Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter

God undervisningsplanlegging med det digitale verktøyet DigUp

DigUp inneholder spørsmål og støttetekster som hjelper lærere til å ta gode valg med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Boka utdyper verktøyets teorigrunnlag og gir konkrete eksempler på verktøyet i bruk og inspirasjon til å utvikle gode undervisningsplaner.

God planlegging innebærer å se for seg hva som kan skje når læreplanen omformes til konkret undervisning. Det er ikke alltid så lett. Hovedintensjonen med DigUp, og med denne boka, er å støtte lærere i å planlegge undervisning som engasjerer elevene i faglig utforsking, som har god sammenheng mellom mål, innhold, læringsaktiviteter og vurdering og som legger til rette for dybdelæring og utvikling av fagspesifikk literacy.

Boka er nyttig for lærere og lærerstudenter i alle fag, både i grunnskolen og i videregående opplæring. DigUp er gratis tilgjengelig på bokmål og nynorsk for alle skoler og lærerutdanningsinstitusjoner som har Feide-pålogging.

Forfatterne er forskere ved Nasjonalt lesesenter og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Rike oppgaver. For motivasjon, engasjement og læring!

Rike oppgaver kan forstås som en åpen utforsking av et faglig tema, der elevene tar i bruk tenke- og arbeidsmåter som er sentrale i fagene. Oppgavene krever komplekse tankeprosesser, samtidig som det er rom for elevene til å være nysgjerrige og kreative. Disse oppgavene tar elevene ut av klasserommet og gir dem muligheten til å møte ekte problemer, spørsmål eller utfordringer som de kan relatere til den virkelige verden.

Trude Alfsvåg er lektor og arbeider som kompetanse- og utviklingsveileder for Utdanningsregion Midt-Rogaland. Hennes interessefelt er læreplanarbeid, læring i profesjonsfelleskap og skoleutvikling. Hun har tidligere arbeidet som ressursperson for læreplanarbeid i Fagfornyelsesteamet, i samme utdanningsregion. I denne rollen har hun samarbeidet tett med skoler om realiseringen av Kunnskapsløftet 2020. Alfsvåg har også vært ansatt ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Her var hun blant annet emneansvarlig for videreutdanningen. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter (8.–13.). Hun har vært med å utvikle faglig innhold til Språkløyper, og deltok i prosjekter knyttet til desentralisert kompetanseutvikling. Hun har også lang erfaring fra klasserommet som lærer på ungdomstrinnet.

Inga Kjerstin Birkedal er universitetslektor og ansatt ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Hun interesserer seg spesielt for lesing og skriving i alle fag, begynneropplæring og skoleutvikling. Birkedal er emneansvarlig for videreutdanningen Begynneropplæring 1–7, og har vært med å utvikle faglig innhold i Språkløyper og andre prosjekter, som involverer overgangen fra barnehage, SFO og skole. Gjennom prosjekter med desentralisert kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen har Birkedal arbeidet med flere områder innen lesing, skriving og skoleutvikling. Hun har også lang erfaring fra klasserommet som lærer på barnetrinnet.

Lese- og skrivevansker - Teori og tiltak

Denne boka gir en oppdatert presentasjon av hva vi vet om lese- og skrivevansker og dysleksi, og hva lærere kan gjøre for å kartlegge elevenes lese- og skriveutvikling, oppdage lese- og skrivevansker og sette i gang relevante tiltak.

Tilpasset opplæring, tidlig innsats og tett på – skolen skal legge til rette for at alle elever kan oppleve mestring og verdien av kunnskap. En viktig forutsetning for at dette skal skje, er kompetanse hos læreren. Boka er særlig aktuell for deg som jobber i grunnskolen og videregående skole.

Margunn Mossige er dosent emeritus ved Nasjonalt lesesenter. Mossige har mange års erfaring som lærer i videregående skole, og hennes forskningsinteresser har særlig knyttet seg til lese- og skrivevansker, skoleutvikling og dysleksi.

Skriveutvikling og skrivevansker

Skriveutvikling og skrivevansker handler om barns tidlige skriveutvikling fra barnehagen og frem til mellomtrinnet. Forfatterne viser hvordan barn lærer å skrive og utvikler sin skriving i et normalforløp. De legger vekt på hvordan barnehage og skole kan forebygge skrivevansker hos barn som er i risiko og på ulike tiltak som kan hjelpe barn som allerede har utviklet vedvarende vansker.

Boken inneholder nye norske forskningsfunn om navneskriving, læreres kartlegging, mulige risikofaktorer for vansker, digitale læringsressurser og tiltak. Litteraturgjennomganger av nasjonal og internasjonal forskning på området får frem sammenhenger i skriveutvikling og tiltak for vansker, og begrepet skrivevansker drøftes. Forfatterne er forskere innenfor fag som spesialpedagogikk, pedagogikk, norskdidaktikk og lesevitenskap.

Skriveutvikling og skrivevansker er aktuell for lærere, studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, spesialpedagoger, forskere og andre som er interessert i skriveutvikling og tiltak for å avhjelpe vansker med skriving.

Bidragsytere fra Nasjonalt lesesenter

Monica Gundersen Mitchell, Bente Rigmor Walgermo, Per Henning Uppstad og Oddny Judith Solheim har skrevet artikkel 2 "Se! Jeg kan skrive navnet mitt! Assosiasjoner mellom navneskriving ved skolestart og skriftspråklige ferdigheter».

Anne Håland, Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim har skrevet artikkel 10 "Hvordan kan skriveopplæringen gi rom for et mangfold av skrivere? En analyse av skriveundervisning på 1. og 2. trinn".

Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse.

Forfatterne gir en innføring i grunnleggende skolebibliotekkunnskap, og kommer i tillegg med nye perspektiver på skolebibliotekets funksjon. De viser at skolebiblioteket har tre viktige funksjoner i skolen: å fremme leselyst og litteraturformidling, å lære elevene informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk og å utvide skolens psykososiale miljø. Leseren får både teoretisk forståelse og praktiske forslag til hvordan skolebibliotekaren kan utvikle biblioteket.

Boka egner seg for studenter innen skolebibliotekkunnskap, bibliotekvitenskap og lærerutdanning. I tillegg er den nyttig for skolebibliotekarer, lærere, skoleutviklere, skoleledere og skoleeiere.

Forfatterne underviser i skolebibliotekkunnskap og lærerutdanningsemner eller arbeider som skolebibliotekar i skolen.

Språkhverdagen på SFO

Språkhverdagen på SFO handler om hvordan de voksne på SFO kan legge til rette for språklige aktiviteter som aktivt støtter og inkluderer barna.

Forfatteren presenterer forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner et godt språkmiljø, og ser dette i sammenheng med rammeplanen for SFO og eksempler fra praksis. Det gis en innføring i hva språk er, og hvordan man lærer språk. Å beherske språk er sentralt for barns utvikling, læring og sosiale kompetanse, og det er viktig for et godt språkmiljø at barn får mange muligheter til å delta og bruke språk i ulike sammenhenger.

Språkutvikling for enspråklige og flerspråklige barn i alder 6–10 år beskrives og sees i lys av kommunikasjon, lek, barnekultur og utvikling av sosial kompetanse. Barn med språklige utfordringer trekkes frem i forbindelse med atferdsproblematikk og overgang barnehage–skole/SFO. Barns språklige aktiviteter gjennom muntlighet, lesing, skriving og digitale plattformer sees i lys av rammeplanen for SFO og nyere forskning. Gjennom hele boka vektlegges voksenrollens betydning for språkmiljøet og barns språklige utvikling.

Boka er skrevet for fagarbeidere, assistenter og ledere på SFO. Det faglige innholdet er også relevant for assistenter, lærere og ledere i skolen. Studenter på barnehage- og lærerutdanningene, PPT og øvrige aktører i barns oppvekstmiljø kan også ha stor nytte av å lese boka.

Tilpasset opplæring - i forskning og praksis

«Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på og som i økende grad har kommet opp i faglige diskusjoner om skolen. I denne vitenskapelige antologien presenterer forfatterne, med sine spesialområder, forskning innenfor feltet og bringer temaet inn i faglige diskusjoner vedrørende spenningsfeltet mellom skolens ledelse, læreren i klasserommet og elevenes læringsarbeid.

Til sammen inneholder boka ti kapitler som omtaler og diskuterer tilpasset opplæring ut fra forskjellige perspektiver. Kapitlene omhandler mange temaer, fra hva som kjennetegner tilpasset opplæring i et klasserom der læreren leder det mangfoldet en elevgruppe representerer, til diskusjoner om spesialpedagogikk og ordinær undervisning, oppfølging av flerspråklige elever samt tilrettelegging for elever med høyt akademisk potensial. I tillegg blir prinsippet om tilpasset opplæring identifisert som et bærende element i sentrale temaer som vurdering, læringsstrategier, foreldresamarbeid, relasjonen mellom lærer og elev, og ledelse av skolen.

Margunn Mossige ved Nasjonalt lesesenter og førstelektor Mette Bunting ved Høgskolen i Telemark skrevet et kapittel om læringsstrategier og selvregulert læring. De har kalt kapitlet: «Tilrettelegging for elevene som aktører i eget læringsarbeid».  Her ser forfatterne nærmere på hvordan elevene innenfor klassefellesskapet kan utvikle seg til å være mer delaktige i egen læring ved å være aktive og selvstendige i læringsprosessen.

De andre forfatterne som har bidratt til antologien er: Mette Bunting, Hallvard Håstein, Sidsel Werner, Torstein Stray, Ingunn E. Stray, Christine Watne Kristiansen, Astrid Birgitte Eggen, Ella Cosmovici Idsøe, Thomas Nordahl, Kristen Palm, Eirik S. Jenssen og Knut Roald.

Bokas målgruppe er alle nivåer i utdanningsinstitusjoner, fra forskere i universitets- og høyskolesektoren til lærere og studenter.

Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring

I dagens informasjons- og utdanningssamfunn er leseferdighet og lesing stadig viktigere, og derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring.

I denne vitenskapelige antologien har en rekke leseforskere, hovedsakelig fra Nasjonalt lesesenter, presentert og diskutert aktuelle forskningsresultat innen sentrale områder –særlig legges det vekt på forskning som er relatert til den første leseopplæringen.

Det settes blant annet fokus på undervisningsmetoder og læringsmiljøer som fremmer den første leseopplæringen, og hva læreren kan gjøre for at barnas leseferdighet og leselyst skal bli best mulig så tidlig som mulig i læringsløpet.

Boken er ment som et bidrag til forskningslitteraturen på området, men valg av temaer og framstillingsmåter er gjort slik at boken også skal kunne brukes som forskningsbasert pensum i lærerutdanningen.

Artiklene i boken er skrevet av Kjersti Lundetræ, Finn Egil Tønnessen, Nina Gabrielsen, Egil Gabrielsen, Gunn H. Ofstad Oxborough, Margaret Kleppstad Færvaag, Elisabeth Stangeland, Åse Kari Hansen Wagner, Bente Rigmor Walgermo, Per Henning Uppstad, Toril Frafjord Hoem og Rune Andreassen (HiØ).

2. utgave, som kom sommeren 2021, er revidert og har nye kapitler.

Leseboka: Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet

Så lenge det er lærebøker i alle fag, er ideen om å lese i alle fag nesten selvinnlysende. Til tross for dette har det for mange lærere vært uklart hva det skal bety for den faglige praksisen at man skal arbeide med lesing som ”grunnleggende ferdighet”. Det kan ha en sammenheng med at den slagordaktige formuleringen ”lesing i alle fag” kan forstås på ulike måter. Det vanligste synet er at lesing er en selvstendig ferdighet som ligger til grunn for læring i alle fagene. Et annet syn er at fagene bidrar til skolens overordnede leseopplæring. I et slikt perspektiv utvikler elevene seg som lesere i møtet med tekster og lesemåter som praktiseres og verdsettes ulikt i ulike fag. Erfaring med slike faglige forskjeller bidrar til at elevene lærer seg å lese med bevissthet om den situasjonen tekster inngår i. Det betyr at forskjellene i seg selv er viktige bidrag til den helhetlige leseopplæringen.

Ifølge forfatterne av boka Leseboka – Leseopplæring på alle fag på ungdomstrinnet er lærernes oppgave som leselærere å veilede elevene inn i sitt fags tekstkultur. Ulike fag har ulike arbeidsmåter og teksttyper, og elevene må ære å snakke, lese, skrive og tenke på fagenes premisser. Skolens leseopplæring blir summen av arbeidet med tekst i de ulike fagene.

