Undervisningsopplegg om 22. juli 2011 - Demokratiets møte med terror

Introduksjon til læreren:

Dette er et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med deler av terrorens vesen og betydningen for demokratiet, slik vi kjenner det fra nær norsk historie, den 22. juli 2011.

Undervisningsgrunnlaget er filmen Til Ungdommen, som også brukes som utgangspunkt for enkelte andre av undervisningsressursene her. Thomas Hylland Eriksens bok Det som står på spill, er den andre hovedressursen anbefalt i faget Demokrati i praksis, og kan gjerne brukes også inn i dette undervisningsopplegget om 22. juli 2011.

Undervisningsopplegget nedenunder kombinerer filmseing, tekstlesing, YouTube-sang, nettsøk, samtale, diskusjon, brevskriving, m.m. alt etter som i hvor stor grad klassen ønsker å bruke 22. juli for å diskutere hvordan demokratiet fungerer i praksis. Nedenunder finnes sju forslag til mulige elevaktiviteter i et undervisningsopplegg, man kan velge å gjennomføre én eller alle aktivitetene.

Dette undervisningsopplegget kan for så vidt dekke mange andre innganger til demokrati og fellesskap i praksis. Noen stikkord i spørsmålsform, som kan danne grunnlag for samtaler i plenum, debattopplegg eller tenkeskriving: Hva er ekstremisme? Hvorfor kalles Anders Behring Breivik høyreekstrem? Hva er fremmedfrykt? Var Rosetogene en form for demonstrasjon? Hadde Internett betydning for at Anders Behring Breivik og de høyreekstreme fikk utvikle seg? Hva er en informasjonssilo? Synes du at det er viktig om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ei? Hva er humanisme? Kan empati, medfølelse og kjærlighet betegnes som viktige redskap for demokratiet? Trenger demokratiet et uenighetsfellesskap (jf. THEs bok, 2. kap.)? Hva er forskjellen på krig og terror?

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). 


Undervisningsopplegget steg for steg:

1. Forberedelse, førlesing: Se filmen Til Ungdommen sammen. Varighet ca 1 t 48 min.
2. Kan hende finnes det på ditt hjemsted en AUF-er som har vært på Utøya, før, under eller etter Utøya 2011. I så fall ville det, som en oppfølging av filmen, være en god idé å invitere en slik person til klassen for å fortelle om den generelle betydningen av Utøya og ungdomspolitikk for demokratiet, og evnt. om opplevelser fra Utøya 2011. Klassen bruker uansett tid til å snakke om filmen og bearbeide inntrykk. Hva var det sterkeste med filmen? Hva lærte de av den? Hvem identifiserte de seg mest med? Hvorfor?
3. La elevene gå sammen to og to i fem-ti minutter for å være «djevelens advokat». Be dem finne best mulig argumenter for innvandringsfiendtlige holdninger og fremmedfrykt. Klassen lager etterpå i plenum en prioritert liste på tavla med de «beste» argumentene for å være imot innvandring. Diskuter hva slags tiltak mennesker kan tillate seg på vegne av argumentene.
4. Elevene går sammen to og to igjen for å være Johanne (AUF-er i filmen) og demokratiet sin advokat. Be dem komme med forslag til tiltak og ordninger som kan forhindre terror og som sikrer medborgerne et trygt og godt samfunn. Klassen lager etterpå i plenum en prioritert liste på tavla med de «beste» tiltakene og forslagene. Diskuter om de er gjennomførbare i praksis, og om politiske partier ville kunne ha dem i sitt program. (Her kan en følge opp med lesing av s. 68-74 i THEs bok. Kap. heter: «Diskusjonen om avvikerne blant oss».)
5. Forslag til plenumsdiskusjon: Kan det faktisk tenkes at Norge egentlig ikke er et demokrati i spørsmålet om innvandring? slik Breivik mente (og enkelte andre også mener), men styres av en politisk elite som nekter å etterkomme folkets krav om mer stengte grenser og strengere krav til innvandrere? Om det var slik: Er det i så fall greit å bruke udemokratiske virkemidler for å få til en kursendring? Hvilke virkemidler skal i så fall være lov?
6. Se YouTube-videoen med Herborg Kråkeviks sang «Til ungdommen», av Nordahl Grieg (3.19), evnt. les teksten i tillegg. Les første kapittel i boka til Hylland Eriksen (1,5 side). Diskuter i plenum om elevene identifiserer seg med budskapet om at alle mennesker har ansvaret for fremtiden - også elevene selv? Og om det vil kunne være mulig å velge bort krig og vold i fremtiden bare gjennom den enkeltes gode handlinger?
7. Finn ut hva «Tidskapselen Til Ungdommen», som foregikk høsten 2012, er for noe? Etterpå: Skriv et brev til fremtiden om dine tanker om 22. juli og hva som skjedde med Norge, og litt om hva du mener Norge bør være i fremtiden, når du blir voksen og kanskje har egne barn.
8. Etteraktivitet og etterlesing: De som vil - eller læreren plukker ut noen bidrag - leser sine brev høyt. Deretter samles alle brevene sammen og legges i en tidskapsel, som sendes videre til neste års elever i faget Demokrati i praksis.

Anbefalt litteratur og noen lenker:

• Til Ungdommen (film)
• Studieark til filmen
• Thomas Hylland Eriksen: Det som står på spill
• Tidskapselen Til Ungdommen
• 11 dikt om 22 juli (nettside)
• Blogg fra en overlevende
• Linnea Myhre: Evig søndag (boktips)
• Nordahl Grieg, «Til ungdommen» (YouTube-video med Herborg Kråkeviks versjon)

Det fins mange viktige tekster og taler ute på Internett som det videre er lett å bruke inn i undervisningsopplegget, f.eks.:

• En av Fjordmanns tekster eller et kort utdrag fra ABBs manifest kan godt brukes til å få frem deres innvandringsfiendtlige poeng.
• Utdrag fra Statsministerens eller Kronprinsens taler i etterkant av 22. juli 2011 kan godt brukes til å få frem betydningen av tale og samtale for følelsen av samfunn og fellesskap.
• Nordahl Griegs «Til ungdommen» er et dikt mange kjenner fra konfirmasjonssammenheng, både i fra kirke og samfunnshus. Diktet er tonesatt mange ganger, og fikk nærmest status som nasjonalsang etter 22. juli 2011. Det sier mye om krigens ødeleggende kraft, og om hva et humant samfunn kan oppstå fra. (Brukt her.) Nordahl Grieg ble selv skutt ned over Berlin under andre verdenskrig, etter å ha vervet seg på de alliertes side.
   

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Thomas Hylland Eriksen, Kari Anne Moe, Ingrid Dokka og Sant & Usant Dokumentarfilm.