Begynneropplæring i lesing: Hva sier forskningen?

Første steg inn i lesing og skriving

Det er mye å huske på i begynneropplæringen, og elevene kommer med ulike utgangspunkt. Heldigvis gir forskningen oss tydelige råd om hva som er lurt å gjøre. Her er fem av dem – med konkrete forslag til klasserommet.

Hva innebærer det å lære å lese?

Seksåringene som kommer til skolen, har brukt hele livet på å fortelle, spørre og mene noe. De har forklart reglene i en lek du aldri har hørt om, spurt hvorfor månen følger etter bilen, tegnet familien med kjempehoder og bittesmå bein, og skrevet «MAMMA» med store, skjeve bokstaver på en tegning. De har mye på hjertet. De vil bli hørt, og de vil ha svar.

Leseopplæringen må bygge videre på disse erfaringene og drivkraften som elevene har med seg. Nå skal barna få lære å si det de mener med skrift, og å tenke sammen om det de leser. Det er det som er målet med å lære å lese.

Det nye elevene skal lære å mestre, er det alfabetiske prinsippet: Ord vi sier, kan deles i språklyder, og lydene kan representeres med bokstaver. Ordet bil har tre lyder: b-i-l. Å lese er å hente fram lydene og trekke dem sammen til ord. Å skrive er å gå motsatt vei.

Noen barn har begynt å forstå denne lesekoden før skolestart. Andre oppdager den gjennom undervisningen. Dette er kjernen i lydmetoden: tydelig og systematisk undervisning i forbindelsene mellom lyder og bokstaver – og i å trekke lydene sammen til ord. Internasjonal forskning er entydig på at dette er den sikreste veien inn i lesingen, og at den virker best når bokstavene samtidig brukes til å lese og skrive noe som gir mening.

Modellering gjør lesingen synlig

Mye av det vi erfarne lesere gjør, skjer automatisk og uten at vi tenker over det. Vi ser bokstaver og henter fram lydene. Vi oppdager når et ord ikke gir mening og prøver på nytt. For begynnerlesere er ikke dette synlig.

Å koble sammen bokstav og lyd er nøkkelen til å lese og skrive. Deretter skal lydene trekkes sammen til ord – og det er mye å holde styr på for en begynnerleser:

• Kjenne igjen bokstavene
• Hente fram lydene
• Holde på dem og få dem til å bli et ord

Da hjelper det å få se hvordan det gjøres, mange ganger.

Derfor peker forskningen på betydningen av eksplisitt undervisning. Eksplisitt undervisning betyr å gjøre dette usynlige synlig: Vis hvordan du gjør det, sett ord på det du gjør mens du gjør det, fortell elevene hvorfor – og la dem prøve sammen med deg før de prøver alene. Samtidig holder du blikket på hele aktiviteten: koden, meningen og gleden hører sammen i én og samme lesestund.

Slik kan du introduserer en lyd og bokstav

• Bruk 10–15 minutter på ny bokstav: Si både bokstavnavnet og lyden, vis hvordan lyden formes i munnen, og vis hvordan bokstaven skrives. Tenk høyt: «Jeg ser bokstaven m, og lyden er /mmmm/.»
• Fortell elevene hvorfor: «Nå lærer vi lyden til s, for da kan vi snart lese og skrive ord med s i.»
• Gå på bokstavjakt i bøker, skilt og elevtekster.
• Finn ord med lyden og skriv de, da ser elevene at lyden har bokstaven i seg
• Tenk gjennom rekkefølgen: Vanlige bokstaver som S-I-L-O-R-E-M-A-F gir tidlig mulighet til å lage ord – med lyder som kan «synges» og holdes. La det gå tid mellom bokstaver som lett forveksles, som b og d.

Slik kan du vise hvordan lydene trekkes sammen og blir til ord

• Velg korte ord elevene kan forstå. Les først selv, så i kor, så to og to.
• Hold på lydene i én sammenhengende bevegelse – /ssssoool/ – og tenk høyt: «Jeg holder på /sssss/ mens jeg går videre til neste bokstav.» Før fingeren under bokstavene. Løft blikket når ordet er lest: Ble det et ord? Passer det her? Slik lærer elevene å undersøke bokstavene først og bruke meningen til å sjekke lesingen.
• Fortsett å modellere hvordan du leser ord også etter at noen i klassen har knekt koden. De som trenger mest støtte, trenger å se det flest ganger.
• Etter at dere har vært igjennom alle bokstavene, gjøre det samme med lyder som skrives med flere bokstaver – /ng/, /kj/, /skj/ – og dobbel konsonant fortjener like tydelig undervisning. Bruk lydbokser, én rute per lyd: I dronning får nn og ng hver sin boks.

