Kunstig intelligens kan både lage og rette elevenes prøver – men er det det vi vil?

Kunstig intelligens og prøver passer nesten for godt sammen. Av og til blir det litt skummelt, sier førsteamanuensis Arild Michel Bakken ved Lesesenteret, UiS.

I fjor kom ChatGPT med et brak, også i skolen, og det var som tusen diskusjoner eksploderte på en gang i alle kanaler – også blant lærere. Hvordan kan man bruke kunstig intelligens i klasserommet? Er det venn eller fiende? Hva skjer med lesingen og skrivingen? Med læringen? Med læreren?

Og for Bakken og forskerkollegaene hans var et hovedspørsmål: Hva med prøvene?

Teknologi kan gi nye muligheter …

Å være leseforsker i 2023 handler i stor grad om å forstå teknologi. KI og prøver har forskerne ved Lesesenteret jobbet med lenge før ChatGPT var på alles lepper.
– Det hårete målet vårt er at elevene skal lære, bli motiverte og oppleve mestring mens de blir vurdert, forteller Bente Rigmor Walgermo, som er ekspert på motivasjon og en del av prøvegruppa ved Lesesenteret.

– Dette står det i vurderingsforskriften at prøvene skal gjøre, men de færreste prøvene oppfyller disse kravene i dag.

Prøveutviklerne ved Lesesenteret har derfor lenge vært opptatt av at teknologien kan være med på å lage prøver som er både mer presise, mer effektive og mer motiverende for elevene. Og fordelene med kunstig intelligens i prøveutvikling er mange. Bakken og Walgermo forteller om algoritmer som på ulike måter kan tilpasse seg elevenes nivå, og derfor gi en god prøveopplevelse for alle elever.

Og på lignende måte som Netflix eller Amazon tipser deg om serier eller bøker du kanskje vil like, basert på hva du har sett eller kjøpt før, kan kanskje fremtidens leseprøver velge ut tekster som er tilpasset interessene til den enkelte eleven som skal ta prøven. 

… og dilemmaer

Samtidig er det ikke tvil om at møtet mellom mennesker og maskin byr på store dilemmaer og utfordringer, også når det gjelder prøver.

– Rent teknisk går det for eksempel an at kunstig intelligens brukes til å vurdere tekstene elevene skriver på skolen. Men å lese og skrive handler jo om kommunikasjon mellom mennesker. Hva skjer med elevenes forhold til læring hvis de ikke skriver til et menneske? Man kan nesten si at vi da oppdrar elevene til å godta meningsløshet. For ikke å snakke om den menneskelige omsorgen som forsvinner hvis læreren ikke lenger vurderer teksten, men overlater det til maskinen.

Faren er jo hvis vi oppdrar elevene til å godta meningsløshet.

På lignende måte er det mulig å la kunstig intelligens utvikle store prøvesett, forteller Walgermo.
– Blant annet forsker Duolingo på å lage språkprøver, basert på kunstig intelligens. Men man kan jo spørre seg om elevene kommer til å gidde å engasjere seg hvis det ikke har vært et menneske involvert i prøven – hvis de på sett og vis bare kommuniserer med en maskin?

Den optimale miksen mellom menneske og maskin

De to prøveutviklerne ved Lesesenteret jobber daglig med problemstillinger i skjæringspunktet mennesker og teknologi. Nå tar de diskusjonen videre med statssekretær Kjetil Vevle (Ap) på Arendalsuka. De håper lærere, teknologiinteresserte og andre som er interesserte i kunstig intelligens og utdanning tar turen for å høre mer om hvilke dilemmaer og utfordringer som både prøveutviklere og skolefolk står overfor.

– Det store spørsmålet er jo hva som er den optimale miksen mellom menneske og maskin, sier Bakken. 

Tekst: Elisabeth Rongved