Ved Våland skole ble boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte brukt som et utgangspunkt for diskusjon i grupper og individuell refleksjon.
Presentasjon av boken
Dyrenes skjønnhet av Kristin Roskifte handler om en dyrehage hvor dyra en dag kommer over et moteblad. Når de begynner å lese skjønnhetssidene, forstår de at de må forandre seg. Elefanten ser at hun har for mange rynker, pandaen vil gjerne bli kvitt sine mørke flekker under øynene og slangen oppdager at slangeskinn ikke lenger er moderne. Dyra anstrenger seg for å møte moteidealene de har lest om, men det er ikke enkelt.
Boka i bruk
Lesing og diskusjon
Vi startet med å lese boka høyt, og brukte dokumentarkamera slik at alle så oppslagene. Vi brukte litt tid på å se på illustrasjonene i boka. Da vi hadde lest boka, stanset vi ved det siste oppslaget med illustrasjon over byen. Etter hvert oppdaget elevene at det handlet veldig mye om utseende og klær. Vi fikk en god diskusjon om hva vi faktisk har i en by og hva vi som mennesker er opptatt av. Plutselig oppdaget en av elevene at menneskene i denne byen sammenlignes med dyrene i dyrehagen. For eksempel har en person på seg bukser med slangemønster, mens en annen er kledd i rosa. Slik blir de morsomme historiene om dyrene overført til mennesker, og tematikken rundt skjønnhetsidealer får en dypere mening.
Refleksjon med utgangspunkt i tekst
Neste time brukte vi til refleksjon med utgangspunkt i boka. Elevene fikk utdelt skjemaet «Tekst til tekst», som de jobbet med i grupper, og «Tekst til meg selv», som de jobbet med individuelt. Her skulle elevene reflektere over hvordan boka relaterte seg til ting i deres egne liv, både ting de hadde opplevd selv og tekster de hadde lest.
Erfaringer
I starten av diskusjonen var elevene veldig klar over hva de burde svare og kom med «korrekte» svar. Etter hvert som vi kom utover i diskusjonen, kom flere av deres «egentlige» meninger fram. De hadde meninger om hvordan man skal kle seg, og om det var greit å bruke sminke og hvilke klesmerker som er greie å bruke.
Det var da vi hadde studert og diskutert oppsalget med byen lenge, at elevene oppdaget at menneskene i byen hadde de samme frisyrene og mønstrene på klærne som dyra hadde prøvd å bli kvitt. Da fikk vi en diskusjon om hvordan mennesker egentlig er. Før det hadde de ikke sett sammenhengen mellom dyrene og menneskene. Da var det lettere å diskutere hvordan dette angår oss og hvem som egentlig bestemmer hva vi skal ha på oss.
Utfyllingen av skjemaene hadde til hensikt å få elevene til å bevege seg ut av selve handlingen og trekke tråder til både opplevelser og andre tekster. I ettertid ser jeg at skjemaene med fordel kunne vært utgangspunkt for nye samtaler, gjerne i grupper. Det finnes tre ulike skjemaer. I dette opplegget var det mest hensiktsmessig å bruke kun to av skjemaene «Tekst til tekst» og «Tekst til med selv».
Delt av Hilde Papatzacos, Våland skole