Bokstaver læres gjennom lesing og skriving

Bokstavene læres når vi bruker dem til å lese og skrive. Gå systematisk igjennom to eller flere bokstaver i uka i korte økter. Deretter må elevene få bruke bokstavene til å lese og skrive. Da blir bokstav–lyd-forbindelsene sterkere. Jo flere bokstaver elevene har tilgang til, desto flere ord kan de lese og skrive, og desto flere repetisjoner får de til å øve på å huske bokstav-lyd-forbindelsene. Elever som får raskere tilgang til bokstavene, utvikler da også bedre bokstavkunnskap, ordlesing og staving.   Lesing og skriving driver hverandre framover. Mange barn utvikler dessuten fonologisk bevissthet nettopp når de arbeider med å lytte ut lyder, og finne bokstavene de trenger for å skrive et ord. Når barn skriver, ser vi hva de er i ferd med å forstå.

Slik kan du bygge ord

• Skriv, les, sorter og sammenlign navnene i klassen. Bygg ord med bokstavene dere kan, bytt én bokstav og les det nye ordet.
• Bygg ord med bokstavkort eller -klosser: La eleven trekke et kort med bilde, lytte ut lydene og finne bokstavene som trengs. Spør: «Hva trenger du for å bygge ordet ditt?» Si lydene mens kortene legges, og les ordet sammen til slutt.
• Hentestafett: Heng opp kort med bokstaver i klasserommet eller legg lapper med bokstaver i en bolle. Elevene henter et kort, går tilbake til gruppa. Nestemann henter neste bokstav. Se om det går an å lage et ord? Trengs det flere bokstaver? Hent flere! Det er lov å lete etter akkurat den bokstaven dere trenger for å lage ord.
• Legg merke til småordene dere møter i nesten hver setning – er, jeg, og, det. Slike «kameraord» har ikke lyder for alle bokstavene. Slike ord må vi huske at de er litt annerledes og etter hvert kjenne igjen.
• «Skriv!» allerede første skoledag – setninger, enkeltord eller de lydene hver enkelt hører. Skriv sammen først og tenk høyt: «Hvilken lyd hører vi først? Hva trenger vi for å skrive den?
• Fortsett å modellere også etter at noen i klassen har knekt koden. De som trenger mest støtte, trenger å se det flest ganger.

Lek kan skape meningsfulle lese- og skriveaktiviteter

Eksplisitt undervisning kan også skje i korte øyeblikk i rammer som legger til rette for lek. Leken gir elevene en meningsfull ramme å lese og skrive innenfor, mens læreren gjør framgangsmåtene synlige.

I en rollelek kan du modellere hvordan dere lytter ut lydene i ordet som skal stå på skiltet: «Vi skal skrive kafé. Jeg sier ordet sakte og lytter etter den første lyden: /k/. Hvilken bokstav trenger vi da?» Vis også hvordan du trekker lydene sammen når dere leser skiltet etterpå. Deretter gjør dere det sammen, før elevene prøver i sin egen lek.

Felles tekstskaping med en bildebok som modell er en annen god ramme. Les en side, undersøk hvordan teksten er bygget opp, og tenk høyt mens dere lager deres egen: «Forfatteren begynner hver side med Her er …. Det kan vi også gjøre. Hva skal stå på vår side?» Modellér hvordan du lytter ut lydene, velger bokstaver, lager mellomrom og leser setningen tilbake for å undersøke om den gir mening.

Vær tydelig på hva elevene øver på, også når aktiviteten oppleves som lek: «Nå lytter vi etter lydene fordi de hjelper oss å skrive ordet.» Varier mellom at du viser, at dere prøver sammen, og at elevene utforsker selv. Gi støtte underveis, slik at alle kan arbeide innenfor sin utviklingssone.

Les høyt for elevene hver dag

Elevene skal lære å lese ord – og erfare at ord og små setninger de avkoder, betyr noe. Førsteklassingen kan allerede mye om fortellinger: Hun tolker, danner indre bilder og knytter det hun hører, til egne erfaringer. Denne forståelsen må få utvikle seg videre mens hun lærer å lese. Høytlesing gir alle elevene tilgang til rike tekster, nye ord og innhold som ligger foran det de ennå kan lese selv. Snakk sammen om det dere leser. Ordforrådet utvikles når læreren forklarer sentrale ord, lar elevene møte dem igjen og inviterer dem til å bruke dem. Forståelsen utvikles når elevene får undre seg, tolke og snakke sammen om boka – og om det som ikke står direkte. Sett derfor av fast tid til høytlesing og tekstsamtaler. Det er ikke et avbrekk fra leseopplæringen, men en nødvendig del av den – like viktig som arbeidet med bokstaver og lyder. Elevene utvikler språk og forståelse, samtidig som de oppdager hvorfor det er verdt å lære å lese.

