Trenger du inspirasjon? Les våre meningsinnlegg om lesing og leseforskning!
Dette er stedet hvor våre ansatte deler forskning, inspirasjon, refleksjoner eller innspill til aktuelle spørsmål om leseopplæring og leseforskning. Vi håper innleggene vil gjøre deg litt klokere, mer informert og inspirert! Skribentene er selv ansvarlige for innhold og faglige meninger. God lesing!
Lydmetoden er ikkje nok
La det ikkje vere tvil – Nasjonalt lesesenter støttar systematisk lydopplæring, men avkodingsopplæring åleine er ikkje nok.
Skjermbilete henta frå Nasjonalbiblioteket
Vi må arbeide breitt, med både avkoding, forståing og lesemotivasjon.
Dei siste åra har internasjonale leseundersøkingar vist ein auka andel elevar med lav lesekompetanse. Nasjonalt lesesenter har som ei av våre viktigaste oppgåver å støtte skolar i arbeidet med å snu denne trenden. Ei styrking av elevane sine leseferdigheiter - og leseglede -kan ikkje løysast med meir einsidig metodebruk. Skal vi snu utviklinga, må vi arbeide breitt, med både avkoding, forståing og lesemotivasjon.
Innlegget er skrive av Kjersti Lundetræ som er senterleder ved Nasjonalt lesesenter.
Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Denne formen for lesing er en av våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning. Denne formen for lesing trener vår mentale utholdenhet og kapasitet, og kan også bidra til å styrke empati og vår evne til å ta andres perspektiv.
Alle disse er kognitive og sosiale ferdigheter som er uunnværlige for informerte borgere i et demokratisk samfunn. Vi som har signert dette manifestet ber om at samfunnet erkjenner hvor viktig slike avanserte leseferdigheter er, også i den digitale tidsalderen.
Ljubljana-manifestet er skrevet av Anne Mangen sammen med forskerkolleger i en rekke land, og er støttet av flere internasjonale organisasjoner. Les hele manifestet her.
Prøvetrykket i skolen - kor er det skoen trykker?
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor, og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for, skriv Per Henning Uppstad.
Vi kan ikke bare vente og se med elever som har læringsvansker
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
Morer vi oss til døde?
Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.
Kunstig intelligens er en gyllen mulighet for skolen.
Men debatten må flyttes, skriver Arild Michel Bakken.
Skolestart: Se til barnehagene!
Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Vår oppfordring er at skolen også retter blikket mot barnehagen.
La dei eldste elevane lese for dei yngste
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Ja, vi elsker det å tenke!
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel. Av professor Atle Skaftun.
Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene. Blogg av Kristin Sunde.
Kunnskap om metakognisjon er viktig i skolen
Vi er enige med Finn Egil Tønnessen i at begrepet metakognisjon kan skape unødig forvirring slik det i dag brukes i skolen. Argumentene bak påstanden gir imidlertid en unyansert fremstilling av fenomenet metakognisjon og forskningen som finnes på området, skriver Bjarte Furnes, Lesesenteret / UiB, og Elisabeth Norman, UiB.
Fartsblind leseopplæring
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lærere og foreldre - ta språket tilbake!
Problemet med innføringen av fremmedord som "metakognisjon" i skolen, er at det gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å snakke sammen om det som i seg selv er vanskelig: elevenes læring, skriver professor Finn Egil Tønnessen.
5 tips til god nynorskopplæring
Vil du at elevane dine skal bli betre i nynorsk sidemål? Treng skolen din ein plan for sidemålsopplæringa og meir samarbeid?
Desse spørsmåla er det lett å svare ja på. Ei god sidemålsopplæring kan vere utfordrande å få til i praksis, men det finnes nokre grep ein kan ta, skriv Reidun Kydland ved Nynorsksenteret.
Les innlegget her
Litteratur og læring – om faglighet for framtiden
Lese- og skriveopplæring handler om faglighet vel så mye som om ferdighet. Dette representerer en besøkelsestid for norskfaget og for litteraturarbeidet i skolen, skriver professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
