Hopp til hovedinnhold

Livsmestring i skolen

Livsmestring er på vei inn i skolen gjennom nye læreplaner. Hvordan defineres det, og hva betyr det i praksis? Hvordan kan vi hjelpe barn og unge til bedre livsmestring?

Publisert: Endret:
Fakta
Tverrfaglige tema i læreplanen:

- Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling

Prinsipp for læring, utvikling og danning:

- Sosial læring og utvikling - Kompetanse i fagene - Grunnleggende ferdigheter - Å lære og lære

«Det at vi gikk litt gjennom hvordan du faktisk åpner deg litt for andre, for du tenker ikke alltid gjennom hvordan du står eller hvordan du forholder deg, at du kanskje blokkerer folk ute uten tenke over det. Så jeg synes at det også var litt fint å legge vekt på.»

Elev om å lære om sosial kompetanse
Definisjoner

Livsmestring i skolen

Her finner du noen definisjoner. Vi viser også hvordan livsmestring trekkes frem i Læreplanen og i Opplæringsloven.

Gruppe med ungdomsskoleelever som smiler. Foto: iStock.
"...Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" (fra Formålsparagrafen)

Publisert første gang 07.03.2019

Hva er livsmestring?

”Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.” (Prebensen & Hegestad, LNU, 2017)

Slik defineres livsmestring i en rapport som LNU har utarbeidet på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Livsmestring i skolen – for flere små og store seire i hverdagen (2017) (pdf).

I rapporten står det:

"Å mestre livet handler implisitt om å erfare opplevelser og situasjoner som man ikke har møtt før eller karakteriseres som vanskelig eller utfordrende å takle psykisk og emosjonelt. Sentralt for begrepet er derfor å bygge mestringstro som beskrevet i Albert Banduras teori om Self-efficacy. Tillit til egen evne til å mestre oppgaver og utfordrende situasjoner står sentralt og hvordan dette påvirker egen kraft, vilje og evne til å handle"(LNU, s. 9, 2017).

Slik er livsmestring nært knyttet til psykisk helse. Dette kommer godt frem i overordna del av lærerplanen.

Psykisk helse og livsmestring i skolens lovverk

I overordna del av lærerplanen blir formålet med opplæringen tydeliggjort: "…elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine" (opplæringsloven§1-1). Denne delen av lærerplanen sier også noe om det verdigrunnlaget som opplæringen skal bygge på: "Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid" (Opplæringens verdigrunnlag, overordnet del av læreplanverket).

Videre står det i den overordna delen noe om de prinsippene som skal gjelde for læring utvikling og danning:

  • Sosial læring og utvikling
  • Kompetanse i fagene
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Å lære og lære

Den tydeliggjør også de tverrfaglige temaene som opplæringen skal bygge på, nemlig:

  • Folkehelse og livsmestring
  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utvikling

Til slutt tar den overordna delen for seg hvilke prinsipp som skal gjelde for skolens praksis.

I overordna del av lærerplanen kommer det tydelig frem hvordan fokus på psykisk helse er nært knyttet til livsmestring:

"…Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet"
(Fra formålsparagrafen).

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse [...]. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. [...] Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. […] elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.
(Overordna del, læreplanverket, 2.5.1 Folkehelse og livsmestring)

Tekst: Nina Grini

Hva skal til for at ungdom skal kunne takle stress i skolen?

Mange unge sliter med å balansere skole og fritid på en god måte. Hvordan kan vi hjelpe dem til bedre livsmestring? Det finnes veldokumenterte og anerkjente metoder for å fremme sosial og emosjonell læring.

Ved å øve opp oppmerksomt nærvær, blir det lettere å være til stede i øyeblikket. Det kan være nyttig for eksempel i forbindelse med prøver. Foto: Getty Images

Publisert første gang 28.03.2019

Lærende tankesett

Lærende tankesett fremmer elevenes tro på at egne evner og læreforutsetninger kan styrkes gjennom trening, øvelse og gode læringsstrategier (Paunesku med kolleger, 2015; Yeager og Dweck, 2012). For å styrke elevenes motivasjon for læring kan man inkludere øvelser hvor elevene trener på å sette seg realistiske læringsmål og å evaluere disse. Hensikten er å hjelpe elevene til å forstå at hjernen er som en muskel. Den kan utvikles gjennom å arbeide med oppgaver der den får ny kunnskap og forståelse. Vi kan hjelpe elevene til å velge passe krevende læringsoppgaver som utvikler deres evner på en optimal måte. Her er noe vi vet om hjernen:

Kapasiteten i ungdomshjernen kan økes, bare du vet hvordan du gjør det. La oss se litt mer på det. Du kan utvide hjernekapasiteten uansett hvor gammel du er, men to ganger i livet er hjernen spesielt klar for å utvikle seg. Første gang er når du er baby eller veldig ung. Andre gang er når du er ungdom.

Dette har en elev sagt om lærende tankesett:

«(…) Det handler ikke om noen er smartere enn noen andre, men om jeg kan bli smartere i morgen enn jeg er i dag. Nå ser jeg annerledes på skolen. Jeg nekter å la noen sette meg i bås og fortelle meg hvem jeg er eller hvordan det kommer til å gå med meg. Det er opp til meg selv å legge ned det arbeidet som skal til for å øke hjernekapasiteten slik at jeg gjør det bedre på skolen.»

