PIRLS 2021

Hovedresultater fra PIRLS 2021

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun var prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.  

Elevene har lavere interesse for lesing enn før

PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.

Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.

– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Kjønnsforskjellene er mindre

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.

Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 21 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.

Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
- Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.

Les mer om de sentrale funnene i PIRLS 2021.

Et uvurderlig bidrag til leseundersøkelsen

PIRLS 2021 var krevende å gjennomføre for mange skoler, som følge av covid-19 pandemien og periodevis hjemmeskole. Prosjektledelsen er derfor svært takknemlige for skolene som gjennomførte både piloteringen og selve prøven i forbindelse med PIRLS 2021.

Elever som fikk utsatt skolestart er svakere lesere og føler mindre tilhørighet til skolen

Les hele teksten om barn som har utsatt skolestart.

Kronikk: De mest sårbare tiåringene har tapt mest i lesing. Det er alvorlig.

Teksten er forfattet av forskerne Åse Kari H. Wagner og Olaug Strand ved Nasjonalt lesesenter. Teksten ble første gang publisert i mars 2024.

Oppsiktsvekkende

Dette er noe av det mest oppsiktsvekkende vi ser når vi har undersøkt hva som ligger bak den dramatiske nedgangen i norske elevers lesing, slik det kom frem i den store PIRLS-undersøkelsen i fjor.

At leseferdighetene blant norske barn og ungdommer har falt de siste årene, har de fleste fått med seg. Dette så vi tydelig da leseundersøkelsen PIRLS ble lansert i fjor.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal studie som gjennomføres hvert femte år. Av de 65 landene som deltok i PIRLS 2021, var det med 7000 norske femteklassinger ved 213 norske skoler. PIRLS 2021 viste at leseferdighetene til en gjennomsnittlig norsk tiåring hadde falt med det som tilsvarer et halvt års skolegang mellom 2016 til 2021.

Dette er urovekkende etter at vi lenge hadde en svært positiv utvikling i leseprestasjon blant norske elever. Særlig alvorlig er det at omtrent én av fem norske femteklassinger presterer på et så lavt mestringsnivå at de vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet godt nok. Andelen svake lesere er doblet siden 2016.

Hva skyldes så denne nedgangen, og hvem er disse elevene? Spekulasjonene og mulige årsaksforklaringer har vært mange – og etterlyst. Vi er glade for at vi nå kan gi noen gode svar, og vi håper de blir tatt på alvor.

PIRLS gir solid og bred kunnskap om elevene

PIRLS er en viktig og solid studie. I tillegg til at elevene leser et stort utvalg tekster og svarer på spørsmål til tekstene, inneholder undersøkelsen spørreskjema til elever, rektorer, lærere og foresatte. Dette gir oss verdifull kunnskap om forhold rundt elevene som vi vet har betydning for leseferdigheter, som hjemmemiljø og skolemiljø.

«Hjemmeressurser for læring» handler om hvor mange bøker som finnes i hjemmet, om eleven har eget rom og/eller tilgang til Internett, og foresattes yrkesstatus og utdanningsnivå. Vi har så delt elevene inn i fire grupper etter slik sosioøkonomisk status (SØS). SØS-gruppe 1 har færrest ressurser, og SØS-gruppe 4 har flest. Det er ca. 25 prosent av elevene i hver gruppe.

Ikke overraskende er det de elevene som vokser opp med færrest hjemmeressurser, som har lavest leseferdigheter. Men for virkelig å forstå alvoret vi har vært vitne til de siste årene, må vi ha med noen tall.

Elever med færrest ressurser i hjemmet har tapt mest

Det internasjonale gjennomsnittet i PIRLS i 2021 var 503 poeng. I 2016 hadde den gjennomsnittlige norske tiåringen en score på 559 poeng. I 2021 har gjennomsnittsscoren falt til 539 poeng.

Riktignok ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, men så er også Norge et rikt land der det brukes store ressurser på skole.

Det virkelig urovekkende bildet ser vi når vi sammenligner elever i de ulike SØS-gruppene:

• Elevene i SØS-gruppe 4, altså de med flest hjemmeressurser for læring, hadde i snitt 587 poeng i 2016 og 582 poeng i 2021. I SØS-gruppe 3 er nedgangen fra 565 poeng i 2016 til 563 i 2021. Disse forskjellene er så små at de ikke er signifikante.
• Elever i SØS-gruppe 2 fikk 550 poeng i 2016 og 541 poeng i 2021.
• I SØS-gruppe 1, altså blant de elevene som har færrest hjemmeressurser for læring, har elevene hatt en nedgang på hele 24 poeng – fra 532 poeng i PIRLS 2016 til 507 poeng i 2021.

Både i 2016 og 2021 ser vi at elever fra familier med færrest ressurser har betydelig lavere gjennomsnittlig leseprestasjon sammenlignet med elever fra familier med flest ressurser.

Forskjellen mellom høyeste og laveste SØS-gruppe er imidlertid ikke lik i de to årene. Avstanden har steget fra ca. 55 skalapoeng i 2016 til ca. 75 i 2021. Når vi da legger til at 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår, sier det seg selv at dette er svært dramatisk for de elevene det gjelder.

Halvparten av nedgangen kan knyttes til pandemien

Hva er det da som har skjedd de siste årene, som har påvirket elevenes lesing?

Mange har spurt seg hvilken konsekvens covid-19-pandemien har hatt for skoleelevene. I PIRLS ser vi at nærmere halvparten av den norske nedgangen på 20 poeng kan knyttes til covid-19-pandemien.

Den andre halvparten kan relateres til endring i andre faktorer i tiåringers nære omgivelser og hverdagsliv, som mindre leseglede blant både elever og foresatte.

Å vokse opp med svake hjemmeressurser og språkutfordringer i hjem og skole kan svekke betingelsene for dypere, sammenhengende læring og lesing.

I tillegg vet vi at barn og voksne leser mindre i det daglige, og at lesing ofte taper konkurransen mot digital underholdning i barnas fritid.

Alle disse faktorene henger sammen, og det er altså utsatte elever som ser ut til å ha tapt mest.

Sårbare elever trenger et stort løft

Det er alvorlig at elevene som vokser opp med færrest hjemmeressurser, har tapt mest i lesing de siste årene. Skolen kan ikke fikse alt. Men det har alltid vært et viktig mål i norsk skole å gi like muligheter til utdanning – ifølge FN å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle».

Likeverd i utdanning innebærer at forskjeller i elevenes resultater ikke er relatert til bakgrunnen deres eller til økonomiske og sosiale forhold som de selv ikke har kontroll over (OECD, 2018).

Barnefattigdom og ulikheter øker i Norge. For å sikre at barn som vokser opp i hjem med få ressurser, skal ha mulighet til å ta utdannelse og få jobb, er vi som samfunn nødt til å bygge et enda sterkere lag rundt dem – og satse enda mer på skolene de går på.

Kronikk: I 20 år har vi fulgt med på tiåringers leseprestasjoner. Nå er vi bekymret.

Fra 2006 til 2016 pekte alle piler oppover. Nå har trenden snudd.

6. mai ble resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 (Progress in International Reading Literacy Study) lansert. 65 land fra hele verden deltar, og undersøkelsen gir oss solide data vi kan stole på.

I tillegg til elevenes leseresultater får vi i PIRLS også store mengder bakgrunnsinformasjon fra elevene, foresatte, lærere og rektorer. Dette bidrar til å belyse elevenes leseresultater, slik at vi bedre kan forstå hvilke forhold som er viktige for at elevene skal bli gode lesere. Bakgrunnsinformasjonen gir oss også mulighet til å tegne et bilde av hva som kjennetegner tiåringer i 2021. Men leseresultatene er altså det første som lanseres, så la oss begynne der.

