Hopp til hovedinnhold

Lese- og skriveferdigheter – en forutsetning for demokrati!

FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen, skriver senterleder ved Lesesenteret, Kjersti Lundetræ.

Publisert: Endret:

fire barn leser bøker ved bord
Av Kjersti Lundetræ, professor og senterleder, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger. (Illustrasjonsfoto:: Getty)

I mange år på rad har FN kåret Norge som verdens beste land å bo. Vi lever lenge, har god helse og utdanning og høy levestandard. Vi er på mange måter utrolig privilegerte. Uavhengig av sosial bakgrunn, får alle barn gå på en tilnærmet like god offentlig grunnskole i nærmiljøet sitt de første ti årene av skolegangen. En sterk offentlig skole har bidratt til å gi oss et sterkt demokrati og en voksenbefolkning som ligger i verdenstoppen når det gjelder leseferdighet.

En befolkning med gode leseferdigheter har de beste forutsetninger for å ta utdanning, tilegne seg kunnskap, ta vare på helsen, engasjere seg i kultur, samfunnsliv og politikk og bidra til en god utvikling av samfunnet. Kanskje tar vi det for gitt at både barn, unge og voksne kan lese og skrive, for ingen av oss som lever i dag kan huske at skolen en gang var forbeholdt noen få, privilegerte gutter fra overklassen. Norge var faktisk et av de første landene i verden som innførte allmenn skoleplikt. Fra 1736 måtte alle konfirmere seg for å ha rett til å gifte seg eller ta lønnet arbeid. Dermed ble det innført en skole for alle med fagene religion og lesing. Ironisk nok gav denne etter vår tids normers lite demokratiske ordning med obligatorisk konfirmasjon, bedre forutsetninger for demokrati og bedring av levekår, fordi en langt større andel av befolkningen ble selvstendiggjort og kunne lese seg til informasjon og kunnskap.

I vår privilegerte del av verden er ikke utfordringen for demokratiet først og fremst om befolkningen kan lese eller ikke, men i hvilken grad vi har en kritisk tilnærming til tekstene vi leser.

I vår del av verden er det fort gjort å ta både leseferdigheter og demokrati for gitt fordi det er et resultat av en positiv samfunnsutvikling som har pågått over flere århundrer. Men store deler av verden har de samme utfordringene som vi hadde før vi fikk en god skole for alle. FN anslår at 773 millioner unge og voksne mangler helt grunnleggende leseferdigheter og at to tredjedeler av dem er kvinner. Dette vanskeliggjør muligheten til å få jobb, sikre barn helsehjelp og riktig ernæring og en god samfunnsutvikling. 8. september 1946 opprettet FN den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter for å minne verdenssamfunnet om at lese- og skriveferdigheter er en menneskerett, sammen med retten til utdanning. Det er en menneskerett fordi det er en forutsetning for demokrati, utdanning, et godt helsevesen og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

I vår privilegerte del av verden er ikke utfordringen for demokratiet først og fremst om befolkningen kan lese eller ikke, men i hvilken grad vi har en kritisk tilnærming til tekstene vi leser. I takt med utbredelsen av sosiale medier og andre ikke-redaktørstyrte medier, er kanskje leseundervisning og kritisk tekstkompetanse viktigere enn noen gang. Både pandemien, det amerikanske valget og utviklingen i Russland illustrerer at det ikke er nok å kunne lese med flyt og leve seg inn i teksten eller å ha gode strategier for å lære. Gode lesere er kritiske lesere som stiller spørsmål til teksten og forfatteren. – Kan vi stole på dette? – Stemmer det? – Kan forfatteren dokumentere påstandene sine? – Er de etterprøvbare? – Har forfatteren en skjult agenda?

Mange, både unge og voksne, bruker mye tid på å lese tekster på Facebook og andre sosiale medier, der algoritmene gir oss mer av det vi liker og interesserer oss for og leder oss til andre med samme meninger og holdninger som oss selv. I essayet Ekko skriver Lena Lindgren om hvordan algoritmer og Big Tech virker på oss mennesker og hvordan de skaper ekkokamre, demonisering av meningsmotstandere og polarisering, i tillegg til dårlige selvbilder og usunne kroppsideal. Slik står vi i fare for å ende opp med «alternative fakta» og forvrengte bilder av virkeligheten. FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter minner oss om at lese- og skriveferdigheter er en menneskerett og FNs medlemsland har forpliktet seg til et mål om at innen 2030 skal all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lære å lese, skrive og regne. Dagen er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen.

Publisert i anledning FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet 08.09.2022.

Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Lesesenteret

Her finner du våre ressurser