Opplegget skisserer strategisk læring av nytt fagstoff. Det bruker lesestrategier, begrepstrening, felleslesing og oppgaveløsing. Arbeidsperioden avsluttes med fagprøve (ikke vedlagt) og elev-evaluering av metoden (vedlagt). Tidsbruk: 9 skoletimer over 3 tre uker. Utgangspunktet er læreboka "Kosmos 10" og delkapitlet "Der kulturer møtes", men opplegget kan overføres til andre tema og fag.
Undervisningsopplegg i samfunnsfag: Innvandring og det flerkulturelle Norge. Kosmos 10: Der kulturer møtes.
Elevgrunnlag:12 elever med variert bakgrunn og varierende forutsetninger.
Organisering/tidsramme:1 x 45 minutter, og 2 x 45 minutter, fordelt over 3 uker = 9 skoletimer.
Fag/lærestoff: Samfunnsfag
Gjennomføring av/plan for opplegget:
1. Felles start, førlesingsfasen
a. Gjennomgang/førlesing av kapitlet etter BISON-metoden
b. Klargjøring av mål med arbeidet
c. Oversikt over oppgaver og aktiviteter
2. Gjennomføring, lesefasen
a. Felles lesing i stor gruppe, samtaler og ordforklaringer undervegs som skrives på tavla, variert med:
b. Parlesing med gjenfortelling
c. Arbeid med oppgaver, lekse og gjennomgang av disse i fellesskap
3. Repetisjon/prøve/evaluering, etterlesingsfasen
a. Pararbeid, der elevene laget oppgaver til hverandre, muntlig aktivitet
b. Gjennomføring av prøve, etterfulgt av gjennomgang, samt kort muntlig og skriftlig tilbakemelding til hver enkelt elev
c. Evaluering individuelt vha. evalueringsskjema
Egne kommentarer/vurdering:
Jeg ønska i denne perioden først og fremst å arbeide med elevenes begrepsforståelse, og valgte derfor å arbeide med det som fokus/mål. I det arbeidet valgte jeg å bruke ulike tilnærminger: BISON-metoden, felles gjennomgang m/ordforklaringer, parlesing, arbeid med utvalgte oppgaver og aktiviteter, repetisjon som pararbeid, prøve og til slutt evaluering.
BISON-metoden oppleves av de sterkeste elevene som ”barnslig”, men har klare fordeler for de svakeste.
Felles gjennomgang/lesing med stopp for å forklare/diskutere nye begrep undervegs er en god metode. De sterkeste elevene synes også dette blir kjedelig og barnslig, mens elevene på mellom- og lavere nivå profiterer på en slik, ganske lærerstyrt, aktivitet. Den er tidkrevende, og kan ikke brukes hele tida.
Parlesing, styrt med at elevene skulle forklare nye ord og begrep for hverandre, fungerte relativt bra. Denne elevgruppa er imidlertid ikke vant til denne arbeidsformen, og som i ethvert ”løsere” opplegg var det enkeltelever som ikke tok innover seg hva som var målet med arbeidsmetoden.
Å arbeide med utvalgte oppgaver som lekse, etterfulgt av gjennomgang av oppgavene, er ikke på noen måte nyskapende, men gir absolutt mulighet for god læring av stoffet (”overlæring”).
Som repetisjonsaktivitet ble elevene plassert i lærerstyrte par, denne gang med en sterkere og en svakere elev i hvert par. Oppgaven gikk ut på at de først fikk bruke 25 minutter på å lage minst to spørsmål fra hver side i kapitlet. Deretter skulle de spørre hverandre, og gjennomgå svara muntlig til hverandre. Denne økta ble svært vellykka, og ga god repetisjon for alle.
Kapittelprøven var utforma slik at elevene skulle forklare ord og begrep fra hele kapitlet, og gi eksempler som viste at de hadde full forståelse for orda. Den ble i etterkant vurdert, og gjennomgått i fellesskap, samt med individuell tilbakemelding til hver enkelt.
Til slutt ble elevene bedt om å evaluere hele læringsprosessen på et skjema som ble samla inn. Tilbakemeldingene tyda på at elevene syntes disse metodene fungerte bra. Noen av elevene synes de lærer best om de får arbeide individuelt, mens et par av de sterkeste jentene etterspør enda mer diskusjon og muntlig aktivitet.
Egen vurdering av dette opplegget:
Jeg synes sjøl opplegget fungerte ganske bra. Jeg var mer bevisst hvilke mål jeg hadde med undervisninga, og la opp aktiviteter og metoder ut fra det jeg trodde var mest hensiktsmessig ut fra disse måla. Arbeidsmessig er det ikke spesielt mye mer krevende enn andre opplegg, men det krever nok en litt større grad av forberedelse, - som man jo sparer inn i etterkant.
Delt av Ann-Karin Skåle, Sørli skole.
