Under Stavanger domkirke leter arkeologer etter spor av de som bodde her før oss. Ei tann, en bit av ei kiste, en liten bit tekstil med hår på skal gi noen svar, og kanskje også flere spørsmål.
Saken ble publisert på forskning.no 01.06.2018
Arkeologene Sean D. Denham og Theo Bell Gil fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger undersøkte sist uke en jordprofil som ligger åpen og synlig ved fundamentene til domkirken, under selve kirkerommet. Her er det mulig å se rester av både mennesker, kistedeler og klær, og arkeologene ønsker å finne ut hvor gammelt dette er.
Allerede på slutten av 60-tallet gjorde arkeologene funn som påviste en kristen gravplass på stedet før domkirken ble bygget på begynnelsen av 1100-talet. Og det er utstrekningen av denne gravplassen, og også hvor lenge den kan ha vært i bruk, som arkeologene i dag er nysgjerrige på.
Det er også spor etter en bygning som er eldre enn domkirken som har stått der domkirken står nå, som arkeologene kunne tenke seg å få vite mer om.
Ei tann, klær og kister
I løpet av ei uke har Sean D. Denham og Theo Bell Gil gjort ulike målinger, de har tatt prøver av kister, de har funnet ei tann, noe deler av skjeletter og også tekstiler som kan ha vært brukt av folk som levde i Stavanger for over 1000 år siden. Disse sendes nå til et laboratorium som kan finne alderen på det som blir tatt ut.
– Det tar nok et par måneder før vi har svar på prøvene, sier Denham, som syns det har vært spennende å få muligheten til å gjøre denne undersøkelsen under domkirken i Stavanger.
Med prøver fra skjelett kan Sean D. Denham, som er osteorarkeolog og ekspert på bein, blant annet finne ut hvilke sykdommer folk hadde i Stavanger i middelalderen, hva de spiste og hvor gamle de ble. For hvordan var egentlig livet i Stavanger i middelalderen? Det er mye som er uutforsket når det gjelder denne tidsperioden i Stavanger, og det ønsker forskere ved Arkeologisk museum å gjøre noe med.
Ønsker et større prosjekt
Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Arkeologisk museum har fått tillatelse fra Riksantikvaren til en liten undersøkelse under Stavanger domkirke. Her er det fra før gravd noen sjakter, blant annet for å legge inn elektrisk anlegg. I kanten på disse sjaktene, eller krypkjelleren om du vil, er det altså mulig å se tydelige spor etter både kister og folk.
Vanligvis skjer arkeologiske utgravinger fordi noen for eksempel skal bygge en vei, boliger eller utnytte et nytt område til næringsformål. Men noen ganger kan arkeologer få tillatelse til å gjøre utgravinger for forskningens skyld, for å finne informasjon om fortidens mennesker. Målet med undersøkelsen som er gjort under Stavanger domkirke, er å få informasjon som kan være med på å gi støtte til en søknad om en mer omfattende arkeologisk forskningsutgravning – hvor arkeologene ønsker å åpne gulvet i en liten del av domkirken for å se om de finner sport av uberørte skjeletter og annet materiale. Denne undersøkelsen vil være knyttet opp mot domkirkens 900-årsjubileum i 2025.
Utgraving på 60-tallet
Allerede i 1967 og 1968 fant arkeologer altså spor etter en kristen gravplass under Stavanger domkirke.
Rester av hele 31 mennesker ble funnet. Og analyser av ti av disse skjelettene viser at de er fra så lang tilbake som 800-tallet, og fram til første del av 1100-tallet e.Kr. Men på grunn av måten skjelettene ble behandlet på for rundt femti år siden, er det vanskelig å stole fullt og helt på disse analysene.
Skjelettene har blitt fraktet fram og tilbake mellom Stavanger og Anatomisk institutt i Oslo, og muligens også blitt sammenblandet med skjelettdeler fra andre norske utgravinger. Siden 70-tallet har skjelettmaterialet vært på museet i Stavanger, og det har vært gjort undersøkelse av disse tidligere. Nå ønsker museet å forske videre med utgangspunkt i dette.
Selv om skjelettene som er analysert til å være fra ca. 800 – 1100 e.Kr mest sannsylig er de som ble gravd fram under Domkirken på slutten av 60-tallet, ønsker arkeologene nå å gjøre analyser som gir sikre svar.
– For å bli helt sikre på hvor gammel gravplassen under Domkirken er, tar vi nå prøver av materialet under domkirken. Da vet vi helt sikkert hvor det er fra, og vi kan stole på resultatene, sier Denham.
Utgravingen som ble gjort på slutten av 60-tallet, ble gjort under den østlige delen av koret i domkirken. De prøvene som nå har blitt tatt er under selve kirkerommet. Derfor kan denne undersøkelsen også gi en pekepinn på hvilken utstrekning den tidlige gravplassen hadde.
Og kanskje også gi gode hint og nye spørsmål, som åpner for en større undersøkelse om et år eller to.
