Hopp til hovedinnhold

Livet etter Storeggatsunamien

Prosjektet tar utgangspunkt i Storeggatsunamien som fant sted for omtrent 8150 år siden, for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og hva som skjedde med samfunnet etter katastrofen.

Publisert: Endret:
Fakta
Prosjekt

The Storegga tsunami c 6150 BC - a wave of destruction or transformative disruption

Leder

Astrid Johanne Nyland astrid.j.nyland@uis.no

FRIPRO

Finansiert av Forskningsrådet. Pr.nr: 302858

Forskere

9

Varighet

2021 - 2024

Samfunnssikkerhet i steinalderen

På høsten, for omtrent 8150 år siden, gikk det et undersjøisk skred utenfor Mørekysten. Dette forårsaket den såkalte Storeggatsunamien som geologer og paleobotanikere har påvist. Bølgen skyllet opp mot 15 meter langs deler av Vestlandskysten. Ettersom datidens samfunn besto av små samfunn med jeger-sanker-fiskere som i hovedsak holdt til ved strendene, forårsaket bølgen trolig massive ødeleggelser, kaos og/eller død. Men hva skjedde deretter?

En tsunami er en katastrofe på det vis at ofte mange liv plutselig går tapt og bosteder ødelegges, men slike katastrofer kan også være starten på noe nytt. Prosjektet tar utgangspunkt i katastrofehendelsen for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og agerte. Startet de på nytt for å bygge et bedre samfunn, eller søkte en seg tilbake til slik det var før – og hvem eller hva bestemte og påvirket slike eventuelle strategier? Kanskje finner vi at kystmenneskers relasjon til havet endret seg, og at menneskers ønske om å kontrollere det ukontrollerbare forsterket seg.

Sammenlignende analyser

Vi vet at Storeggatsunamien fysisk fant sted, men vi kjenner ikke hvilke korte eller langsiktige følger en slik katastrofe hadde på dentidens samfunn. Det er vanskelig å påvise påvirkning av tsunamien arkeologisk, men det er likevel dette vi vil forsøke ved å gjennomføre sammenlignende analyser av steinteknologi, bosetningsmønster og landskapsbruk flere steder langs Vestlandskysten og Skottland. Vårt mål er å få innsikt i hva som skjer i og med et kystsamfunn når en slik katastrofe rammer.

Kombinerer flere fagfelt

Vi vil bruke metoder og teorier fra flere fagfelt, både humanistiske og naturfaglige, samt moderne katastrofeforskning. Først og fremst vil vi undersøke det arkeologiske gjenstandsmateriale, bosetning, landskap- og ressursbruk fra tiden før og etter hendelsen. Mønstre i materialet, tegn på endring eller kontinuitet vil slik være signal om hvordan et småskalasamfunn håndterer tap, sorg og store naturendringer. Undersøkelsen er vanskelig i og med at det er få bevarte boplasser fra perioden da dette også var i en tid der havet steg. Vi vil derfor undersøke alle tilgjengelige kilder som kan gi informasjon om liv og leve i denne perioden av eldre steinalder med mange forskjellige innfallsvinkler.

Om prosjektet

Prosjektet vil vare fra januar 2021 til januar 2025. Prosjektet er internasjonalt orientert med deltagende forskere fra Norge, Irland, Storbritannia og Danmark.

Klassiske analyser av et arkeologisk material danner utgangspunkt for prosjektet. Blant annet vil forhistorisk steinteknologi, landskapsrekonstruering, ressursbruk, bosetningshistorie og ritualer i eldre steinalder undersøkes. Imidlertid vil vi også jobbe opp mot andre fag som antropologi og moderne samfunnssikkerhet, katastrofe- og risikoanalyser. På denne måten håper vi å få nye knagger å henge vår forståelse av resultatene eller mønstrene i materialet som vil fremkomme.

I løpet av prosjektperioden vil vi arrangere to konferanser hvor våre resultater formidles i et i hovedsak akademisk miljø. Samtidig vil vi også formilde forskningen på andre plattformer som skal nå bredere ut. Følg oss for eksempel på i sosiale medier (info om # vil komme), og vi satser også på å skrive en barnebok der nye forskningsresultatene kan danne grunnlag for en historie der mennesker opplever det forferdelige, men også hvordan en fortsetter, kanskje mot alle odds, etter en opplevd katastrofe.

The research group

The research group consist of nine members.

The project group:

The project group will comprise the project manager, a postdoctoral researcher, a PhD student and an international project council:

  • Dr Astrid J. Nyland will be project manager and one of the primary investigators. She has in-depth knowledge of the archaeological material and varied Mesolithic site types, Stone Age research and project management from the last 20 years.
  • A 2-year postdoctoral researcher, eitheran archaeologist with a degree in geologically-oriented archaeometry, or a geologist specialising in micromorphology oriented towards cultural history.
  • A 3-year PhD student in landscape archaeology.

The project council: