Hvor mye av ansvaret for prøvene er vi villige til å gi over til maskinene? Og hva skjer med elevenes tanker og oppfatning om læring hvis det er kunstig intelligens som både lager og retter prøvene?

Kunstig intelligens og prøver passer nesten for godt sammen. Av og til blir det litt skummelt, sier førsteamanuensis Arild Michel Bakken ved Lesesenteret, UiS.
I fjor kom ChatGPT med et brak, også i skolen, og det var som tusen diskusjoner eksploderte på en gang i alle kanaler – også blant lærere. Hvordan kan man bruke kunstig intelligens i klasserommet? Er det venn eller fiende? Hva skjer med lesingen og skrivingen? Med læringen? Med læreren?
Og for Bakken og forskerkollegaene hans var et hovedspørsmål: Hva med prøvene?
Teknologi kan gi nye muligheter …
Å være leseforsker i 2023 handler i stor grad om å forstå teknologi. KI og prøver har forskerne ved Lesesenteret jobbet med lenge før ChatGPT var på alles lepper.
– Det hårete målet vårt er at elevene skal lære, bli motiverte og oppleve mestring mens de blir vurdert, forteller Bente Rigmor Walgermo, som er ekspert på motivasjon og en del av prøvegruppa ved Lesesenteret.
– Dette står det i vurderingsforskriften at prøvene skal gjøre, men de færreste prøvene oppfyller disse kravene i dag.
Prøveutviklerne ved Lesesenteret har derfor lenge vært opptatt av at teknologien kan være med på å lage prøver som er både mer presise, mer effektive og mer motiverende for elevene. Og fordelene med kunstig intelligens i prøveutvikling er mange. Bakken og Walgermo forteller om algoritmer som på ulike måter kan tilpasse seg elevenes nivå, og derfor gi en god prøveopplevelse for alle elever.
Og på lignende måte som Netflix eller Amazon tipser deg om serier eller bøker du kanskje vil like, basert på hva du har sett eller kjøpt før, kan kanskje fremtidens leseprøver velge ut tekster som er tilpasset interessene til den enkelte eleven som skal ta prøven.
… og dilemmaer
Samtidig er det ikke tvil om at møtet mellom mennesker og maskin byr på store dilemmaer og utfordringer, også når det gjelder prøver.
– Rent teknisk går det for eksempel an at kunstig intelligens brukes til å vurdere tekstene elevene skriver på skolen. Men å lese og skrive handler jo om kommunikasjon mellom mennesker. Hva skjer med elevenes forhold til læring hvis de ikke skriver til et menneske? Man kan nesten si at vi da oppdrar elevene til å godta meningsløshet. For ikke å snakke om den menneskelige omsorgen som forsvinner hvis læreren ikke lenger vurderer teksten, men overlater det til maskinen.
Faren er jo hvis vi oppdrar elevene til å godta meningsløshet.
På lignende måte er det mulig å la kunstig intelligens utvikle store prøvesett, forteller Walgermo.
– Blant annet forsker Duolingo på å lage språkprøver, basert på kunstig intelligens. Men man kan jo spørre seg om elevene kommer til å gidde å engasjere seg hvis det ikke har vært et menneske involvert i prøven – hvis de på sett og vis bare kommuniserer med en maskin?
Den optimale miksen mellom menneske og maskin
De to prøveutviklerne ved Lesesenteret jobber daglig med problemstillinger i skjæringspunktet mennesker og teknologi. Nå tar de diskusjonen videre med statssekretær Kjetil Vevle (Ap) på Arendalsuka. De håper lærere, teknologiinteresserte og andre som er interesserte i kunstig intelligens og utdanning tar turen for å høre mer om hvilke dilemmaer og utfordringer som både prøveutviklere og skolefolk står overfor.
– Det store spørsmålet er jo hva som er den optimale miksen mellom menneske og maskin, sier Bakken.
Tekst: Elisabeth Rongved
Møt oss i Arendal!
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret inviterer til felles arrangement i Stavanger kommunes telt, ytterst på Langbrygga, Arendal. 14.30: Er det plass til sosial og emosjonell kompetanse i skolen? Paneldebatt v/ Læringsmiljøsenteret. 14.45: Pause med musikalsk innslag og forfriskninger 15.15: Nedgang i leseferdighetene til norske tiåringer - hva gjør vi? Paneldebatt v/ Lesesenteret Arrangementene er separate, så kom gjerne på ett, eller bli med oss fra start til slutt!
15.15: Kan kunstig intelligens gi bedre vurdering av lesing? Samtale om lesing og vurdering ved forskere fra Lesesenteret og statssekretær fra Kunnskapsdepartementet Kjetil Vevle. Sted: Stavanger kommunes telt, ytterst på Langbrygga, Arendal
Les mer fra Lesesenteret:
Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...
Lesesenteret-forsker ga innspill til regjeringens digitaliseringsstrategi
Professor Anne Mangen var en av dem som ga innspill til statsminister Erna Solberg og regjeringens digitaliseringsutvalg...
Blogg: Slik kan du bruke dataspill i skolen
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lær...
Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Hvordan påvirkes ungdom av media- og nettbruk?
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Arti...
Full uttelling for barnehageforskningen ved UiS
Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har god grunn til å juble om dagen. Enda et forskningsprosjekt har fått ...
Suksess for SPrELL-prosjektet i Forskingsrådet
Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å...
Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Maryanne Wolf: Hvordan ivareta dybdelesing i en digital verden
Den internasjonalt anerkjente forskeren Maryanne Wolf deler sine synspunkter på temaet dybdelesing, såkalt deep reading.
Å lese og tolke tegn og symboler i estetiske fag
I de estetiske fagene møter elevene på multimodale tekster, og må kunne lese og tolke tegn og symboler.
Blogg: Stener kan ikke flyve: Om digitalisering av skolen
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller e...
Slik lykkes du med leseapper
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...
Lydbok som redskap for læring
Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...
Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Egen PC til hver elev kan gi nye muligheter i undervisningen
Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det e...
Digital literacy og multimodale praksiser hos barn
Forskere ved Lesesenteret er involvert i internasjonal forskning på hvordan digitalisering former utviklingen av literac...
Blogg: Gode råd for høytlesing – via skjermen
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Digitale verktøy i barnehagen gir muligheter, men det må være en tanke bak bruken
Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?
Dårlige e-bøker går ut over barna
Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske spr...
Bør dere lese papirbøker eller bok-apper i barnehagen?
Det kommer an på hva som er formålet med lesingen, mener forskere fra Lesesenteret.
Lag en plan for nettbrettlesing i barnehagen
Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.
Digitale verktøy og lesing i barnehagen
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Dataspel i undervisinga
Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til...
Ivrige boklesere er best på skjermlesing
Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.
Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...
Barna og barnehagelærerne vil bruke digitale bildebøker på ulike måter
Appene byr på mye moro, men gir også store utfordringer.
Hefte: Lesing på skjerm
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke ...
Slik lykkes du med leseapper
Digitale lesespill selges ofte inn som motiverende, engasjerende og lærerike. Men lesespill er ingen mirakelløsning. Hvi...
Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen?
Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med...