Undervisningsopplegg: Klassen holder skolevalg - om det representative demokratiet

Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", hvor elevene i klassen avholder skolevalg.

Published Sist oppdatert

Illustrasjon av en rekke personer som står i kø for å putte stemmeseddel i en valgurne

Dette er et undervisningsopplegg som lar elevene i klassen selv arrangere og avholde skolevalg. En eller flere av klassene i Demokrati i praksis på skolen står for hele arrangementet. Undervisningsgrunnlaget er bl.a. filmen Til Ungdommen, som også brukes som utgangspunkt for enkelte andre av undervisningsressursene her.

Undervisningsoppleggets hovedgrep er å la elevene selv, i samarbeid med lærer(e) få planlegge og gjennomføre et lokalt skolevalg, for siden å formidle valgresultatet til resten av skolen. Det representative og indirekte demokratiet er selve kjernen i det norske demokratiet, hvor politikerne representerer deg og meg. Skolevalg gir muligheter til kjennskap med hvordan demokratiet fungerer i praksis, og til å bruke prosessen til debatter, diskusjoner, research og andre læringsformål.

Nedenunder finnes forslag til en måte å gå fram på, men det viktigste med dette undervisningsopplegget er at elevene selv finner ut hvordan de vil avholde skolevalg, og hva de skal gjøre for at alle elevene får et greit vurderingsgrunnlag for sine valg. Opplegget krever at skoleledelse engasjerer seg og samarbeider med elevene for å få valgkabalen til å gå opp.

Å arrangere lokalskolevalg gir uvurderlig mulighet til å forstå den demokratiske prosessen. Når elevene skal videre inn på vgs vil de få lov til å delta i reelle skolevalg som synkroniseres og formidles nasjonalt. I 2013 skal skolevalgene (til stortingsvalget) på vgs avholdes i perioden 26. aug til 3. sept., med selve valget enten 2 eller 3. september. Lokalt skolevalg på ungdomsskolen kan med fordel avholdes enten seinere på høstsemesteret, eller kanskje best mot slutten av skoleåret, som en slags oppsummerende demokratihendelse i faget og på skolen.

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). Å arrangere skolevalg kombinerer alle disse læringsmåtene, og gir fort gode anledninger for mange andre fag til å bruke prosessen til læringsformål.

Undervisningsopplegget steg for steg:

Forberedelse, førlesing: Se filmen Til Ungdommen sammen. Varighet ca 1 t 48 min. For dette undervisningsopplegget er det fint om hele skolen gis anledning til å se filmen, i regi av Demokrati i praksis-klassen. Læreren bør på forhånd ha orientert seg litt om hvor elevene skal begynne å lete etter den informasjon de trenger for å kunne arrangere skolevalg og hva det innebærer av utfordringer for klassen og skolen.

Elevene skal lage en prosjekt- og tidsplan sammen for å avholde skolevalg. Denne må iallefall inneholde følgende element: Når skal skolevalget foregå? Hvordan arrangere dette i praksis? Hvem skal gjøre hva? Hvem skal lage materiell, hvordan?

Hvordan skal elevene få mulighet til å vurdere partiene - gjennom å arrangere skolevalgsdebatt på skolen og/eller gjennom å tilgjengeliggjøre kunnskap om de forskjellige partistandpunkt med relevans for barn og ungdom? Hvem skal lede debatten? Hvem teller opp stemmene når? Skal det være valgmåling ifm. skoledebatt? Planen forelegges til slutt skoleledelse av elevene selv, som selv velger hvem som skal stå for presentasjonen, evnt. i samråd med lærer.

Elevene bør avholde en skolevalgsdebatt, om skoleledelse tillater dette. Før elevene kontakter ungdomspolitikere og finner en debattleder, må elevene selv finne ut hvilke saker og spørsmål politikerne skal inviteres til å snakke om på vegne av sine partier. Det bør være saker med relevans for elevene, for barn og unge, med tema som de unge antas å være spesielt opptatt av i forhold til samfunn, fremtid, skole, arbeid og fritid. Én av sakene kunne være om stemmerettsalder bør senkes i Norge, for å engasjere flere unge til deltagelse i politikk og samfunn.

Elevene skal så selv ta kontakt med ungdomspolitikere som representerer de forskjellige partiene som stiller liste lokalt, og invitere disse til å legge frem sine syn på de sakene som elevene anser som de viktigste å svar på i forbindelse med skolevalget. Det vil si saker med relevans for elevene selv, der de bor. Dette krever at tidspunkt og saker er bestemt før man tar kontakt. Elevene utformer selv epostene som sendes ut, og tar selv kontakt per telefon som oppfølging.

Elevene avholder skoledebatt med lokale ungdomspolitikere. God debattleldelse er viktig og må være godt planlagt (se tips nedenunder). Elevene bør ha forberedt seg godt med gjennomtenkte spørsmål til de enkelte representantene. Det er mulig å bruke dette arrangementet også til en liten valgmåling i etterkant, om ressursene strekker til. Elevene kan i samråd med lærer diskutere hvordan dette enklest og best mulig kan gjøres. En eventuell valgmåling publiseres på skolens hjemmeside av skolens administrasjon.

Elevene arrangerer selve valgdagen. I samråd med skoleledelse velges stemmelokaler og presentasjon av stemmemateriell (en del av planen i punkt B). Utvalgte lærere eller representanter fra FAU kan fungere som valgbemanning med oppsyn om at valget går korrekt for seg. Stemmeurnene sikres etterpå for korrekt opptelling.

Etteraktivitet og etterlesing: Elevene teller opp alle stemmene under gjennomtenkt oppsyn og lager et valgbarometer som viser stemmegivingen. Klassen skriver sammen en kort kommentar / ingress om valget, som følger barometeret, og som så legges ut på skolens hjemmeside. Valgresultatet og det representative demokratiet diskuteres i klassen. Valgresultatet med kommentarer bør også sendes til lokalavisa eller andre lokale medier for en plass i den lokale offentligheten.

Anbefalt litteratur og noen lenker:

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Kari Anne Moe, Ingrid Dokka og Sant & Usant Dokumentarfilm

Flere ressurser fra Lesesenteret:

Tekstnær lesing: Lesing av komplekse tekstar

Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med t...

Lydbok som redskap for læring

Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing...

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Hvordan påvirkes ungdom av media- og nettbruk?

Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Arti...

Praktisk arbeid med lesing og tekst

Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing

Et undervisningsopplegg om Grunnloven, 17. mai, valg og demokrati

Målet for dette undervisningsopplegget til "Demokrati i praksis" er at elevene gjennom involvering skal lære om Grunnlov...

Læringsstrategier i flere fag

Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.

To undervisningstips med sakprosatekstar

Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsoppl...

Hefte: Gutter og lesing

"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenne...

Hefte: Læringsstrategier i flere fag

Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Slik får du engasjerte elever

Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.

Nettsted for skolebibliotekarer om informasjonskompetanse

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.

Rollekort

Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres...

Å vere i boka

Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet...

Å lese en fagtekst

En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle ...

Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs

Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilge...

God leseopplæring med gode (lese)lærarar

Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det d...

Digitale verktøy i lese- og skrivearbeidet

Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsro...

Hefte: Lesing er...

Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift ...

Hefte: Lesing på skjerm

Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke ...

Hefte: Lesing i skolebiblioteket

Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utv...

Hefte: Fagbok i bruk

Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har s...

Hefte: Perlejakten - På sporet av gode leseprosjekter i skolen

Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal e...

God leseplanlegging

Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplan...

Leseplanleggeren

Leseplanleggeren gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene.