SFO-ansatte fra fem land møttes på Våland skole da forskningsprosjektet EKCO arrangerte avslutningskonferanse.
Gir ny energi og konkrete ideer
Over 120 SFO-ansatte fra Stavanger kommune fikk møte kollegaer fra andre europeiske land da forskningsprosjektet EKCO avsluttet sitt arbeid med en stor praksis- og erfaringskonferanse.
Nytt liv til søppel, tørr å ta risiko, barnas parlament og SFO-venn.
Dette var noen av de ti ulike aktivitetene SFO-ansatte i Stavanger kommune fikk oppleve på nært hold. Praksiser utviklet gjennom prosjektet EKCO (Extended Education for Childcare and Outcomes). Der har SFO-ansatte, sammen med forskere, undersøkt hvordan SFO-tilbudet i fem land fungerer, med formål om å utvikle nye og bedre praksiser på feltet. Torstein Galta dro hjem fra besøket på Våland skole med papp-nese-briller og nyttig informasjon om hvordan SFO praktiseres i andre land.
- Selv om rammene varierer, er det mye som er felles, forteller pedagogen ved Vardenes skole SFO.
– Jeg tror unger er like på tvers av landegrensene. Vi har de samme tingene å jobbe med, fortsetter Galta.
Han peker samtidig på at SFO ofte opplever å komme i skyggen av andre deler av oppvekstfeltet.
– Det vi jobber med blir ofte prioritert i siste rekke. Det er ikke det mest «politisk sexy», men det er utrolig viktig, sier han.
Galta får støtte av Gunn Helen Ofstad som har vært prosjektleder for EKCO.
- SFO er et felt det er forsket lite på. Forskere trenger å bli kjent med feltet, og praktikere trenger å bli kjent med forskningen. Så et samarbeidsprosjekt, som tok utgangspunkt i praksis, hadde gode vilkår for å utvikle ny kunnskap.
Hva var det dere håpet å finne ut?
Vi skulle ikke finne ut noe, men vi skulle utvikle ting, slik at vi kan gjøre SFO-ene bedre på tvers av land. Det har vi klart. Vi ser når vi har vist fram praksisene her nå, at det er aktiviteter som folk kan la seg inspirere av og kan ta med seg til sin egen SFO.
Konkret inspirasjon til praksis
For deltakerne handlet ikke konferansen bare om å lytte – men å ta med seg ideer tilbake til egen SFO-hverdag.
– Det er mange ideer jeg skal ta med videre. Jeg får ny energi til å finne på flere ting med ungene, sier Marit Nesvåg-Southee ved Vardenes skole SFO.
Blant konkrete tiltak som ble trukket fram, var bruk av oppslagstavler som gjør aktivitetene synlige for barna, og såkalte «pausekort» som kan støtte struktur og selvregulering.
– Det er veldig nyttig å få konkrete eksempler man kan ta rett inn i praksis. Det er travelt i en SFO-hverdag, og det er ikke mye tid til planlegging, sier hun.
Store forskjeller i ressurser
En tydelig erfaring fra konferansen er at SFO-tilbudet organiseres svært ulikt i Europa.
Danske Kristian Dahlgaard fra Kernehuset SFO trekker fram forskjeller i bemanning som særlig slående.
– Vi skal oppnå det samme, og kravene er ganske like. Men vi har færre voksne, og dermed færre aktiviteter, sier han.
Samtidig er han overrasket over hvor mye som likevel er felles.
– Mange av verdiene våre ligner. Vi gjør mye av det samme, bare med ulike ressurser, sier Dahlgaard.
Han beskriver også hvordan landene prioriterer ulikt.
- I Sveits er tilbudene mer strukturerte og voksenstyrte, mens det i Danmark er større grad av frihet og selvstendighet for barna.
Felles mål – ulike veier
Til tross for ulik organisering og ressursnivå, peker erfaringene fra EKCO på et viktig fellestrekk: Målet er det samme.
– Man gjør det på forskjellige måter og med ulike ressurser, men i bunn og grunn handler det om å skape gode tilbud for barna, sier Dahlgaard.
Avslutningskonferansen på Våland skole viste nettopp dette. At mangfoldet av praksiser ikke bare synliggjør forskjeller – men også gir et felles grunnlag for læring, refleksjon og utvikling.
Her kan du se animasjoner av de ulike praksisene som ble presentert og lese mer om EKCO-prosjektet.
Tekst og foto: Bjørn Olav Skjæveland