Boka har en innledende del om aspekter ved lesing som er viktige i alle fag, som strategibruk, leseutvikling, tilpasset opplæring og arbeid med vokabular og engasjement. Bokas andre del presenterer lesing og leseopplæring innenfor de ulike fagene på ungdomstrinnet.

Alle kapitlene setter forskning og teori i sammenheng med konkret aktivitet i klasserommet. Boka er aktuell for studenter og forskere i lærerutdanning og pedagogikse fag, og for lærere på ungdomstrinnet.

Forfatterne har erfaring som forskere tilknyttet Lesesenteret i Stavanger og som lærere i ungdomsskolen.

Leseboka - Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet er skrevet av forskere med tilknytning til Nasjonalt lesesenter og som har erfaring som lærere på ungdomstrinnet. Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim og Per Henning Uppstad har vært redaktører.

Å regne i alle fag

Boka er en spennende samling relevant matematikkfagstoff som spenner helt fra mikroperspektiver knyttet til hva som skjer i hodene på oss når vi regner og ulike regnestrategier, til mer overordnede perspektiver med en oversikt over historiske trender i regneopplæringen.

Samarbeid på tvers

- I tillegg til bidragsytere fra lesesenteret er det også mange andre forfattere fra andre institutt ved UiS. I redaktørgruppen har to institutt og et senter ved humanistisk fakultet vært representert.

Regning er i Kunnskapsløftet en av fem grunnleggende ferdighetene, sammen med lesing, uttrykke seg skriftlig og muntlig, samt mestre digitale verktøy. Å regne skal integreres i alle fag, men på fagenes premisser.

God leseplanlegging

– Mange lærere forteller at de har en tendens til å planlegge undervisningen fra time til time. Slik jobbet jeg også lenge da jeg var lærer. Det kan bli noen gode timer ut av det, men det er ikke alltid en del av en overordnet plan. Da jeg begynte å planlegge baklengs – med utgangspunkt i hvor jeg faktisk ville at elevene mine skulle være om noen uker – ble det mye tydeligere hvordan jeg burde legge opp undervisningen, sier universitetslektor Unni Fuglestad ved Nasjonalt lesesenter.

Fuglestad har skrevet boka sammen med førsteamanuensis Anne Håland og dosent Toril Frafjord Hoem, også ved Nasjonalt lesesenter.

Helhetlig undervisning

Nettopp «baklengsplanleggingen» Fuglestad beskriver er grunnlaget for boka: Følger man prinsippene forfatterne beskriver, blir leseopplæringen og undervisningen en helhet, med tydeligere sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering. Boka tar utgangspunkt i folderen «Leseplanleggeren», som ble utviklet til prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling» og som er prøvd ut i videreutdanninger i lesing innenfor Kompetanse for kvalitet.

– Folderen «Leseplanleggeren» viser hvilke spørsmål lærerne bør stille seg i planleggingen av undervisningen for å definere mål for undervisningen, bestemme hvordan elevene skal få vise hva de har lært, bestemme hvordan det skal legges til rette for at elevene forstår det de leser, og til slutt hvordan en skal begynne undervisningen for å motivere, engasjere og utfordre elevene, sier Hoem.

– Med god leseplanlegging blir lesingen en sentral og integrert del av en sammenhengende undervisning. Målet er at elevene skal forstå hvorfor de skal lese en tekst, og hva de skal bruke lesingen til, sier Fuglestad.

– Denne folderen har blitt svært godt mottatt av norske lærere. Slik ble vi klar over hvor stort behovet er for et verktøy lærerne kan ta i bruk når de planlegger undervisning. God Leseplanlegging går dypere inn i prinsippene bak Leseplanleggeren, og ser nærmere på hvordan en kan arbeide med lesing i forskjellige fag, sier Håland.

Eksempler fra norske klasserom

Boka forklarer prinsippene som "Leseplanleggeren" bygger på, og ser nærmere på hva som kjennetegner god leseplanlegging i alle fag, før den gir eksempler på leseplanlegging i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, matematikk og mat og helse. Boka har eksempler fra ungdomstrinnet, men kan leses av lærere på alle klassetrinn, både på grunnskolen og i videregående.

