tekstar

Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med t...

Elever kan bli lurt av "fake" Wikipedia

Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazist...

Fagbøker fra Lesesenteret

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Blogg: Slik kan du bruke dataspill i skolen

Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lær...

Lydbok som redskap for læring

Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing...

Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen

Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Hvordan kan du klassifisere litteratur i skolebiblioteket?

Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den...

Boktips for ungdomstrinnet: En lettlest bok med litterære kvaliteter

"En gang" av Morris Gleizman engasjerte elever på ungdomstrinnet som hadde lite erfaring med å lese litteratur. Den gir ...

Video: Lesing er å skape engasjement

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me n...

Video: Lesing er å utvikle språket

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Video: Lesing er å kunne avkode ukjente ord og forstå illustrasjonar

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Korleis avkode ukjente ord og forstå illustrasjonar

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Bruk nynorske teikneseriar i undervisninga!

Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikke...

Undervisningsoplegg: Tenkeskriving om favorittsjokoladen

Et undervisningsopplegg der elevene får praktisk øvelse i og kunnskap om å skrive for å lære.

Slik kan elevene øve på skildringer

Poenget med denne oppgaven er at elevene skal bli bevisste på å skildre med et variert språk og at de skal se hvor ulike...

To undervisningstips med sakprosatekstar

Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsoppl...

Hvordan gjennomføre litterære samtaler

Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.

Fagspesifikk norskundervisning

Hvordan arbeide fagspesifikt i norsk etter literacy-reformen?

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Språkløyper – Gratis skolebasert kompetanseutvikling om språk, lesing og skriving i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Jobb sammen i kollegiet med gratis kompetanseutviklingspakker utviklet av Lesesenteret og Skrivesenteret. Språkløyper er...

Hefte: Gutter og lesing

"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenne...

Prøvemateriell: Regnefaktaprøven

Å mestre de fire regneartene er sentralt for de fleste områdene i matematikken. Regning er også en grunnleggende ferdigh...

Slik får du engasjerte elever

Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.

Nettsted for skolebibliotekarer om informasjonskompetanse

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.

Rollekort

Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres...

Flere veier til muntlig aktivitet

Å kunne uttrykke seg muntlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene.

Sokratisk seminar

Et eksempel på en måte å organisere litteratursamtalen i klasserommet.

Å lese en fagtekst

En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle ...

Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs

Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilge...

Undring, utforskning og refleksjon i KRLE og RE

Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle...

Hefte: Lesing er...

Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift ...

Hefte: Lesing på skjerm

Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke ...

Hefte: Lesing i skolebiblioteket

Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utv...

Prøvemateriell: Regnefaktaprøven

Å mestre de fire regneartene er sentralt for de fleste områdene i matematikken. Regning er også en grunnleggende ferdigh...