Trenden som snudde

Norske tiåringer har vist en svært positiv utvikling i leseprestasjon siden 2006, men nå er altså denne positive trenden brutt. I 2016 hadde den gjennomsnittlige norske tiåringen en skår på 559 poeng. I 2021 har gjennomsnittsscoren falt til 539 poeng. Vi er da tilbake på 2006-nivå. En nedgang på 20 poeng tilsvarer omtrent et halvt års skolegang. Nedgangen er betydelig sammenlignet med de fleste andre deltagerland i PIRLS, inkludert våre naboland Danmark og Sverige.

For fem år siden var hele 58 prosent av norske tiåringer på høyt og avansert mestringsnivå i lesing. I 2021 er det snakk om under halvparten – 48 prosent. Enda mer bekymringsfull er det at andelen lesere med svake prestasjoner er doblet siden 2016. Omtrent én av fem norske femteklassinger presterer på et så lavt mestringsnivå at de vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet godt nok.

Er det en covid-effekt?

PIRLS 2021 ble gjennomført midt i covid-19-pandemien. Det er grunn til å tro at noe av nedgangen har sammenheng med at skolene var i en ekstraordinær situasjon da undersøkelsen ble gjennomført. Vi tror likevel ikke at den norske nedgangen skyldes kun pandemien.

Skole-Norge var godt rustet for en begrenset periode med hjemmeundervisning. Norske skoler hadde langt flere ressurser til å gjennomføre digital undervisning enn skoler i mange andre land, og skolene våre var stengt ned i en kortere periode enn i flere andre land. Norske foresatte rapporterer dessuten om langt mindre negativ påvirkning av pandemien på barnas faglige utvikling enn foresatte internasjonalt.

Norske barn og voksne leser lite

Vi har sett det en stund nå, blant annet fra PISA-undersøkelsen, at norske elever leser mindre på fritiden. Også i PIRLS 2021 har interessen for lesing falt siden 2016. Norge er faktisk det landet blant alle de 65 deltagerlandene hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Kun 13 prosent av de norske tiåringene sier de liker godt å lese, mot 42 prosent internasjonalt.

Også barnas foresatte – vi voksne – leser mindre på fritiden og rapporterer mindre leseglede i 2021. Fra tidligere PIRLS-gjennomføringer vet vi at det er en sammenheng mellom foreldres leseglede og barnas leseferdigheter.

Forholdene hjemme er viktig

Videre ser vi en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner også i Norge. I gjennomsnitt tilsvarer forskjellen nesten to års skolegang.

I et likeverdsperspektiv, som handler om at alle elever skal ha like muligheter uavhengig av bakgrunn, er dette funnet viktig å følge med på. Med økende sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet må vi sikre at alle barn og unge får tilgang til et bredt utvalg engasjerende litteratur – i barnehagen og på skolen.

Unge elever trenger mengdetrening for å oppnå leseflyt, god leseforståelse og lyst til å lese enda mer, og det er svært uheldig om elever allerede i tiårsalderen slutter å lese på fritiden. I årene som kommer blir det derfor viktig å bygge en kultur for lesing for våre barn og ungdommer.

Må vi innføre papirboken igjen?

Den digitale utviklingen i norsk skole har gått rasende fort de siste årene. Dette ser vi også i PIRLS-dataene. I 2021 sier 9 av 10 lærere at alle elever har sin egen digitale enhet, mot bare 13 prosent i 2016. Det er grunn til å reflektere rundt hva en slik omfattende digitalisering på grunnskolenivå kan bety for barnas leseferdigheter, særlig i kombinasjon med et økt digitalt trykk i barnas hverdag ellers.

Norske elever leser mye korte tekster og utdrag av tekster, relativt få hele bøker. De leser også svært mye digitalt.

Nyere forskning gir oss grunn til å hevde at lesingen som foregår på skjerm, inviterer til rask og overfladisk lesing. Overgangen til digital lesing har gjort at færre elever får mulighet til dybdelesing og mengdelesing som papir og bøker inviterer til, og som er viktig for å utvikle gode leseferdigheter.

