Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet har som mål å gi lærere mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing. Barna gleder seg til å lese og skrive når de begynner på skolen, og gjennom dette opplegget tar vi vare på og bygger opp om denne gleden.
Les for meg er et forskningsprosjekt ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Målet er å utvikle et verktøy som lærerne kan bruke for å være tettere på elevenes leseprogresjon. I tillegg ønsker forskerne i prosjektet at elevene skal være engasjert i lesingen mens de blir vurdert. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med norske lærere og elever på første til fjerde trinn. Norges Forskningsråd har bevilget 12 millioner kr til Read to me, som skal foregå fra 2021-2025. Prosjektleder er Bente R. Walgermo. Les for meg er finansiert av Norges Forskningsråd.
Leseferdigheter og motivasjon henger tett sammen.
Du som forelder og foresatt har en viktig rolle når barnet skal lære å lese. Du kan bidra til å skape økt motivasjon, mestring og leseglede. I disse filmene finner du konkrete tips til hvordan du kan støtte barnet i lesingen hjemme.
Om Les for meg-prosjektet
Når en elev lærer å lese, forutsetter det motivasjon. Motivasjon og leseferdigheter henger tett sammen – både i den viktige starten og i den videre utviklingen. Til tross for dette blir motivasjon ofte sett på som noe ‘ekstra’ eller som en enkel belønning, og blir gjerne sett på som mindre viktig enn selve lesingen. For elever som synes lesing er vanskelig, er motivasjon derimot enda mer avgjørende enn for elever der bokstavene kommer lett. Forskningsprosjektet Les for meg utvikler et verktøy som motiverer eleven samtidig som læreren kartlegger elevens høytlesing.
Ressurser til bruk i klasserommet
I Les for meg prøver forskere og lærere ut en metode for å legge merke til hva eleven strever med, men uten at eleven får opplevelsen av å bli vurdert. I denne metoden får læreren to verktøy: ett verktøy for presist å legge merke til hva eleven strever med, og ett verktøy for å velge ut hvilken tilbakemelding man skal gi til eleven slik at denne får lyst til å lære og lese mer. De to verktøyene kommer i form av en sjekkliste og en tipsliste. Disse listene er særlig relevante for deg som jobber med barn på 1. til 4. trinn. Materiellet er under utprøving høsten 2024, og derfor er bare en kortversjon tilgjengelig foreløpig. Etter at materiellet er utprøvd, vil materiellet sammen med engasjerende lesebøker være tilgjengelig i form av en bokeske.
Under bildene "Sjekkliste for kartlegging" og "Tips til tilbakemeldinger" kan du også laste ned kortene som PDF-filer, i tillegg til at du finner den digitale boka "Alt du leser blir blanda med det du vet fra før" og en tegnefilm til bruk i klasserommet. Alle illustrasjoner i prosjektet er laget av prisbelønnet illustratør Øyvind Torseter.
Last ned tips til tilbakemeldinger og sjekkliste for kartlegging som PDF-fil her.
Lykke til med å skape motivasjon for lesing i klasserommet!
Masteroppgaver i Les for meg
I sine masteroppgaver har Siri Marie Rosnes undersøkt hva som kjennetegner lettlestbøker som engasjerer begynnerleseren, og Camilla Egeland har sett på i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing.
Siri Marie Rosnes:
Hva kjennetegner lettlestbøkene som engasjerer begynnerleseren?
Engasjerte lesere er mer utholdende i lesing, de legger ned mer innsats og utvikler dermed sine ferdigheter i større grad enn medelevene (Guthrie & Wigfield, 2000). Engasjement kan særlig styrkes gjennom å gi elevene interessante, og passe utfordrende tekster. Det ligger et stort potensial i de første bøkene førsteklasselevene møter, men det har vært rettet lite oppmerksomhet rundt hvor engasjerende lettlestbøkene som begynnerleseren kan lese på egenhånd er.
Denne studien skrives som en del av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Det overordnede formålet med Les for meg er å styrke motivasjon og leseferdighet for elever på 1. trinn. Dette skal gjøres gjennom at elevene leser engasjerende tekster, mens læreren, ved hjelp av en sjekkliste, observerer hva elevene strever med i lesingen. I forbindelse med Les for meg utvikles det nye, digitale lettlestbøker som har som intensjon å engasjere elevene mens de blir vurdert.
Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med kunnskap om hva som kjennetegner lettlestbøker som engasjerer begynnerleseren. Studien vektlegger elevenes stemme, da det er viktig at barn får ytre seg om områder som angår dem og at disse meningene blir hørt (FN-sambandet, 1989, artikkel 12). Dataene er samlet inn kvalitativt gjennom intervju med 7 elever på 1. trinn. I intervjuet undersøkes elevenes motivasjon for å lese en bok, samt engasjement under lesing av ulike lettlestbøker. Til dette formålet er det valgt ut fire lettlestbøker som skal undersøkes nærmere. To av dem er spesielt laget for Les for meg-prosjektet, mens de to andre er lettlestbøker som er mye brukt i førsteklasserom. Observasjon av elevenes høytlesing av lettlestbøkene inngår som en del av elevintervjuene.
Funn fra denne masteroppgaven bidrar med retningslinjer til barnebokforfattere som ønsker å lage engasjerende tekster til begynnerleseren, og til førsteklasselærere som ønsker å finne frem til engasjerende tekster. Funnene fra studien indikerer at når elevene skal lese en bok, beskriver de at de motiveres av: 1) interesse for temaet, 2) vanskegrad, 3) bilder, 4) valgfrihet og 5) gjenkjennelighet. Videre tyder funn fra observasjon av elevenes høytlesning at elevene lot seg engasjere av lettlestbøkene når: 1) bøkene ga litt utfordring, 2) men ikke var altfor vanskelige, 3) bøkene var i tråd med deres interesser og 4) hadde bilder som utvidet teksten.
Camilla Egeland:
Læreres arbeid med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing
Formålet med dette mastergradsprosjektet var å undersøke i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing. Det var ønskelig å få innsikt i hvor ofte lærere bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform, hva de ser etter i elevenes høytlesing og hvilke element fra elevenes høytlesing de trekker frem som særlig viktig å arbeide videre med for å styrke elevenes leseferdighet. Denne studien utforsker i tillegg hva lærere gjør for å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing. Oppgaven ble skrevet som en del av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesentret i Stavanger der målet er å utvikle en digital plattform som lærere kan bruke for å observere høytlesingen til de 20-40% svakeste leserne på 1.trinn. Intensjonen til Les for meg-plattformen er å bygge videre på de praksisene som allerede finnes i klasserommet når det kommer til vurdering og veiledning av elevenes høytlesing.
Denne studien tar utgangspunkt i en såkalt Mixed Methods Research (MMR). Et semistrukturert spørreskjema ble sendt ut til barneskoler (N=41) i fire ulike kommuner. Spørreskjemaet ble også publisert på Lesesenteret sin Facebook-side. 117 lærere besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført fire strukturerte intervju. Alle lærerne som deltok i studien, hadde i løpet av de fem siste årene jobbet på første trinn med begynneropplæringen i lesing og skriving. Studien er forankret i teori og forskning om utvikling av leseferdighet, motivasjon for lesing og vurdering av leseferdighet. Lesing forstås i tråd med et nyere perspektiv på lesing - det hermeneutiske perspektivet.
Resultatene fra studien viser at ca. 90% av lærerne bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform ukentlig eller daglig. Videre viser resultatene at særlig mange lærere ser etter sikker bokstavkunnskap, ordavkodingsstrategier og om elevene kan gjenfortelle/svare på spørsmål/samtale om tekst. Ut fra resultatene i denne studien kan det imidlertid se ut til at forståelse/mening som drivkraft i lesingen og leseflyt er elementer som er mindre i fokus når lærere observerer elevenes høytlesing. Funnene viser videre at tiltaket som går igjen når det gjelder å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing, er å tilpasse tekster og oppgaver til elevenes nivå. Det kan samtidig, ut fra resultatene i denne studien, se ut til at aspekter av motivasjon for lesing har potensiale til å spille en større rolle i leseopplæringen til de minste elevene.
Medarbeidere i prosjektet >>>
Les mer om forskningen ved Lesesenteret:
Slik kan vi skape eit leseløft
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...
Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...
StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...
Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...
Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...
Vil gi barn god undervisning i skapende skriving
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...
Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Teaching to Be
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Skriveteknologi for elever med dysleksi
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...
DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar
DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...
Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...
Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Digitale verktøy og lesing i barnehagen
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...
Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring
Fremtidens prøver vil tilpasse seg nivået til eleven, gi individuell tilbakemelding og bedre mulighet for tilpasset oppl...
På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker
På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansk...