Her finner du alle de siste forskningsartiklene fra forskere på Nasjonalt lesesenter.
Differential Development of Reading Comprehension and Reading Self-Concept in Young Poor Decoders and Poor Comprehenders
Studien undersøkte hvordan leseforståelse og selvopplevd leseferdighet utvikler seg fra 1. til 3. klasse hos barn med risiko for lesevansker. Forskerne sammenlignet to grupper: barn med svake avkodingsferdigheter (poor decoders) og barn med svake språkforståelsesferdigheter (poor comprehenders).
Resultatene viste at barn med svak språkforståelse hadde bedre leseforståelse ved skolestart enn barn med avkodingsvansker, men de hadde en langsommere utvikling over tid. De rapporterte også høyere leseselvoppfatning i starten. Samtidig opplevde denne gruppen en sterkere nedgang i troen på egen forståelse av det de leste.
Studien konkluderer med at barn med avkodingsvansker og barn med språkforståelsesvansker følger ulike utviklingsforløp når det gjelder både leseforståelse og selvopplevd leseferdighet. Funnene understreker betydningen av å skille mellom ulike risikoprofiler i forskning og skolepraksis, og viser at vansker med språkforståelse kan påvirke både leseutvikling og selvopplevd leseferdighet negativt allerede fra starten av skolegangen.
Skrevet av Julie Arntzen, Njål Foldnes og Oddny Judith Solheim.
Effects and Characteristics of Mathematics Interventions for Students with Co-Occurring Difficulties in Mathematics and Reading: A Systematic Review with Meta-Analysis
Denne systematiske oversikten med metaanalyse undersøkte effekten av matematikktiltak for elever på 1.–3. trinn som har vansker både i matematikk og lesing. Slike samtidige vansker er vanlige, og disse elevene har ofte større kognitive utfordringer enn elever som bare strever med ett av områdene.
Basert på ni studier (totalt 1036 elever) fant forskerne at matematikktiltak generelt hadde en moderat positiv effekt på elevenes matematikkprestasjoner. Resultatene bør likevel tolkes med forsiktighet fordi studiene var få og varierte i metode og innhold.
Tiltak som så ut til å være særlig nyttige, kjennetegnes av eksplisitt undervisning, tydelig struktur, repetisjon og opplæring i strategier.
Skrevet av Ellinor Waaland, Vibeke Rønneberg og Dieuwer ten Braak.
Doktoravhandling: The Medium Effect: Comparing VET students’ reading comprehension and attention during reading on paper and screen
Stipendiat Viktoria Holsey Foss ved Nasjonalt lesesenter har disputert med sin avhandling «The medium effect: Comparing VET students’ reading comprehension and attention during reading on paper and screen” ved Universitetet i Stavanger torsdag 18. juni 2026.
Systematic Reading Assessment and Motivating Feedback Through the Read to Me Checklist
Artikkelen er publisert i The Reading Teacher og undersøker hvordan lærere kan gi mer helhetlige og motiverende tilbakemeldinger når elever leser høyt. Forfatterne tar utgangspunkt i at tilbakemeldinger i begynneropplæringen ofte er sterkt rettet mot feilretting, særlig for elever som strever eller er flerspråklige.
Studien presenterer et forskningsbasert verktøy, Les for meg-sjekklisten, som støtter lærere i å vurdere flere sider ved lesing, ikke bare om det er rett, men også forståelse, motivasjon og elevens egen rolle som leser.
Sjekklisten hjelper læreren å lytte systematisk, oppdage hva eleven får til og strever med, se mulige neste steg i leseopplæringen og samtidig gi eleven rom til å prøve selv, øve videre og ta større eierskap til egen lesing.
Skrevet av: Karianne Megard Grønli, Bente Rigmor Walgermo, Erin M. McTigue og Per Henning Uppstad
Defining Quality in Language Arts Secondary Instruction: A Systematic Conceptual Mapping Review
Denne studien undersøker hvordan forskning definerer «undervisningskvalitet» i språkfag på ungdomstrinnet. I en gjennomgang av 39 studier (2000–2023) identifiseres ni sentrale temaer, blant annet støtte til elevenes kompetanse, intellektuelle utfordringer, elevengasjement og sammenheng i undervisningen. Analysen viser en spenning mellom forskning som ser på enkeltstående undervisningspraksiser og forskning som vektlegger helhetlige, dynamiske undervisningssystemer. Studien konkluderer med at det trengs mer integrerte rammeverk for å fange kompleksiteten i kvalitet i språkfaglig undervisning, og at dette er viktig for lærerutdanning, profesjonsutvikling og videre forskning.
Skrevet av Aslaug Fodstad Gourvennec, Erin M. McTigue, Tracey M. Hodges og Michael Tengberg.
Unpacking teacher collaboration: validation of measurement models using exploratory structural equation modeling
Studien utvikler og tester nye måleinstrumenter for å kartlegge ulike former for lærersamarbeid i norske barneskoler. Basert på intervjuer og spørreundersøkelser blant nesten 700 lærere viser resultatene at samarbeidet kan forstås gjennom to flerdimensjonale strukturer. Måleinstrumentene viser god validitet, stabilitet over tid og fungerer på tvers av lærergrupper. Studien gir dermed et solid verktøy for å undersøke hvordan lærersamarbeid henger sammen med arbeidsmiljø, organisering og profesjonell utvikling i skolen. Studien måler også sammenhengen mellom lærersamarbeid og utbrenthet.
Skrevet av Benjamin Waldejer, Maria Therese Jensen og Oddny J. Solheim.
Penalized eigenvalue block averaging (pEBA): Extension to nested model comparison and Monte Carlo evaluations
Studien undersøker hvordan ulike statistiske metoder fungerer når man tester modelltilpasning. Forskerne av denne artikkelen utvider tidligere simuleringer til mer komplekse modeller og vurderer både type I-feil og styrke for flere varianter av pEBA-metoden og tradisjonelle teststatistikker. Resultatene viser at ulike pEBA‑oppsett fungerer best for ulike formål: pEBA med fire blokker og RLS‑statistikk gir best resultater for modelltilpasning, mens pEBA med enkeltblokker og ML‑statistikk fungerer best for måleinvarians. Metodene er implementert i R‑pakken semTests.
Skrevet av Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Jonas Moss.
Touching, Tinkering, and Manipulating: Bodily Engagement When Reading for Academic Purposes and Why It Matters
Studien undersøker hvordan kroppslig og praktisk samhandling med fysiske objekter – som bøker, skjermer, penner og papir – påvirker studenters leseprosesser i høyere utdanning. Gjennom videoobservasjoner av masterstudenters naturlige lesing viser analysen at berøring, håndbevegelser og manipulering av objekter former hvordan de leser og forstår tekst. Ulike objekter gir ulike muligheter for kroppslig engasjement, noe som både kan støtte og begrense lesingen. Studien konkluderer med at kroppens rolle er sentral i akademisk lesing, og at dette bør fokuseres mer på i videre lese- og læringsforskning.
Skrevet av Marte Pupe Støyva og Anne Mangen.
“I BELIEVE IN READING TOGETHER”: Fifteen L1 teachers’ beliefs about reading engagement and ways to provide engaging literature instruction in the upper-secondary classroom
Studien undersøker hva norsklærere i videregående skole mener kjennetegner engasjerte skjønnlitterære lesere, og hvordan de selv prøver å skape leseengasjement i klasserommet. Lærerne beskriver lesing som både en personlig og sosial aktivitet, og peker på flere hindringer for elevenes engasjement. Samtidig uttrykker de tro på at felles lesing og lærerstyrte leseopplevelser kan øke elevenes interesse for skjønnlitteratur. Studien argumenterer for at norskfaget kan gi alle elever tilgang til fordelene ved å lese skjønnlitteratur.
Skrevet av Ann-Charlotte Aksnes, Aslaug F. Gourvennec, Arild Michel Bakken og Erin McTigue.
Technology-Based Writing—Qualitative Study of the Writing Process When Students With Dyslexia Use Speech-to-Text
Denne kvalitative studien undersøker skriveprosessene til fire elever i alderen 10–12 år med alvorlig dysleksi, som deltok i et sju ukers undervisningsopplegg med bruk av tale-til-tekst (STT). Analysen av elevenes skrivearbeid viser at selv om teknologien reduserer tradisjonelle stavefeil, oppstår det nye typer feil knyttet til teknologien, særlig feiltolkning av ord, utelatelser og feil i bøyninger og sammensatte ord. Studien identifiserer tre hovedtyper teknologibaserte feil og viser at skriveprosessen innebærer ekstra arbeid med korrigering og revisjon. Resultatene tyder på at nøyaktigheten i talegjenkjenning påvirker både skriveflyt og belastningen på elevenes arbeidsminne når de skriver med teknologi.
Skrevet av Helle Bundgaard Svendsen, Nina Berg Gøttsche, Grete Dolmer, Gunilla Almgren Bäck, Idor Svensson og Margunn Mossige.
Leselogg som verktøy for refleksjon omkring barnehagens lesepraksiser
Nyere studier peker på at lesepraksisene i barnehager i Norge virker å være tilfeldige og lite planlagte. Samtidig viser de samme studiene at de ansatte ønsker å lese mer sammen med barna. Målet med denne studien er å få kunnskap om hvordan barnehagelærere opplever å bruke leselogg som pedagogisk verktøy som grunnlag for refleksjon omkring barnehagens lesepraksiser.
Skrevet av Monica Gundersen Mitchell og Trude Hoel.
Teacher self-efficacy, classroom social climate, and reading comprehension in CLD classrooms: a multilevel longitudinal analysis
Studien følger elever fra 1. til 3. trinn og undersøker hvordan kulturelt og språklig mangfold i klassen henger sammen med læreres mestringstro, klassemiljø og elevenes leseferdigheter. Resultatene viser at klasser med større mangfold har et litt mindre positivt sosialt klima over tid. Læreres tro på egen evne til å holde orden predikerer bedre leseferdigheter i klassen, men det er ingen gjensidig påvirkning mellom mestringstro og klassemiljø. Studien understreker behovet for å støtte lærere og styrke sosialt samhold i mangfoldige klasser.
Skrevet av Jacqueline Michelle Peterson.
Den utfordrende, men nødvendige vurderingen av lesing de første årene på skolen
Lese- og skrivevansker er en hyppig årsak til individuell tilrettelegging i skolen, ofte som følge av manglende tidlig innsats. Selv om det finnes verktøy for å støtte læreres identifikasjon av elever med lesevansker, er bruken omdiskutert. Studien sammenligner 31 læreres vurdering av elevers leseprestasjoner med resultater fra Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver. Lærerne identifiserte 37 prosent av elevene som ble fanget opp av prøvene når de rapporterte med sikkerhet, og 63 prosent når også elever de var usikre på ble tatt med. Samsvaret mellom vurdering og prøveresultat varierte betydelig mellom klasserom (0–100 %). Funnene indikerer at lærerbasert vurdering ikke alltid er tilstrekkelig, og at kartleggingsprøver kan være en viktig beslutningsstøtte i tidlig leseopplæring.
Skrevet av Bente Rigmor Walgermo, Per Henning Uppstad og Kjersti Lundetræ.
Close Reading as an Instructional Practice for Reading Complex Texts Across Content Areas: Experiences of Teachers and Students in Norwegian Secondary Education | Nordic Journal of Literacy Research
Studien undersøker om «close reading» kan være en nyttig leseundervisningsmetode i norsk videregående skole. En tilpasset versjon av Fisher og Freys modell ble prøvd ut i samarbeid med lærere. Data fra lærere og elever viser at metoden, med noen justeringer, fungerer godt. Lærerne ble særlig oppmerksomme på betydningen av å velge komplekse tekster og stille tekstnære spørsmål. Elevene uttrykte at grundig arbeid med teksten og samtaler basert på teksten hjalp dem å forstå vanskelig innhold bedre.
Skrevet av Olaug Strand, Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge.
What Makes Literature Healthy?
Artikkelen undersøker hva som kan gjøre litteratur «helsefremmende». Den bygger på en forelesning og en litteraturgjennomgang av studier om forholdet mellom litteratur og helse, samt erfaringer fra en Shared Reading--gruppe for kreftpasienter. Målet er å identifisere hvilke egenskaper ved litteratur og litterær lesing som kan bidra positivt til menneskers helse. Studien peker på flere mulige forklaringer og temaer som bør utforskes videre.
Skrevet av Tine Riis Andersen.
The Affordances of the Medium: A Comparative Mixed-Method Study of an On-Site and Online Shared Reading Group for People with Cancer
Studien sammenligner Shared Reading (SR) i digitale videomøter med SR i fysiske rom. Ved å analysere 17 transkripsjoner og samle erfaringer fra deltakere og ledere, finner forskerne at samtalene i den digitale gruppen blir mer strukturerte og i større grad styrt av leselederen. Digitale plattformer påvirker dialogen og den sosiale dynamikken, blant annet fordi kommunikasjonen er mer formidlet og krever tydeligere ledelse. Funnene er relevante for arbeid med biblioterapi, Shared Reading og andre digitale samtalepraksiser, og viser både muligheter og begrensninger ved å drive SR på nett, særlig for personer med begrenset mobilitet.
Skrevet av Tine Riis Andersen, Anne Mangen og Frank Hakemulder.
