Nye forskningsprosjekter om dyplesing, bruk av KI og språklæring

I denne tildelingsrunden med prosjektmidler fra Norges Forskningsråd ble Nasjonalt lesesenter tildelt midler til to nye forskningsprosjekter. I tillegg er forskere fra senteret involvert som partnere og initiativtakere til et prosjekt om andrespråkslæring.

Kan kunstig intelligens støtte elevenes utvikling i den tidlige skriveopplæringen?

Prosjektet Aidentiy skal undersøke i hvilken grad kunstig intelligens kan bidra til å styrke elevers identitet som skrivere i grunnskolen. En KI-chatbot tilpasses for å støtte elevens skriving uten å skrive for dem, og åpner dermed muligheter til å utforske egen stemme, stil og kreativitet i skriveprosessen gjennom målrettet støtte og tilbakemelding. 

Ved å la chatboten gi støtte og stille spørsmål tilpasset elevens ferdighetsnivå og tekst, vil forskerne undersøke om elevene kan oppleve mer engasjement og mestring i skriveoppgavene, og dermed eie sin egen skriving. Prosjektet ledes av forskere ved UiS, og involverer også NTNU og Australian Council for Educational Research.

- De som lurer på hvordan digitaliseringen i skolen kunne skje så raskt, kan nå se på innføringen av KI. Det er et titteskap for de samme mekanismene. Vi må først undersøke hvordan KI-verktøy fremmer læring før vi sender dem ut i skolen. Det er ingen hast, sier prosjektleder og professor Per Henning Uppstad ved Nasjonalt lesesenter.

Hva foregår når elevene driver med dyplesing, og hvordan påvirker digitalisering denne prosessen og opplevelsen?

- Stadig flere studenter i høyere utdanning rapporterer om at de sliter med å lese lange og komplekse tekster, og at de har dårlig kognitiv utholdenhet, sier Anne Mangen ved Nasjonalt lesesenter.

Nettopp dette er grunnlag for det nye forskningsprosjektet Deepread. Her vil forskere fra Nasjonalt lesesenter, Kognitiv Lab ved Universitetet i Stavanger og forskere fra Universitetet i Oslo, Syddansk Universitet og Utrecht Universitet kartlegge hvilke faktorer som påvirker elever i videregående når de leser lange og sammenhengende tekster, stille og konsentrert over lengre tid. Herunder vil man også undersøke om det utgjør en forskjell når elevene leser sammen gruppevis eller sitter individuelt.

Forskerne ønsker også å finne ut om det utgjør en forskjell at elevene har digitale teknologier tilgjengelig når de dypleser, og om det spiller en rolle om elevene leser på papir, skjerm eller får en tekst opplest som lydfil. Prosjektet vil kartlegge hva som skjer under den konsentrerte lesingen, både gjennom videodata, intervjuer, måling av fysiologiske reaksjoner under lesingen og selvrapporteringsmål på leseflyt, forståelse, engasjement og utholdenhet.

Funn fra forskningsprosjektet vil i etterkant av studien bli utviklet som råd til bruk i klasserommet, som både lærere, elever og studenter kan benytte seg av dersom man ønsker å oppnå best mulige forhold for dyplesing.

- Vi håper at studien vil gi oss konkrete spor som kan hjelpe andre til å legge til rette for gode forhold når elever skal konsentrere seg om å lese lange, sammenhengende tekster, avslutter Mangen.

Begge søknadene ligger under forskerprosjekt for fornyelse - tematisk utlysning.

Utvikling av nye metoder for å forstå andrespråksutvikling hos ungdom

I tillegg har forskere fra Nasjonalt lesesenter, UiO og Göteborgs Universitet sammen med Norsk Regnesentral fått tildelt midler til forskningsprosjektet «Includes: Keystroke-Based Language Proficiency Profiling for Inclusive Education and Society».

- Her skal vi tilpasse språkmodeller som kan automatisk gjenkjenne mønstre i andrespråkstester. Disse håper vi i neste steg kan bidra til å kartlegge elevens språklige nivå og gi oss mer innsikt i hvordan ungdom lærer seg et andrespråk, forteller Olaug Strand, som er ansvarlig partner og en av initiativtakerne bak prosjektet.

Et mål med prosjektet er at metodene skal kunne redusere arbeidsmengden for lærerne, som i dag kartlegger språknivåene til barn og unge manuelt, og samtidig gi flerspråklig ungdom bedre muligheter til å lære norsk, som igjen kan styrke deres sjanser til å lykkes i både skole, arbeids- og samfunnsliv.