Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, starter nå med de arkeologiske undersøkelsene i Stavanger domkirke. Håpet er å få svar på hva som fantes på stedet før domkirken ble bygd og finne ut hvorfor byen ble etablert akkurat der den er i dag.
Pressemelding fra Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, 15/2-21
Stavanger domkirke skal restaureres til byjubileet i 2025, og i forbindelse med det skal det legges nytt gulv i kirken. Under kirkegulvet skjuler det seg en krypkjeller med atten kamre. Her finnes det blant annet trevirke, tekstiler, graver og mur- og bygningsrester fra middelalderen, og det er denne kjelleren arkeologene nå skal undersøke.
Byggingen av Stavanger domkirke startet antagelig på slutten av 1000-tallet. Et viktig spørsmål er om de kan finne spor etter en eldre kirke og kirkegård på stedet.
- Stavangers historie er tett knyttet til byggingen av nasjonen Norge, men vi vet veldig lite om byens tidligste historie. Hvis vi finner spor etter den tidlige kirken som skal ha vært her, så kan vi lære mye om Stavanger by, om kristningsprosessen av landet og oppkomsten av byer i tidlig middelalder generelt. Dette er temaer som har interesse langt utenfor landegrensene, sier arkeolog og prosjektleder Halldis Hobæk fra Norsk institutt for kulturminneforskning.
Ønsker å finne ut mer om byens eldste historie
Alle jordgulvene i krypkjelleren skal undersøkes og dokumenteres, og i tillegg er tre felt valgt ut for en mer omfattende arkeologisk utgravning.
- De tre feltene hvor vi planlegger utgravninger er valgt ut med tanke på å få mest mulig kunnskap om områdets eldste fase, og er der vi tror det er størst sjanse for å finne spor etter tidlige kirkebygg, kan Hobæk opplyse.
En viktig kilde til kunnskap er gravene under gulvet, som inkluderer både skjeletter, kisterester og muligens gjenstander. Dette materialet vil i etterkant av utgravningen bli undersøkt ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Arkeologene tror også det er mulig å finne materiale som går enda lengre tilbake i tid enn middelalderen.
- I tillegg til spor etter en mulig kirke som stod på stedet før Domkirken og spor etter byggingen av domkirken, håper vi å finne bevis for at det var vikingtidsbosetninger i Stavanger også før Domkirken ble bygget, sier Sean Denham.
Stor interesse for undersøkelsene før oppstart
Stavanger domkirke er en av få velbevarte domkirker fra middelalderen, og byens midtpunkt. Byens befolkning har vist stor interesse for den pågående restaureringen.
- Vi som jobber med bygget og sikkert alle som bor i Stavanger er veldig spent på hva som skjuler seg i bakken. Ikke minst er vi glad for å komme i gang med utgravingene. Vi hadde en grundig forberedelse av arbeidene og samarbeidet med både NIKU og Arkeologisk museum er spennende og lærerikt for oss, sier Britta Goldberg, som er prosjektleder for restaureringen av Domkirken.
Arbeidet starter 15. februar, og skal vare i 20 uker.
- Siden utgravningen er utfordrende både med tanke på plass og sikkerhet, blir det sannsynligvis ikke mulig å la publikum komme inn i kirken underveis. For oss er det likevel viktig å la byens befolkning følge utgravingen tett, og vi vil formidle arbeidet og eventuelle funn på sosiale medier, forteller Hobæk.
NIKU og Arkeologisk museum, UiS, planlegger også å formidle resultater fra utgravingen i etterkant gjennom ulike arrangement på Arkeologisk museum.
Pressekontakter:
NIKU: Prosjektleder Halldis Hobæk 975 47 201, eller kommunikasjonsrådgiver Jorid Martinsen 400 71 589.
Arkeologisk museum, UiS: Arkeolog Sean Denham 481 79 491 eller kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Nordahl Næss 917 10 238
