Samlesing – en felles inngang til litteratur

Les mer om samlesing

Av Tine Riis Andersen, postdoktor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Denne teksten henvender seg til lærere og skolebibliotekarer som ønsker en introduksjon til metoden samlesing (Shared Reading), forskningen bak og konkrete erfaringer med hvordan metoden kan brukes i en skolekontekst. Teksten danner bakgrunn for webinaret «Samlesing i videregående skole», hvor skolebibliotekar Liv Henriette Primberg forteller om sine erfaringer med samlesing og vi følger en samlesingsøkt med en elevgruppe på Vågen videregående skole.

I intervjuet fremhever Henriette at samlesing kan gi elevene en annen måte å møte litteratur på – i et rom uten prestasjonskrav, der teksten kan oppleves som noe som «snakker til dem» på samme måte som film eller musikk kan gjøre det.

Hva er samlesing?

Samlesing, eller Shared Reading, viser i denne sammenhengen til en felles lesepraksis utviklet av den britiske organisasjonen The Reader i Liverpool. Målet er å gjøre litteratur mer tilgjengelig ved å ta ned de «gamle, støvete klassikerne» fra hyllene og gjøre dem aktuelle i møtet med andre – altså bringe litteraturen inn i et felles, samtalebasert rom. Shared Reading er utviklet utenfor skolen, men visjonen om å gjøre gamle tekster aktuelle på nytt er også et mål i norskundervisningen i videregående skole, hvor man leser eldre tekster og diskuterer deres relevans i dag. Selv om The Readers praksis tar utgangspunkt i lesing av klassikere, har de skandinaviske Shared Reading organisasjonene og kurslederne et friere forhold til tekstutvalg, der både nye og eldre tekster blir brukt.

The Reader har sitt utspring i prosjektet Get into Reading tidlig på 2000-tallet, der lesegrupper ble etablert i sosialt belastede områder i Liverpool. Grunntanken er at litteraturen kan gi språk til menneskelige erfaringer, også de vanskelige, og bidra til å skape mening, gjenkjennelse og fellesskap.

I samlesing leser en leseleder høyt fra en novelle og et dikt, mens deltakerne følger med i en kopi av teksten som de har foran seg. Underveis stoppes det opp for refleksjon og samtale, med særlig fokus på hva teksten vekker hos den enkelte. Deltakelse er frivillig og uforpliktende, og det er legitimt å bare sitte og lytte.

Forskning på samlesing

Forskning på Shared Reading er primært gjennomført i biblioteks-, helse- og institusjonskontekster, blant annet for mennesker med depresjon, kroniske smerter, kreft, demens og andre livsutfordringer. Studier peker generelt på positive effekter på psykisk helse, opplevd livskvalitet og sosial tilknytning (Järvholm et al., 2025).

Deltakere fremhever særlig:

• økt opplevelse av selvverd og selvtillit
• redusert opplevelse av isolasjon
• en følelse av fellesskap og gjenkjennelse gjennom litteraturen

I tillegg har denne måten å lese på – høytlesing kombinert med samtale – tent leselysten hos mange. Litteraturen blir tilgjengelig på en annen måte enn ved stillelesing alene, og tekstene kan oppleves som rikere. I en forskningsstudie av menn på vei inn i pensjonisttilværelsen  (Kristensen m.fl., 2023) beskrives det at teksten «åpnet 20 dører» i stedet for én, fordi deltakernes ulike livserfaringer og perspektiver ble brakt inn i samtalen om tekstene.

Til tross for disse positive funnene knyttet til psykisk helse og leselyst, finnes det fortsatt begrenset forskning i en skolekontekst på den typen samlesing som vi snakker om her. Dette er interessant – og kanskje litt overraskende – siden både lesemotivasjon og psykisk trivsel er sentrale utfordringer blant unge i dag (Bakken, 2022).

Samlesing i skolen

I skolekontekst ledes samlesing typisk av en skolebibliotekar eller bibliotekar. Når samlesing flyttes inn i skolen, for eksempel på skolebiblioteket, understreker Primberg at det er viktig med:

• å sitte rundt et bord, og gjerne med kjeks, som inviterer til samtale
• at elevene legger bort telefonene
• tydelige rammer for respekt (å lytte til hverandre og ikke forstyrre eller gjøre narr av hverandre)
• å si eksplisitt (ev. “å være tydelig på”) at det ikke finnes riktige eller gale svar

I tillegg pleier hun å si til elevene at hun fint kan lese teksten alene, men at det er mye morsommere dersom de er med, deler tanker og tolker sammen. Henriette mener at samlesing er viktig i skolen fordi det bringer litteraturarbeidet tilbake til noe grunnleggende: å være sammen om en tekst uten et bestemt mål, men med rom for tolkning, ro og felles oppmerksomhet.

Det er selvsagt også mulig å overføre samlesingens samtaleform til klasserommet, der læreren fungerer som leseleder. Her bør læreren være særlig oppmerksom på å opprettholde et så prestasjonsfritt rom som mulig, der det fortsatt er plass til opplevelsen av teksten og en åpen dialog, hvor det ikke finnes rette eller gale svar.

Erfaringer fra praksis

En svensk studie av Ohlsson m.fl. (2025) undersøker læreres og elevers erfaringer med samlesing i skolen. Her fremheves blant annet:

• økt tekstforståelse gjennom felles samtale med flere perspektiver på samme tekst
• styrket konsentrasjon gjennom høytlesing
• opplevelsen av samlesing som et «pusterom» i skolehverdagen

Disse funnene stemmer overens med Liv Henriettes erfaringer fra Vågen videregående skole. Hun forteller for eksempel at samlesing ofte fører til uventede samtaler, og hun opplever at litteraturen kan «treffe» elever, særlig gutter, på en mere personlig måte enn det kanskje er rom for i den ordinære undervisningen.

Lesing i klasserommet kan gå litt av tema.
Her er det litt mer sentrert på den faktisk teksten.

Hva fungerer?

Erfaringer fra samlesing i skolen viser at valg av tekster er viktig. Henriette har erfart at tekster som fungerer godt er tekster som ikke oppleves som «for voksne». De kan gjerne ha ungdomstemaer, men det er ikke nødvendig dersom de handler om allmennmenneskelige erfaringer som elevene kan speile seg i. Samtidig bør tekstene ikke være for beskrivende eller abstrakte. I samlesing kombinerer leselederen gjerne en kort prosatekst (novelle, kortprosa eller utdrag fra roman, drama osv.) med et dikt. Tekstutvalget kan være basert på en tematisk sammenheng, der diktet kondenserer eller belyser sentrale aspekter ved novellens tematikk gjennom sitt billedspråk. Diktet kan også fungere som en kontrast til novellen ved å presentere andre stemninger, perspektiver eller forståelser av temaet. I noen tilfeller introduserer diktet perspektiver som ikke kommer til uttrykk i prosateksten

Her har prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek utviklet en tekstsamling til bruk i samlesing med ungdom i alderen 13-19 år, som kan være nyttig for leseledere. Hvis du har tatt leselederkurs, kan du kontakte fylkeskontakten din for å få tilsendt en tekstsamling: Fylkeskontakter - Shared reading.

Hvordan komme i gang?

Det er egentlig ganske enkelt. Bare kast deg ut i det. Ta kontakt med en norsklærer eller en annen lærer og send et forslag om å gjennemføre samlesing med elevgrupper i timene deres – gjerne sammen med lenke til videoen på nettsiden her, slik at de kan få et inntrykk av hva samlesing er.

Samlesing kan også brukes i andre sammenhenger enn norskfaget, for eksempel i de tverrfaglige temaene i læreplanen 1) Folkehelse og livsmestring, 2) Demokrati og medborgerskab og 3) Bærekraftig utvikling.

Oppsummering og veien videre

Den type samlesing som er beskrevet her, tilbyr andre møter med litteraturen for elevene, hvor fokuset flyttes fra analyse og prestasjon til felles opplevelse, samtale og tolkning. Både forskning og praksiserfaringer peker på at metoden kan styrke både tekstforståelse, leselyst og sosialt fellesskap i klassen.

Hvis du ønsker å lese mer om samlesing i Norge eller ta kurs i samlesing, finner du mer informasjon her.

Les også: Shared reading. Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper