Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

Published Sist oppdatert
Elevene i 1C har lekestasjon utenfor klasserommet. En tur på fanget til lærer Kristin Kraft Kavli hører med når man går i første klasse.

– Førsteklassinger er så levende, og de gir så tydelige tilbakemeldinger. Man merker godt om man har nådd inn til dem, sier Kristin Kraft Kavli.

Hun har vært lærer i 17 år, og underviser nå på første trinn ved Tjensvoll skole i Stavanger. Rundt henne myldrer seks- og syvåringene i 1C. De har stasjonsundervisning og er i full gang både i og utenfor klasserommet.
«Kan eg få sitta på fanget?» spør en elev.

En travel lærerhverdag i første klasse handler også om å ta seg tid til slike møter. Ikke bare skaper det trygghet og gode relasjoner – nå viser en fersk studie fra Lesesenteret at når førsteklassingene føler at læreren liker dem, påvirker det også hvor godt de utvikler leseferdighetene sine.

Sammenlignet opplevelser med ferdigheter

Nesten 3000 norske førsteklassinger i Two Teachers-prosjektet har svart på spørsmål om i hvor stor grad de følte at læreren likte dem. Sammen med en forskningsassistent brukte elevene ipad til å sette forskjellige smilefjes på spørsmål om de følte at læreren var en god venn, at læreren hjalp dem når de hadde problemer, at læreren satte pris på dem og brydde seg om dem.

I tillegg måtte de svare på hvor gode de syntes var til å lese, hvor flinke de var til å lese lange historier, hvor flinke de var til å lese sammenlignet med de andre i klassen, og om de syntes det var vanskelig å lese.

Svarene ble sammenlignet med data om leseferdighetene deres. Det viste seg at det er en tydelig sammenheng mellom i hvor stor grad elevene opplever emosjonell støtte fra læreren og leseutviklingen deres.

Godt selvbilde skaper gode lesere

Det å føle seg sett og respektert av læreren og utvikle gode leseferdigheter går nemlig via elevenes selvbilde. Elevene som føler seg likt av læreren, har et godt selvbilde av seg selv som lesere – som igjen har positiv sammenheng med å utvikle gode leseferdigheter.

– Vi hadde en hypotese om at det kunne være en direkte sammenheng mellom emosjonell støtte og leseferdigheter, men det fant vi ikke. Men funnene viser altså at det er avgjørende for leseutviklingen at elevene opplever at læreren ser og respekterer dem, forklarer postdoktor og Ph.d. i psykologi Maria Therese Jensen ved Lesesenteret.

Noen forbehold er det imidlertid. Ettersom dette er en tverrsnittstudie, kan ikke forskerne si noe sikkert om emosjonell støtte fra lærer er årsaken til bedre selvbilde og leseferdigheter hos eleven.

– En kan også tenke seg at sammenhengen kan gå motsatt vei, det vil si at læreren gir mer emosjonell støtte til de elevene som har et godt selvbilde og behersker lesingen godt. Men når vi ser på både funnene våre i denne studien, og på tidligere studier på feltet som bekrefter at emosjonell støtte er en viktig faktor for elevens læring, kan vi anta at det er viktig at læreren bygger relasjoner med enkeltelevene, sier Jensen.

Lesing er det viktigste elevene skal lære de første skoleårene. Elevene i 1C øver på en av stasjonene.

Unikt at barna har svart selv

Nå er det ikke nytt at læreren er viktig for både trivsel og læring. Men nøyaktig hva det har å si for leseferdighetene  på så små barn, har man ikke undersøkt tidligere. I tillegg skiller denne studien seg ut fra andre fordi førsteklassingene selv har svart på hvordan de opplever forholdet sitt til læreren. Vanligvis har opplevelsen av emosjonell støtte for så unge elever blitt målt gjennom observasjonsstudier, der en nøytral voksen observerer og gir skåre. 

– Tanken har vært at så små barn ikke er i stand til å gi pålitelige skårer. Men ulempen med å bruke observasjon, er jo at dette handler om elevenes subjektive opplevelser, og de påvirker jo barnas adferd i stor grad. Derfor er det interessant å se at syvåringer faktisk greier å svare pålitelig på spørsmålene, sier Jensen.

Elever i en god spiral

Forklaringen bak sammenhengen mellom å føle seg likt, å få god selvtillit og å mestre, kan nok de fleste kjenne seg igjen i.

– Vi konstruerer alle troen på oss selv i relasjon med andre. Akkurat som vi voksne blir påvirket av de menneskene vi jobber sammen med i vårt arbeidsmiljø, blir elevene påvirket av relasjonene rundt seg, også akademisk. For barn er læreren en veldig viktig voksenperson, og hvis du ikke føler at læreren din bryr seg om deg, så gir du litt opp. Og føler du at alle andre er flinkere enn deg, så vil selvbildet ditt synke og du presterer dårligere, forklarer Jensen.

For førsteklasselærer Kristin Kraft Kavli gir disse funnene god mening.

– Dette er veldig velkjent. Vi ser også at elever som kommer på skolen med tro på seg selv, allerede er inne i en god spiral. Noen ganger anbefaler vi foreldre å la barna begynne på en fritidsaktivitet som de mestrer, fordi vi ser at de tar mestringen med seg til klasserommet, sier hun.

Elever har ulikt forhold til samme lærer

Man skulle kanskje tro at elever i samme klasse rapporterer om lik grad av emosjonell støtte, siden de har samme lærer. Men resultatene viser at det ikke hadde mye å si hvilken klasse elevene gikk i.

– Det kan gjerne tyde på at lærere behandler elever ulikt, og kanskje viser mer støtte til noen elever enn andre, sier Jensen.

Hun presiserer at norske lærere jevnt over er gode på å ha gode relasjoner med elevene.

– En del norske lærere kjenner kanskje på dårlig samvittighet fordi de ønsker de var bedre på disiplin. Men det er like viktig for læringen at man bygger gode relasjoner med elevene, sier forskeren.

Lærer: Legger inn faste møter med hver elev

På Tjensvoll skole har de lagt inn flere rutiner som gjør at lærerne får kontakt med hver elev i løpet av skoledagen, forteller Kristin Kraft Kavli.

– Mye av det å få erfaring som lærer, handler om nettopp å være i stand til å tilnærme seg elevene slik de er. Det er noe vi snakker mye om i kollegiet og er veldig bevisste på, selv om jeg ikke kan huske at vi hadde noe om dette i lærerutdanningen. Vi håndhilser i døren hver morgen. Da er det lett å se om noen har noe de tenker på, som vi bør snakke litt om. Vi har også en-til-en-lesing med elevene. Det er en fin anledning til å snakke om hvordan det går på skolen, i friminuttet og hjemme, sier hun.

Hun tror de fleste erfarne lærere er veldig bevisste på å få en god relasjon til alle elevene sine.

– Vi må fordele oppmerksomheten til alle elevene, og vi er alltid ekstra obs på de som lett «slipper unna». Noen utfordrer deg jo selvsagt mer enn andre, men da er det ekstra viktig å løfte frem det de er gode på, sier hun.

Tekst og foto: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilde: Maria Therese Jensen, Oddny Judith Solheim og Ella Maria Cosmovici Idsøe: Do you read me? Associations between perceived teacher emotional support, reader self-concept, and reading achievement Social Psychology of Education, Januar 2019.

Flere saker fra Lesesenteret:

Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng

En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...

NYHET: Kreativ skriving i skolen

Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skrivin...

NYHET: Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere

Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...

For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...

Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Kartleggingsprøvene i lesing

På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Hvordan integrere lek i begynneropplæringa

Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing

På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Førsteklassing i heimen? Her får du tips!

I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.

Ti leseråd til foreldre

Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.

Slik kan du bruke apper i leseopplæringa

Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og sk...

Fagartikkel: Jeg kan jo lese!

Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvi...

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn

Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...

Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon

Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...

Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...

Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell

«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...

Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever

Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forkl...

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

GraphoGame

Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...