Slik kan du få mer ut av høytlesingen

• Velg en høytlesingsbok som kan vekke interesse, og som har noe spennende å snakke om. Snakk kort om noen sentrale ord før lesingen, og bruk ordene igjen etterpå – slik får elevene møte dem mange ganger og i sammenheng.
• La alle elevene få tid til å tenke og snakke med hverandre om teksten. Still spørsmål som åpner: «Hva tror du skjer nå?» «Har du opplevd noe lignende?» «Hvorfor gjør han dette?» «Kunne dette skjedd på ekte?» La elevene forklare, begrunne, mene noe om teksten – og svare på hverandre.
• Bruk klassens språk som ressurs: La elevene sammenligne hva ord heter på ulike språk – det gjør språklyder og ordoppbygging synlige for alle.

Barn kan møte store tanker lenge før de kan lese lange ord.

Lytt til hver elev – og bruk det du hører

Når en elev leser høyt, selv korte ord og setninger, så er det som et vindu du kan titte gjennom og inn i leseprosessen. Da kan du legge merke til mange detaljer om hvor eleven er i leseutviklingen. Er eleven usikker på noen av bokstavene? Trekker eleven lydene sammen? Oppdager eleven at noe blir feil? Hva gjør hun da? Det du legger merke til når eleven leser, kan du bruke i planleggingen av neste steg i undervisningen. Kanskje er det noe du må forklare tydelig neste gang, eller er det noe eleven trenger å få mulighet til å øve mer på eller tenke høyt om?

For elever som lærer å lese på et annet språk enn morsmålet, er det også viktig å lytte ut lyder og høre forskjeller. Disse elevene vil også trenge hjelp til å forstå ord, og snakke om  innholdet i tekster dere leser sammen. Elever som er nye i norsk, har like mye å tenke med – gi dem spørsmål som inviterer til tolkning og tenkning, med den språklige støtten de trenger for å svare.

Slik kan du støtte elevene videre i lesingen

• Lytt jevnlig til korte leseutdrag fra hver elev. Vent litt før du overtar – tenketid er også støtte.
• Beskriv en strategi eleven brukte: «Du stoppet fordi ordet passet dårlig. Hva la du merke til?»
• La eleven prøve tilbakemeldingen med én gang – den er fullført når eleven har fått bruke den.
• Bruk Les for meg-sjekklisten fra Nasjonalt lesesenter til å vurdere hele lesingen: ferdigheter, forståelse, motivasjon og elevens aktive rolle.

Når noen elever trenger mer støtte

«Mer» betyr mer presis støtte, rettet mot det eleven faktisk strever med: kanskje to bestemte bokstav–lyd-forbindelser, trekke sammen lyder til ord, kanskje språkforståelsen. Forskningen på tidlige lesetiltak er tydelig: Målrettet undervisning i liten gruppe har god effekt i småskolen, og det lønner seg å handle med en gang – og å følge elevens respons tett.

Samtidig trenger alle elever tilgang til hele leseopplæringen: eksplisitt kodeundervisning og meningsfulle tekster, samtale om tekster og , skriving . Det som varieres, er intensitet, mengde repetisjon, tekstvanske og støtte. Ellers oppstår det et mulighetsgap: De elevene som trenger mest støtte til å bli lesere, risikerer å få minst tilgang til aktivitetene som gjør lesing meningsfull

Prøv På sporet. Dette er et eksempel på hvordan elever som står i fare for å bli hengende etter kan få ekstra trening i bokstaver og lyder, veiledet lesing, skriving og arbeid med språk og leseforståelse gjennom høytlesing.

God begynneropplæring handler om helhet

God begynneropplæring handler om både bokstaver og bøker, avkoding og forståelse, struktur og utforsking.

Elevene trenger tydelig undervisning i hvordan skriftspråket virker – og de trenger språk, kunnskap, tekster, samtaler og opplevelsen av å høre til i et lesende fellesskap.

En skoleuke kan fylles med flere korte, tydelige bokstavøkter; aktiviteter der elevene får bruke bokstavene til å lese og skrive; en språklek og høytlesing i samtale om teksten. I noen minutter lytter du til én elev som leser. Hver del gjør sin jobb, og sammen er de med på å gi elevene en god leseopplæring slik at de blir hjulpet i vei til å bli selvstendige og meningssøkende lesere. – og samtidig oppdage når én elev trenger mer av noe bestemt. Det er her profesjonelt skjønn møter forskning: i presise beslutninger om hva akkurat denne eleven trenger nå.

Din oppgave er å holde disse delene sammen! Målet er at barnet skal erfare at lesing og skriving er noe det kan bruke – til å lære, tenke, undre seg, mene noe og delta.

Teksten er skrevet av Karianne Megard Grønli, førsteamanuensis ved Nasjonalt lesesenter