En mer praktisk skole. Hva betyr det for lesingen?

I melding nr. 34 til Stortinget blir «En mer praktisk skole» lansert som en løsning for å få til bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Skolen skal altså bli mer praktisk.

Med det i mente, inviterte vi et panel på fire deltakere til samtale i Arendal. Professor og senterleder ved Nasjonalt lesesenter, Kjersti Lundetræ, innledet før samtalen gikk i gang.

- I meldingen står det at «mer praktisk, aktiv og variert læring i skolen er det viktigste grepet for å snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel.» Det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for å styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen, som ifølge meldingen «har et særlig ansvar for at elevene utvikler praktisk kompetanse». Skal elever eksempelvis utvikle praktisk kompetanse i kunst og håndverk, trenger de lærere med kompetanse i faget, tilgang på materialer, utstyr, og verksted. Men er en mer praktisk skole svaret på hvordan elever skal bli mer motiverte og lære mer i alle fag? Og vil det løfte lesekompetansen?, uttalte Lundetræ.

Og bakteppet for å prate om lesing er som kjent en negativ trend. Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS viser at norske elever leser dårligere. Norske elever har lavest leselyst av alle de 65 landene som deltok i PIRLS 2021, og barn og unge leser langt mindre på fritiden enn tidligere.

- Skal elever bli gode lesere, må de faktisk lese. Elevene trenger gode erfaringer med lesing, de trenger tid til å lese på skolen både for fornøyelsens skyld og i fagene, de må få lese hele bøker og lange tekster både fordi det gir opplevelser og læring og fordi det trener lesekondisen, altså utholdenhet og oppmerksomhet. Vi vet at arbeid med tekster i fag er viktig både for å tilegne seg kunnskap i fagene, for å lære fagspesifikke ord og begreper og for å lære å lese kritisk og vurdere hvilke tekster og kilder vi kan stole på. Gode og kritiske leseferdigheter i befolkningen er en forutsetning for et sterkt demokrati, og lese- og skriveferdigheter er en menneskerett.

Vår konklusjon er i alle fall at det er utrolig praktisk å kunne lese og skrive, og at elevene våre fortjener en meningsfylt og engasjerende undervisning.

I den påfølgende samtalen deltok Elise Waagen fra Arbeiderpartiet og Kari-Anne Jønnes fra Høyre, begge stortingsrepresentanter og medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen. Geir Røsvoll, leder av Utdanningsforbundet og Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, deltok også i panelsamtalen.

Les gjerne melding nr. 34 til Stortinget selv. Har du egne perspektiver på hvordan leseopplæringen kan bli mer praktisk, send oss ditt innspill til lesesenteret@uis.no