Emosjonsregulering

Emosjonsregulering vil øke elevenes kompetanse om hvordan tanker påvirker våre følelser, og hvordan vi kan endre våre følelser gjennom å endre våre tanker. Våre tanker påvirker våre følelser, og våre følelser gir oss trang til å handle. Å lære elevene mer om følelser og stimulere deres evne til å regulere sine emosjoner, vil kunne gjøre det lettere for dem å forholde seg til vanskelige følelser. Under er et eksempel på en øvelse for å vise elevene hvordan våre tanker påvirker våre følelser:

Tolkningsøvelse
Du har jobbet veldig hardt for å få god karakter i norsk. Klassen har nettopp hatt en stor norskprøve. Du får prøven tilbake. Karakteren er mye lavere enn hva du både hadde håpet på og ventet. Svar på spørsmålene under:

  • Hvordan tolker du situasjonen?
  • Gitt at tolkningen er rett, hvilken følelse kan du få?
  • Gitt at tolkningen og følelsen er rett, hvilken handlingstrang kan du få?
  • Gitt at tolkningen, følelsen og handlingstrangen er riktige, må du handle på denne eller finnes det alternativ?
  • Kan du eventuelt tolke situasjonen annerledes?

Øvelsen kan gjøres flere ganger om samme situasjon, og viser at vi ofte reagerer følelsesmessig på våre egne tolkninger av en hendelse, og ikke hendelsen i seg selv.

Problemløsning

Problemløsning innebærer opplæring i å gjenkjenne hva som skaper problem, finne løsninger på disse, og evaluere resultatet. Ungdom i dag rapporterer høy grad av skolerelatert stress. Det kan føre til at skolearbeidet føles overveldende. En måte for elevene å håndtere skolerelatert stress på en god måte, er å lage planer for arbeidsoppgavene de står overfor. Det kan gi en økt følelse av kontroll.

Dette har en elev sagt om det å lage arbeidsplan:

«Når jeg jobber etter en plan så stresser jeg bare med det jeg holder på med når jeg holder på med det. Jeg blir ikke stresset av det jeg skal gjøre etterpå. Det stresser jeg med senere.»

Oppmerksomt nærvær

Å trene på mentalt fokus gjennom oppmerksomt nærvær vil hjelpe elevene til å regulere oppmerksomheten og slik redusere bekymringer og grubling, samt øke evnen til å være til stede i øyeblikket. Oppmerksomt nærvær handler om å øve opp evnen til å kunne være til stede i øyeblikket, for eksempel under en prøve, uten å la seg distrahere av andre tanker eller følelser. Elevene vil også lære å forholde seg til grubling og bekymringer på en hensiktsmessig måte. Under er et utdrag fra en visualiseringsøvelse:

Rullegardinen
Be elevene sette seg godt til rette på stolene sine, og enten kikke nedover mot gulvet eller lukke øynene. Veiled som følger: La oss forsøke å lage oss et bilde på «her og nå». Se for dere 3 vinduer ved siden av hverandre, alle med hver sin rullegardin, og alle rullegardinene er oppe. (pause) Det skjer noe utenfor alle vinduene, og du tar nå en nøyere kikk mot vinduene. (pause) Se for deg at gjennom vinduet til venstre ser du alle dine grublerier – negative tanker fra fortiden. (pause) I vinduet til høyre ser du alle dine bekymringer – negative tanker om fremtiden. (pause) I midten er bare det som pågår akkurat her og nå inni hodet ditt. (pause) Trekk ned rullegardinen i det venstre vinduet. (pause) Trekk ned rullegardinen i det høyre vinduet. (pause) Hva skjer?

Etter øvelsen kan det være nyttig å høre med elevene hvorvidt øvelsen gjorde at de fikk litt mindre «inni hodet» å forholde seg til når rullegardinene i vinduet til høyre og vinduet til venstre ble trukket ned. Diskuter gjerne også hvordan dette kan være nyttig på skolen.

Dette har en elev sagt om oppmerksomt nærvær:

«Å ikke skulle tenke på det som var fortid og framtid, men tenke litt mer på det som skjedde akkurat nå, var ganske viktig. At du ikke fokuserer alt for mye på det du har gjort eller det du skal gjøre, men mer det du kan gjøre nå. Det hjelper deg å konsentrere deg litt.»

Sosial kompetanse

I sosial kompetanse lærer elevene viktigheten av å ha et nettverk rundt seg, og samtidig hvordan de selv kan ta sosialt ansvar for seg selv sine medelever. I dette ligger ferdigheter for kommunikasjon og refleksjoner rundt hvordan elevene kan ivareta seg selv sosialt og hvordan de kan ta sosialt ansvar for sine medelever. Under er en øvelse som viser elevene viktigheten av sin fysiske plassering:

Hvor står du?
4-5 elever bes komme frem i klasserommet og stille seg opp og late som om de snakker sammen. Som regel stiller elevene seg da i en ring. Spørsmål til elevene: Hvis jeg nå har veldig lyst å være med dere, er det vanskelig for dere virker veldig opptatt av hverandre. Hva kan dere gjøre for at det skal bli lettere for meg å ta kontakt med dere? (Elevene pleier da å åpne opp ringen.) Spørsmål: Hva må jeg nå gjøre for å oppnå kontakt? (Elevene svarer at jeg må gå inn i ringen.) Spørsmål: Hva må jeg nå gjøre for å åpne for andre? (Elevene svarer ikke at jeg også må lage en åpning i ringen.)

Øvelsen viser både hvordan elever kan ta ansvar for andre sosialt gjennom å fysisk plassere seg slik at en åpner for andre, samtidig som den som vil inn i gjengen må ta ansvar for seg selv gjennom å gå inn i ringen.

Dette har en elev sagt om sosial kompetanse:

«Det at vi gikk litt gjennom hvordan du faktisk åpner deg litt for andre, for du tenker ikke alltid gjennom hvordan du står eller hvordan du forholder deg, at du kanskje blokkerer folk ute uten tenke over det. Så jeg synes at det også var litt fint å legge vekt på.»