Praksiseksemplene er reelle undervisningsopplegg, gjennomført av norske lærere forfatterne har kommet i kontakt med gjennom Ungdomstrinn i utvikling eller Kompetanse for kvalitet.

Et av eksemplene i boka, er et opplegg i mat og helse. Læreren opplevde at flere av elevene ikke visste hvordan de skulle lese en oppskrift, og derfor mislyktes med matlagingen. Mistanken om at elevene hadde svake leseferdigheter i faget, ble forsterket da læreren så resultatene deres fra nasjonal prøve i lesing, der flere elever for eksempel ikke visste at rekkefølgen i en oppskrift hadde betydning.

Mat og Helse-læreren endret måten hun underviste på, basert på prinsippene i «Leseplanleggeren». Hun gjorde målet tydelig for elevene: De skulle kunne følge instruksjonene i en oppskrift når de laget en matrett. Hun begynte å jobbe tydeligere med lesing av oppskrifter i klassen, og gjennomførte aktiviteter for at elevene skulle bli mer kjent med ord og begreper knyttet til matlaging. I etterkant opplevde læreren at elevene greide seg mer selv og fikk bedre resultater i matlagingen.

Med forskning som utgangspunkt

Denne konkretiseringen av arbeidet viser hvordan tenkingen kan gjennomføres i praksis. Forfatterne har lagt vekt på at boka skal være lett å lese, klasseromsnær og relevant. Men boka er ikke en «oppskriftsbok», understreker forfatterne. Det er tankegangen og prinsippene som er viktige.

– Norske lærere er høyt utdanna, selvstendige fagpersoner, med høy grad av autonomi. De vil ha frihet til å utføre jobben sin slik de selv vil. Men de må samtidig forholde seg til strenge rammer og mange krav, blant annet at undervisningen skal være basert på forskning. Spørsmålene som vi stiller i boka, som læreren kan bruke som utgangspunkt for undervisningsplanlegging, er nettopp basert på nyere forskning, sier Hoem. 

Om forfatterne

Unni Fuglestad er universitetslektor i lesevitenskap, Toril Frafjord Hoem er dosent i lesevitenskap og Anne Håland var førsteamanuensis i lesevitenskap, alle ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Alle tre har lang undervisningserfaring fra grunnskolen. De har vært delaktige i videreutdanning for lærere, og har vært involvert i Ungdomstrinn i Utvikling og Språkløyper. Håland er også forfatter av bøkene Skrivedidaktikk (Universitetsforlaget 2016) og Dialogar om tekst (Universitetsforlaget 2007).

Skrivedidaktikk

– I mine 14 år som lærar jobba eg mykje med skriveopplæring. Eg oppdaga at elevane henta mønster frå tekstane dei las når dei sjølv skulle skrive. Etter kvart stilte eg meg spørsmålet: Kva viss elevane fekk lese og jobbe bevisst også med fagtekstar – korleis ville dét påverke dei som skrivarar? sa Anne Håland, som var førsteamanuensis ved Nasjonalt lesesenter, og forfatter av boka Skrivedidaktikk – korleis støtte elevane si skriving i ulike fag (Universitetsforlaget).

Mange eksempel

Skrivedidaktikk er derfor ei nyttig og verdifull bok, retta mot lærarstudentar og lærarar frå 1. til 10. trinn.

Boka er skrevet med utgangspunkt i Håland si doktoravhandling om bruk av modelltekstar, og er utvikla i tråd med norsk skriveforsking. Ho startar med eit breitt, forståeleg teoretisk bakteppe, som gir viktige prinsipp for god planlegging og gjennomføring av skriveundervisninga.

Vidare får lesaren fem kapittel som presenterer ulike måtar læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane. Det handlar om iscenesetjing og leik som utgangspunkt for skrivinga, om modelltekstar, skriverammer, korleis ein kan gjere elevane bevisste på språk i forskjellige fag, sjangrar og tekstar, om samtalen som stillas for skrivinga og om vurdering og prosess-skriving.

Alle kapitla inneheld fleire praktiske eksempel som er knytt opp mot teorien boka er fundert på.

