Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2026

Bakgrunnsinformasjon, personvern og databehandling

PIRLS-undersøkelsen gjennomføres våren 2026.

Her finner du personvernerklæringen som gjelder for PIRLS-undersøkelsen 2026.

Her finner du personvernerklæringen på engelsk.

Resultater fra forrige PIRLS-undersøkelse

Resultatene fra undersøkelsen i 2021 viste at med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til PIRLS-runden i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, UiS. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.  

Elevene har lavere interesse for lesing enn før

PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.

Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.

– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Kjønnsforskjellene er mindre

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.

Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 21 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.

Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
- Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.

For å lese mer om resultatene, besøk PIRLS 2021-nettsiden.