Hopp til hovedinnhold

Mobbing: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.

Publisert: Endret:
Forslag til arbeidsmetode

Nytteverdien av refleksjon – tips til hvordan jobbe med refleksjonsoppgaver

Ansatte i skolen har ulike erfaringer og handler ulikt. Erfaringene kan være mer eller mindre gjennomtenkte, og det kan handlingene deres også være. Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring.

Vi anbefaler å benytte IGP-metoden i forbindelse med refleksjonsoppgavene. Foto: iStock.

Kunnskap kan forsterkes hvis:

  • vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
  • vi setter ord og begreper på  vår forståelse.
  • vi snakker med andre om det.

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne. 

IGP-metoden anbefales

I = individuelt arbeid

I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.

Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.

G = gruppearbeid

G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.

Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.

Refleksjonsrunde:

  • En og en får komme til ordet.
  • Når en person snakker skal de andre lytte.
  • Det er mulig å komme med spørsmål
  • Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
  • Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.

Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.

Gruppediskusjon:

  • Her er ordet fritt.
  • Gruppeleder er ordstyrer.
  • Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt. 

P = plenumsarbeid

P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.

Plenumsdiskusjon:

  • Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
  • Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
  • Leder styrer diskusjonen og oppsummerer. 

Gruppeledere må kunne IGP-metoden

De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.

Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).

Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.

Lykke til med arbeidet! 

Tekst: Tove Flack

Filmen "En mobbehistorie" er laget for å vise hvordan mobbing kan se ut, og at mobbing foregår i en kontekst med flere roller der særlig tilskuerrollen er sentral.

Du finner refleksjonsoppgaver rett under filmen.
Refleksjonsoppgaver

En mobbehistorie – refleksjonsoppgaver for elever, foreldre og ansatte på skolen

Elever, foreldre og voksne som jobber på skolen må vite hva mobbing er. Det holder ikke å bare snakke om hva mobbing er, vi må også snakke om hva som kan gjøres for å forhindre at det skjer og hva vi skal gjøre hvis det skjer.

Foto: iStock.

Hvorfor vise filmen En mobbehistorie?

Det kan være effektfullt å ha en felles opplevelse eller et felles utgangspunkt for å snakke om tema som mobbing. Denne filmen kan brukes som et felles utgangspunkt.

For å endre menneskers handlinger, må du gi dem kunnskap som kan endre deres holdninger. For å endre holdninger må du røre ved deres følelser. Filmen er lagd for å røre ved følelser og holdninger, og forhåpentligvis handlinger.

Hvordan bruke filmen?

Filmen kan vises for klasser, elevråd, foreldre og personalet på skolen. Gjerne til alle gruppene i løpet av samme uke, da det vil gi størst effekt.

Det anbefales å ha det mørkt i rommet når filmen vises og at det er relativt høy lyd. Dette skaper større inntrykk.

Refleksjonsoppgavene nedenfor er laget for å få til en refleksjon om filmen i etterkant. Spørsmålene og filmen fokuserer på at mobbingen kan skje i en kontekst der flere er tilskuere. Refleksjon og dialog bør ende opp i konkrete handlinger som elever/foreldre/voksne kan gjøre dersom de opplever å være vitne til mobbing. Bruk gjerne IGP-metoden.

Et budskap i filmen er at tilskuerne i mobbesituasjoner – de som ser, hører og mistenker – kan bidra til at mobbingen kan avdekkes og stoppes eller gjøre smertene mindre for den som utsettes.

Det anbefales å vise filmen i sammenheng med opplæring i hva mobbing er og hva som gjøres på skolen for å avdekke, stoppe og følge opp mobbing og krenkelser, knyttet til kapittel 9 A i Opplæringsloven.