– Eg har lagt vekt på ha med mange praksiseksempel for at boka skal kunne være nyttig for læraren å ha med seg når ho planlegg undervisninga si. Meininga er at lærarane skal ta utgangspunkt i praksiseksempla, og sjølv finne eigne eksempel og moglegheiter som dei kan ta i bruk i si eiga undervisning, og i ulike fag, seier Håland.

Kunnskap om fag handlar om skriving

– Læreplanen løftar skriving fram som ein grunnleggande ferdigheit i alle fag. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på, og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Du må læra deg språket og skrivemåtane til faget, for å verkeleg lære deg eit fag, seier Håland.

Ho er opptatt av at læraren må jobbe systematisk med skriveopplæringa i klasserommet.

– Elevane vil utvikle seg til betre skrivarar om dei blir bevisste kva som kjenneteiknar forskjellige typar fagtekstar, og får eit fagspråk om sjølve skrivinga, seier ho.

– Dei må få moglegheiter til å læra seg skrivemåtane i dei forskjellige faga, og det tar tid. Den klassiske «skriv og lever»-oppgåva er ikkje skriveopplæring, men testing. Elevane skriv ofte mange tekstar i løpet av eit skuleår, og for mange elevar handlar skriving mest om å bli ferdig. Men det kan gje betre læring viss dei heller får jobbe grundigare og meir systematisk med færre tekstar. Særleg for dei svake elevane er denne typen støtte veldig viktig, seier Håland.

Litteraturdidaktikk

– Det ligger stor glede i det å løse ekte, faglige problemer – også i litteraturundervisningen. Det å åpne opp en tekst for å finne veien inn i den, og prøve å forstå den, er noe av det mest sentrale i litteraturfaget. Det er dette vi håper at fremtidens lærere vil ta med seg inn i klasserommene, sier Atle Skaftun.

Skaftun er professor ved Nasjonalt lesesenter, Universitet i Stavanger, og sammen med førstamanuensis Per Arne Michelsen ved Høgskulen på Vestlandet har han nylig gitt ut boka «Litteraturdidaktikk» (Cappelen Damm Undervisning 2017). Boka er først og fremst skrevet for lærerstudenter på alle nivå, men er også aktuell for andre fagpersoner som er interesserte i litteraturundervisning.  

– Vårt mål er at lærerne skal gi elevene rom til å utvikle sin egen forståelse av tekstene de leser, og til å bearbeide denne forståelsen i samspill med andre elever, læreren og fagtradisjonen. Dette kan være et krevende arbeid, men det er også en måte å legge til rette for meningsfull og engasjerende problemløsning på fagets mest sentrale premisser, sier Michelsen.

Elevenes erfaring

«Litteraturdidaktikk» er blitt til med et ønske om at litteraturundervisningen skal bevege seg bort fra en tradisjon der lærerens ferdige tolkninger av tekster blir overført til elevene, og der elevenes rolle mest handler om å finne ut hva de tror lærerne vil de skal komme frem til.

– Mange av dagens lærerstudenter vil nok ha denne typen minner fra litteraturundervisningen i norsktimene, der læreren har det siste ordet. Men i en slik undervisningspraksis fortrenger man elevenes erkjennelse av å selv forstå tekstene, sier Skaftun.

– Vi ønsker at elevene skal få ta del i erfaringen det er å komme inn i tekster, gjennom å åpne dem i fellesskap, og bygge opp en forståelse basert på det de har lest. I mange år har det blitt lagt stor vekt på leselyst. Vi orienterer oss i større grad mot engasjementet og gleden elevene vil få av å forstå og av å mestre det å lese vanskelige tekster. Ikke minst gir det dem mulighet til å ta del i den litteraturfaglige praksisen, sier han.

Faglig praksisfellesskap

Læreplanen legger vekt på å utøve faglighet i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. I Litteraturdidaktikk ser forfatterne på elevene som deltakere i et litteraturfaglig praksisfellesskap, der kjernen i faget for alle deltakere – fra elever til eksperter – handler om å skape mening av tekster. Læreren skal på sin side både være en del av dette fellesskapet, og selvsagt være den som legger til rette for arbeidet til elevene.

Boka retter seg mot lærerens to roller i denne sammenhengen, og er delt inn i tre deler. Den første delen handler om litteraturdidaktikk, og beskriver sentrale perspektiver på fag og faglighet. Del to handler om litteraturarbeidet for seg, mens forfatterne i bokas siste del skriver om det å undervise i litteratur.

