Norske femteklassinger sine leseferdigheter har hatt en betydelig tilbakegang. Fortsatt ligger norske elever godt over et internasjonalt gjennomsnitt. Les mer om resultatene fra PIRLS 2021.
- Resultatene fra PIRLS 2021 ble lansert 16. mai 2023
- PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseforståelsen til elever på 5. trinn
- PIRLS gjennomføres hvert femte år. For oppdatert informasjon om gjennomføringen av PIRLS 2026, besøk PIRLS sin hovedside.
- 65 land deltok i PIRLS 2021
- I 2021 deltok 7724 norske elever ved 217 skoler
- The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS
- Nasjonalt lesesenter, UiS hadde ansvar for PIRLS 2021 i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
Utviklingen gir grunn til bekymring, men vi kan sammen snu trenden og gi lesing et skikkelig løft i Norge.
Les flere resultater fra PIRLS 2021
PIRLS definerer lesing slik: "Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet og/eller som verdsettes av individet selv. Lesere kan skape mening fra tekster i ulike former. De leser for å lære, for å delta i fellesskap med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for fornøyelsens skyld."
Hovedresultater fra PIRLS 2021
Med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til forrige PIRLS-runde i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.
– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun var prosjektleder for PIRLS 2021.
Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.
– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.
Elevene har lavere interesse for lesing enn før
PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.
– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.
Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.
– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.
I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.
Kjønnsforskjellene er mindre
Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.
Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.
Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 21 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.
Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
- Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.
Les mer om de sentrale funnene i PIRLS 2021.
Et uvurderlig bidrag til leseundersøkelsen
PIRLS 2021 var krevende å gjennomføre for mange skoler, som følge av covid-19 pandemien og periodevis hjemmeskole. Prosjektledelsen er derfor svært takknemlige for skolene som gjennomførte både piloteringen og selve prøven i forbindelse med PIRLS 2021.
Elever som fikk utsatt skolestart er svakere lesere og føler mindre tilhørighet til skolen
På bakgrunn av PIRLS 2021-resultatene har forskere undersøkt leseferdighetene til barn som får utsatt skolestart.
Innholdet i PIRLS-undersøkelsen
PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever i 10-årsalderen. En rekke land over hele verden deltar. Her finner du informasjon om hva PIRLS-undersøkelsen består av.
Leseheftene elevene fikk i PIRLS 2021 besto av et utvalg litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende spørsmål – både flervalgsspørsmål og åpne spørsmål hvor elevene selv skulle formulere sine skriftlige svar. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, får vi i PIRLS også viktig bakgrunnsinformasjon fra spørreskjemaer fylt ut av elever, lærere, rektorer og foreldre. Spørsmålene dreier seg om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.
PIRLS er en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år – første gang i 2001, siden i 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-undersøkelser. 2021 var den femte gjennomføringen.
Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Nasjonalt lesesenter har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001.
Målgruppe
I Norge deltok 5. trinn i PIRLS 2021. På grunn av noe forskjellig alder for skolestart i ulike deltakerland, varierte elevenes alder i 2016 mellom 9.6 og 10.9 år. Internasjonalt er målgruppen definert til å være elever som er i sitt fjerde år med formell leseopplæring. Norge har siden 2006 deltatt med både 4. og 5. trinn.
PIRLS vektlegger tre sider ved lesing:
- Hvorfor vi leser
- At vi forstår det vi leser
- Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser
PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.
Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:
- Hente ut informasjon
- Trekke enkle slutninger
- Tolke og sammenholde informasjon
- Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten
Bakgrunn
Her finner du dokumenter og annen informasjon fra gjennomføringen av PIRLS 2021.
Tekster brukt i PIRLS 2021
Tre av elevtekstene som ble brukt i PIRLS 2021 er nå laget om som Youtube-videoer for å vise eksempler fra gjennomføringen og nivå. Bemerk at disse er på engelsk og ikke brukt i forbindelse med gjennomføringen av prøvene. Du finner tekstene her:
Spørreskjemaer, PIRLS 2021
Her finner du spørreskjemaet som elevene ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som foreldre/foresatte ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som lærerne ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Her finner du spørreskjemaet som skoleledere ble bedt om å svare på i PIRLS 2021.
Personvernerklæringer, PIRLS 2021
- Personvernerklæring for elever - digital prøve
- Personvernerklæring for elever - papirprøve
- Personvernerklæring for lærere, ledelse og foreldre
PIRLS 2021 Encyclopedia:
I "PIRLS 2021 Encyclopedia: Education Policy and Curriculum in Reading" kan du finne verdifull informasjon om deltakerlandene i PIRLS 2021. Det gis ut av TIMSS & PIRLS Study Center og er en verdifull ressurs for deg som er interessert i kunnskap om leseundervisning og leseutvikling i ulike land.
Her finner du bakgrunnsinformasjon av ulik art, oversikter over læreplaners fokus på lesing, spesielle leseinitiativer i ulike land, Curriculum Questionnaire Exhibits inneholder en del bakgrunnsinformasjon i tabellform og utfyllende beskrivelser av utdanningssystem, bruken og innvirkningen av PIRLS, læreplaner, kompetanseutviklingskrav og -program og respons på COVID-19-pandemien, med mer.
PIRLS 2021 Encyclopedia Education Policy and Curriculum in Reading av Katherine A. Reynolds, Erin Wry, Ina V.S. Mullis, and Matthias von Davier (red.)
