Norske 15-åringers leseferdigheter har aldri vært dårligere. – Det trengs mer tid og en enda større innsats, ifølge senterleder.
PISA-resultatene er nå offentliggjort, og viser at norske 15-åringers lesekompetanse aldri har vært lavere. Det bekymrer et samlet forskningsmiljø.
- Dette er dårlige nyheter, ikke bare for elevene, men for oss som samfunn.
Senterleder ved Nasjonalt lesesenter, Jesper Bremholm, ser altså svært alvorlig på situasjonen.
PISA-resultatene viser at 15-åringene leser langt dårligere enn før, og nå er det kritisk. Vi trenger at enda flere blir med på innsatsen som kreves for at barn og unge skal lese bedre.
Stort behov for felles og langsiktig innsats
Årets resultater er nedslående for mange land, men samtidig ikke overraskende. PISA-tallene viser at fallet i leseferdigheter er en internasjonal trend på tvers av vestlige land. Det er urovekkende ifølge senterleder Bremholm:
- Dette forteller oss at utviklingen ikke lar seg endre raskt med enkle tiltak. Vi trenger, mer enn noen gang tidligere, langsiktige og tålmodige innsatser. Og alle må med i arbeidet og innsatsen: skolene, barnehage, forskningsmiljøene, myndigheter, foreldre, biblioteker og andre kulturbærende institusjoner.
Samtidig bekrefter resultatene andre signaler. PIRLS 2021 viste nedganger i norske femteklassingers leseferdigheter, nasjonale prøver bekrefter tilsvarende tendenser og Riksrevisjonens rapport fastslår det samme.
- Nå må vi alle sammen på jobb for å bedre leseferdighetene, før dette får utvikle seg til et enda større samfunnsproblem, sier Bremholm.
PISA-resultatene viser en markant økning i andelen elever som presterer på lavest mestringsnivå i lesing. Hele 41 prosent gutter og 27 prosent jenter havner i denne gruppen. Å ligge på lavest mestringsnivå kan gi utfordringer for å klare seg godt i videre utdanning og yrkesliv.
Men hva må til? En god del, ifølge senterlederen, men trekker frem noen punkter:
Bedre utholdenhet og mer kritisk refleksjon
PISA-undersøkelsene viser nedgang i det å lese lange tekster. Elevene klarer å finne informasjon i tekst, men sliter med å reflektere over innholdet i tekster og vurdere informasjon fra flere tekster opp mot hverandre.
- Å vurdere kritisk og reflektere er noe som krever utholdenhet og konsentrasjon, og det er en svært viktig egenskap for oss som lesere. Det er noe vi må bygge opp videre, både i skolen og i hjemmet, poengterer Bremholm.
Og Bremholm er klokkeklar i at det ikke er noe som kun må jobbes med i norskfaget. Fortsatt er det i mange klasserom lite fokus på lesing og tekstarbeid i skolefagene. Undervisning i alle fag må jobbe med elevenes konsentrasjon og kritiske refleksjon.
- Vi må øve elevenes evne til å stå lenger i tekstene, sammen med dem i klasserommet, og gjennom god og meningsfull undervisning. Og det må gjøres i alle fag.
Satsing på videreutdanning og fysiske bøker
Nasjonalt lesesenter startet i 2024 opp flere digitale videreutdanninger for lærere gjennom lesesatsingen Tid for lesing. Bremholm etterlyser en enda tydeligere satsing på videreutdanning for lærerne.
- Vi mangler en videreutdanning av ressurslærere eller utviklingslærere i lesing. En spesialisert rolle kan styrke kvalitetsarbeid i norske skoler, og gi mer profesjonelle læringsfellesskap innenfor et fagområde – blant annet i lesing.
I tillegg påpeker Bremholm viktigheten av tilgangen på bøker og undervisningsmateriale av høy kvalitet.
- For å fremme leseferdighet og lesemotivasjon er det avgjørende at elevene har tilgang til gode og innbydende skolebibliotek og andre lesemiljøer med oppdatert, variert og relevant litteratur.
Samtidig er Bremholm optimistisk. – Samfunnstrender snur ikke med et knips, men gjennom samlet innsats, er det fullt mulig å endre denne situasjonen. Forutsetningene er gode!
Nasjonalt lesesenter har også sendt et innspillsdokument til Lesekommisjonen, med råd om hvordan veien videre kan ta form for å bedre barn og unges leseferdigheter.
Les hele kortrapporten med PISA-resultatene.
Tekst: Birgit Rodvelt, kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalt lesesenter
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
PISA er en internasjonal undersøkelse som måler ferdigheter innen lesing, matematikk og naturfag for norske tiendeklassinger.
Det er institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som har gjennomført PISA-undersøkelsen, og skrevet en kortrapport om resultatene.
Undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025. 91 land og i rundt 760 000 ungdommer deltok. I Norge var rundt 6.500 elever fra 281 skoler med i undersøkelsen.