Refleksjonsoppgaver til elever/foreldre/voksne på skolen

  • Hva skjer i filmen?
  • Hvem handler filmen om?
  • Hvorfor gjør hovedpersonene det de gjør?
  • Hva tror du skjer med hovedpersonene etter filmen?
  • Hva tror du har skjedd før filmen?
  • Hvordan vil du beskrive handlingene til bipersonene i filmen?
  • Hvorfor gjør de det de gjør? 
  • Tenk deg at du er elev i denne klassen, hvilken rolle har du?
  • Tenk deg at du er elev i denne klassen, hva kunne du ha gjort?
  • Tenk deg at du er lærer i denne klassen, hva kunne du ha gjort?
  • Hva skjer på din skole/i din klasse som kan ligne på det som skjer i filmen?
  • Hvor og når kan lignende ting skje på din skole/i din klasse?
  • Hva bør elevene/de voksne på skolen/foreldrene gjøre for å stoppe slike ting som skjer i filmen, på din skole/i din klasse?
  • Hva bør elevene/de voksne på skolen/foreldrene gjøre for at det som foregår i filmen ikke skal foregå på din skole/ i din klasse?

Refleksjonsoppgaver: Nina Grini

To måter lærer kan reagere på når hun overhører en sarkastisk bemerkning.

Du finner refleksjonsoppgaver rett under filmen.
Refleksjonsoppgaver

Sarkasme – refleksjonsoppgaver for lærere

I denne filmen vises to alternative måter en lærer kan reagere på en sarkastisk bemerkning.

Foto: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

I denne filmen ser dere to alternative måter å reagere på når læreren overhører en sarkastisk bemerkning.

  • Tenk gjennom de to reaksjonsmåtene. Hvilken virkning tror du den første måten som blir vist har på:
  1. eleven som mottar kommentaren?
  2. eleven som gir kommentaren ?
  • Hvilken virkning tror du den andre måten som blir vist har på:
  1. eleven som mottar kommentaren?
  2. eleven som gir kommentaren?

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1. Ta en runde for hver reaksjonsmåte. Gruppeleder noterer synspunkter og oppsummerer hva dere er enige og uenige om.
  • Diskuter de punktene der dere har ulike meninger.

Oppgave 3

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Diskuter påstanden: Lærerens forståelse og reaksjon på hva skjer mellom elevene har betydning for hvorvidt elevene utvikler kulturer der skjult mobbing foregår. 

Oppgave 4

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Tenk gjennom de voksnes rolle i denne situasjonen. Hvilket ansvar har de voksne på skolen for å få med seg hva som skjer av samspill og kommunikasjon mellom disse elevene?
  • Hva kan de voksne gjøre for å finne ut hva som skjer?
  • Filmen indikerer at handlingen foregår over en viss tid. Kunne lærerne ha forhindret en slik utvikling? Hva skulle i så fall til for at det skulle skje?

Oppgave 5

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde for hvert spørsmål som dere besvarte individuelt.
  • Del refleksjoner. Oppsummer hva dere er enige om og hvor dere har ulikt syn. Diskuter uenigheter. 

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Mobbing foregår også i fritidsmiljøet.

Du finner refleksjonsoppgaver for fritidsledere, foreldre og ungdom lenger ned på siden.
Refleksjonsoppgaver - fritidsledere

Mobbing i fritidsmiljø – drøftingsoppgaver for fritidsledere

Et inkluderende oppvekstmiljø kjennetegnes av omsorg og at ingen ekskluderes. Dette stiller krav til voksne som rollemodeller.

Foto: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Tenk gjennom denne treneres kommunikasjonsform i filmen.
    • Er han støttende ?
    • Er han krenkende?
    • Behandler han alle likt?
  • Begrunn svaret. Skriv stikkord.

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Beskriv trenerens lederstil.
  • Diskuter påstanden: Treneren er med på å nære oppunder mobbingen av Stian.

Oppgave 3

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Gutta på laget har åpenbart ulike forutsetninger og ferdighetsnivå. Hva mener du selv er viktig å legge vekt på når du gir tilbakemeldinger til deltakere i en gruppe der de har veldig ulikt utgangspunkt?