Vi kan snu trenden

PIRLS 2021-data har vist oss at lesing er et tema skolen må jobbe med hele tiden, særlig når det leses mindre i fritiden. Lesing konkurrerer med mange aktiviteter, både i skolen og fritiden, men PIRLS 2021 forteller oss at vi voksne – skolen, hjemmet, skolemyndigheter og forskere – har en jobb å gjøre.

I et stadig mer kunnskaps- og tekstbasert samfunn trenger våre unge elever å kunne lese ulike sjangere, ta i bruk ulike lesestrategier for å forstå ulike typer tekster, og kunne reflektere og stille seg kritiske til informasjon de møter i ulike medier. Vi må brette opp ermene for lesingen!

Teksten er forfattet av Åse Kari H. Wagner, Olaug Strand, Hildegunn Støle og Knud Knudsen, forskere ved Nasjonalt lesesenter. Teksten ble publisert første gang i mai 2023.

- Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Les hele saken her.

Innholdet i PIRLS-undersøkelsen

Leseheftene elevene fikk i PIRLS 2021 besto av et utvalg litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende spørsmål – både flervalgsspørsmål og åpne spørsmål hvor elevene selv skulle formulere sine skriftlige svar. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, får vi i PIRLS også viktig bakgrunnsinformasjon fra spørreskjemaer fylt ut av elever, lærere, rektorer og foreldre. Spørsmålene dreier seg om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

PIRLS er en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år – første gang i 2001, siden i 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-undersøkelser. 2021 var den femte gjennomføringen.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Nasjonalt lesesenter har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001.

Målgruppe

I Norge deltok 5. trinn i PIRLS 2021. På grunn av noe forskjellig alder for skolestart i ulike deltakerland, varierte elevenes alder i 2016 mellom 9.6 og 10.9 år. Internasjonalt er målgruppen definert til å være elever som er i sitt fjerde år med formell leseopplæring. Norge har siden 2006 deltatt med både 4. og 5. trinn.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing:

• Hvorfor vi leser
• At vi forstår det vi leser
• Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

• Hente ut informasjon
• Trekke enkle slutninger
• Tolke og sammenholde informasjon
• Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

Bakgrunn

Tekster brukt i PIRLS 2021

Tre av elevtekstene som ble brukt i PIRLS 2021 er nå laget om som Youtube-videoer for å vise eksempler fra gjennomføringen og nivå. Bemerk at disse er på engelsk og ikke brukt i forbindelse med gjennomføringen av prøvene. Du finner tekstene her:

• Den tomme blomsterpotten
• Den fantastiske blekkspruten
• Verdenshavene

Spørreskjemaer, PIRLS 2021

Her finner du spørreskjemaet som elevene ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som foreldre/foresatte ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som lærerne ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som skoleledere ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.

Personvernerklæringer, PIRLS 2021

• Personvernerklæring for elever - digital prøve
• Personvernerklæring for elever - papirprøve
• Personvernerklæring for lærere, ledelse og foreldre

PIRLS 2021 Encyclopedia:

I "PIRLS 2021 Encyclopedia: Education Policy and Curriculum in Reading" kan du finne verdifull informasjon om deltakerlandene i PIRLS 2021. Det gis ut av TIMSS & PIRLS Study Center og er en verdifull ressurs for deg som er interessert i kunnskap om leseundervisning og leseutvikling i ulike land.

Her finner du bakgrunnsinformasjon av ulik art, oversikter over læreplaners fokus på lesing, spesielle leseinitiativer i ulike land, Curriculum Questionnaire Exhibits inneholder en del bakgrunnsinformasjon i tabellform og utfyllende beskrivelser av utdanningssystem, bruken og innvirkningen av PIRLS, læreplaner, kompetanseutviklingskrav og -program og respons på COVID-19-pandemien, med mer.

PIRLS 2021 Encyclopedia Education Policy and Curriculum in Reading av Katherine A. Reynolds, Erin Wry, Ina V.S. Mullis, and Matthias von Davier (red.)