Jærens egen Petter Smart, Ole Molaug, ble hedret med å få navnet sitt på døren til «Molaugståvå», som den ene elektrolaben ved Institutt for data- og elektroteknologi nå heter.
Første gang publisert 17.01.2019
– Dette var helt uventet, og jeg ser på det som en veldig positiv ting at jeg får et rom oppkalt etter meg, sa Molaug etter avdukingen.
Molaug er kjent som Jærens egen Petter Smart, og oppfant «Ole», verdens første lakkeringsrobot, i 1967. Siden den gang har han stått for flere banebrytende oppfinnelser, og har blant annet revolusjonert oppdrettsnæringen med automatiserte fôringsanlegg og sensorbaserte systemer som kan merke når fisken er mett.
Nå for tiden er det sønnene hans som driver firmaet videre, men Ole har ikke gitt seg helt ennå:
– Jeg er fortsatt med og tenker ut nye ideer, men det er sønnene mine som står for arbeidet, sier han.
Helt naturlig
– Molaug har vært en av de viktigste i verden når det kommer til utvikling av roboter, og når han i tillegg kommer fra Jæren er det helt naturlig at vi kaller opp et rom etter ham, sier instituttleder Tom Ryen.
Han viser til at Molaugs oppfinnelser har hatt stor betydning for både teknologiutvikling og vekst i viktige næringer:
– Han er en pioner innenfor et felt som den dag i dag er i stor vekst. Han har lagt et fundament som har bidratt til veldig mye positivt, og som fortsatt er aktuelt den dag i dag. Nå håper vi at vi kan få til et samarbeid med familien Molaug, sier Ryen.
Hedersmannen selv er positiv til forslaget:
– Jeg tror nok at vi skal finne noen spennende prosjekter å jobbe sammen på, sier han.
Hopperhallen
I tillegg til «Molaugståvå» ble også «Hopperhallen» offisielt åpnet. Den er oppkalt etter datapioneren Grace Hopper. Hun er regnet for å være den første programmereren av kalkulatoren Harvard Mark I, og utviklet også den første kompilatoren for dataspråk.
Tekst og foto: Mari Løvås