Oppgave 4

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Prøv å leve deg inn i rollen til denne treneren. Se for deg at en av gutta på laget rett før neste trening kommer og forteller deg hva som skjedde i garderoben på forrige trening. Han sier at Stian blir mobbet, og han forteller deg hvem som står i spissen for mobbingen. Hva gjør du?

Oppgave 5

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde og del refleksjoner fra oppgave 3.
  • Diskuter hva dere kan gjøre i en slik situasjon.

Oppgave 6

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Det er ganske vanlig at lederen av laget også er forelder til en av medlemmene på laget. Skaper det noen spesielle utfordringer?
  • Finnes det særlige forholdregler/hensyn man bør ta som leder dersom man også er forelder? 

Refleksjonsoppgaver: Maren Stabel Tvedt og Tove Flack

Refleksjonsoppgaver - foreldre

Mobbing i fritidsmiljø – drøftingsoppgaver for foreldre

Et inkluderende oppvekstmiljø kjennetegnes av omsorg og at ingen ekskluderes. Dette stiller krav til voksne som rollemodeller.

Foto: iStock.

Oppgave 1

  • Hvordan bør vi som foreldre gå fram dersom vi opplever at lederen/treneren har en negativ innvirkning på det sosiale miljøet i en fritidsgruppe?
  • Tenk deg at du er forelder til en av gutta som så mobbingen i garderoben, og som kom hjem og fortalte deg om episoden. Hva ville du ha gjort? Har foreldre et ansvar når det ikke er ens eget barn som er rammet?

Oppgave 2

  • Hvordan kan foreldre påvirke de sosiale normene som etableres i fritidsmiljøet til barna/ungdommene?
  • Tenk deg at du er foreldre til en deltaker på laget samtidig som du er leder for laget. Er det særlige forholdregler/hensyn du bør ta som leder dersom du også er forelder? 

Refleksjonsoppgaver: Maren Stabel Tvedt og Tove Flack

Refleksjonsoppgaver - ungdom

Mobbing i fritidsmiljø – drøftingsoppgaver for ungdomsgrupper

Et inkluderende oppvekstmiljø kjennetegnes av omsorg og at ingen ekskluderes.

Foto: iStock.

Å bli mobbet

  • Beskriv hva som skjer i filmen mellom Stian og de to andre medlemmene på laget.
  • Tenk deg at du var i Stians situasjon. Hvordan ville du følt deg da?
  • Hva ville du ønsket at:
    • treneren gjorde?
    • de andre på laget gjorde?
  • Hvilke grunner kan Stian ha for å ikke fortelle til treneren at han blir mobbet?
  • Hva  mener du at er viktig for at du skal kunne si fra til din leder/trener om at du selv eller andre blir mobbet?

Tilskuernes rolle

I garderoben var det én av gutta på laget som reiste seg og sa "Helt seriøst, var det så nødvendig?", til de to som mobbet Stian.

  • Kan det være en risiko å stå opp alene for en som blir mobbet?
  • Hva om flere personer sammen støtter en som blir mobbet? Er det da en risiko?
  • Hva kan dere gjøre i deres gruppe om noen blir mobbet?

Trenerens/lederens rolle

  • Hvordan synes du at treneren oppfører seg overfor laget generelt, og overfor Stian spesielt, i filmen?
  • Hvordan ønsker du at en trener/leder skal være for at du skal trives i din fritidsaktivitet?
  • Hvem kan du si fra til dersom treneren/lederen i din fritidsaktivitet er med på å bidra til et negativt sosialt miljø?

Å skape et godt og inkluderende miljø

  • Hva mener du er viktig for å skape et godt miljø i din fritidsaktivitet?

Refleksjonsoppgaver: Maren Stabel Tvedt og Tove Flack