Om forfatterne:

Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han  har skrevet bøkene Knut Hamsuns dialogiske realisme (2003), Å kunne lese. Nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter (2006) og Litteraturens nytteverdi (2009), og en rekke artikler om litteratur og lesing.

Per Arne Michelsen er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Han har publisert innenfor emner som norsk og nordisk litteratur, retorikk, hermeneutikk og litteraturdidaktikk, samt vært redaktør for flere vitenskapelige antologier, inkludert Norsk Litterær årbok fra 2011–2016.

Litteraturens nytteverdi

Skjønnlitteraturens plass i skolen er under press i det nye norskfaget. Internasjonale sammenlikninger av skoleprestasjoner og nye læreplaner favoriserer virkelighetsrelevans og nytte for livet utenfor skolen.

I "Litteraturens nytteverdi" diskuterer Atle Skaftun noen sentrale begreper i dette nye skolepolitiske og pedagogiske klimaet og presenterer en måte å arbeide med skjønnlitteratur på som kan være et svar på disse utfordringene for litteraturfaget.

Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere utgitt Knut Hamsuns dialogiske realisme (2003) og Å kunne lese (2006).

Ny hverdag? Literacy-praksiser i digitaliserte klasserom på ungdomstrinnet.

Forskerne i FINNUT-prosjektet RESPONS (Responsive literacy practices in digitalized classrooms) har fulgt fem ungdomsskoleklasser fra 8. trinn høsten 2014 til de gikk ut av 10. klasse våren 2017.

Bokens redaktører er Mari-Ann Igland fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Dag Husebø og Atle Skaftun fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Øvrige bidragsytere er Nikolaj Frydensberg Elf, Aslaug Fodstad Gourvennec, Åsmund Hennig, Ingrid Nielsen, Morten Njå, Arne Olav Nygard og Siv Ellen Østrem.

Om redaktørene:

Mari-Ann Igland er professor i norsk fagdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning, NTNU. Ho har skrive artiklar og bøker om pedagogisk tekstrespons; om literacy, skriving og skriveopplæring, primært innan norsk som førstespråk, men òg frå eit fleirspråkleg perspektiv; om argumentasjon og demokratisk danning; om fortolkande arbeid med elevtekstar og om norskfaget i lærarutdanninga. I seinare tid har ho også arbeidd med digitalisering av skolen og med tidleg skriving.

Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Han har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur, lesing og literacy. I den senere tid har han også arbeidet med digitalisering av skolen og tanketeknologier i videre forstand, da også muntlighetens plass i skolehverdagen.

Dag Husebø er for tiden prorektor ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra undervisning og samarbeidsforskning innenfor lærerutdanning og universitets- og høgskolepedagogikk. Foruten involveringen i Respons-prosjektet har han de siste årene deltatt i et større europeisk forskningsprosjekt som har undersøkt både former for og betydningen av tros- og livssynsdialog i skole og i urbane bymiljøer.

Det flerspråklige mennesket

I dagens samfunn er det flere mennesker som vokser opp som flerspråklige enn folk som vokser opp med bare ett språk, og som forfatterne hevner er vi alle flerspråklige i større eller mindre grad. Tenk for eksempel på skriftkyndige mennesker som må kunne håndtere tale og skrift, to språk som har ulike kommunikasjonsvilkår.

Boka handler derfor ikke bare om de sjeldne flerspråklige, men om oss alle.

’Det flerspråklige mennesket’ presenterer ny kunnskap om forskjellige barn som har det til felles at de har en tospråklig erfaring – minoritetsspråklige, familietospråklige, utenlandsadopterte, og døve og sterkt tunghørte. Forfatterne fokuserer på skriftspråklæring og argumenterer for at et sterkere fokus på det flerspråklige perspektivet i språkopplæringen vil gagne ikke bare barn og unge med en flerspråklig erfaring, men også majoritetsspråklige

En del av boken er viet konkrete eksempler – fra barnehage og skole – der man har lyktes i å ta ut potensialet som ligger i det å ha flere språk, og hvor alle barna profiterer på dette. Boken gir leseren praktiske og teoretiske verktøy for å arbeide med skriftspråkutvikling.