Studie: Elevenes tro på seg selv påvirker leseutviklingen

Elever begynner ikke på skolen som blanke ark. Allerede før skolestart har de gjort seg erfaringer med språk, bokstaver, bøker og skriftspråk. Noen har også rukket å danne seg oppfatninger om seg selv som lesere.

Forskning fra Nasjonalt lesesenter viser at elevenes tro på egne ferdigheter spiller en viktig rolle for leseutviklingen allerede det første skoleåret.

Noen barn tviler før leseopplæringen har begynt

I doktoravhandlingen Motivation for Reading within the First Year of Formal Reading Instruction fulgte Bente Rigmor Walgermo 1141 elever gjennom første klasse. Målet var å undersøke sammenhengen mellom leseferdigheter, mestringsforventning og interesse for lesing.

Resultatene viste at elever med svakere tidlige leseferdigheter ofte hadde lavere tro på egne ferdigheter allerede ved skolestart. De tidlige ferdighetene som ble undersøkt, var blant annet bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet, altså evnen til å legge merke til språklydene i ord.

– Det er oppsiktsvekkende at elever har dannet seg et bilde av seg selv som lesere før de overhodet har begynt med noen formell leseopplæring, sier Walgermo.

Mestringstro formes tidlig

Hos eldre elever er det en velkjent og tydelig sammenheng mellom leseferdigheter, mestringsforventning og interesse. Interesserte elever investerer mer tid og krefter i lesingen, og blir av den grunn ofte bedre. De utvikler god tro på egne ferdigheter, tar oftere fatt på krevende oppgaver, og er mer utholdende i lesesituasjoner.

Walgermo mener det er bekymringsfullt at også noen av de yngste elevene har mer negative bilder av seg selv som lesere.

– Dette betyr at barn allerede i førskolealder har dannet seg erfaringer som påvirker deres oppfatning av seg selv som lesere. Dette kan komme av erfaringer de har gjort seg med å lære bokstaver eller andre skriftspråkrelaterte aktiviteter hjemme eller i barnehagen, sier hun.

– Det er bekymringsfullt, for vi vet at elever som har lav tro på egne ferdigheter, ofte legger ned mindre innsats i og velger bort leseaktiviteter, legger Walgermo til.

Elever som har lav tro på egne ferdigheter, legger ofte ned mindre innsats i leseaktiviteter, og velger dem bort.

Tro på mestring og ferdigheter henger sammen

Førsteklassingene Walgermo har fulgt var deltakere i På Sporet-prosjektet, som blant annet undersøker effekten av spesifikke tiltak for elever som har høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker.

Walgermo fant ut at tiltak som er designet for å øke leseferdighetene til elevene, også hadde effekt på selvbildet deres som lesere i løpet av det første skoleåret.

– Samtidig fant jeg at mestringstro og leseferdigheter påvirker hverandre begge veier. Å gi disse barna bedre tro på egne ferdigheter, vil være med på gjøre dem mer motiverte for å lese, noe som igjen utvikler ferdighetene deres, sier hun.

Må jobbe med å gi god selvtillit fra dag én

Disse funnene betyr at samtidig som lærere må jobbe med ferdigheter, må de sørge for å gi elevene tro på seg selv som lesere.

– Det har gjerne vært vanlig å tenke at bare elevene lærer ferdighetene, vil de etter hvert også få økt tro på seg selv. Men lærere må jobbe spesifikt med å gi elevene god selvtillit knyttet til lesing helt fra første skoledag, som del av den formelle lese- og skriveopplæringen, sier forskeren.

– Dette er særlig viktig for førsteklassinger som står i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker, fortsetter Walgermo.

Det har gjerne vært vanlig å tenke at bare elevene lærer ferdighetene, vil de etter hvert også få økt tro på seg selv. Men lærere må jobbe spesifikt med å gi elevene god selvtillit.

Tilpassede utfordringer styrker både motivasjon og læring

Det er også viktig å gjøre elevene interesserte i å lese.

– Barn utvikler både leseinteresse og tro på egen mestring gjennom interessant lesestoff med passe vanskegrad, og gjennom at de knytter følelser, verdier og kunnskap til oppgavene de skal løse. Dette gjelder både elever som har svake ferdigheter, og elever som ligger normalt eller godt an, sier forskeren.

Oppgavene elevene får på skolen må ligge på et nivå som er tilpasset ferdighetene til den enkelte.

– For at ferdighetene skal utvikles optimalt, bør troen på egne ferdigheter ligge rett i overkant av det nivået man er på. Det er med andre ord ideelt for ferdighetsutviklingen vår om vi tror vi er litt bedre lesere enn det vi faktisk er, sier Walgermo.

– Derfor må elevene få varierte utfordringer som er tilpasset dem, slik at de ikke opplever dem som kjedelige eller overflødige. De må bli glade i å løse utfordringer og til å fortsette å prøve når de møter på vanskeligheter.

Slik kan du styrke elevenes tro på egne ferdigheter

• Gi elevene oppgaver med passe vanskegrad.
• Legg merke til innsats og strategier, ikke bare resultatet.
• Sørg for at alle elever opplever mestring i lese- og skrivearbeidet.
• Velg tekster som engasjerer og vekker nysgjerrighet.
• Gi elevene mulighet til å oppleve progresjon og utvikling over tid.
• La elevene sette ord på hva de har lært og hvordan de har lykkes.

«Godt arbeid» bedre enn «du er flink»

Det trenger ikke være vanskelig å gi elevene tro på egne ferdigheter, men det krever bevisste lærere og foreldre.

– Enkelt forklart er det bedre å si «godt arbeid» enn «du er flink», sier Walgermo og utdyper:

– Lærere og foreldre bør belønne elevene når de gjør en god innsats og arbeider godt, snarere enn å bare legge vekt på prestasjonen. Når vi berømmer elevene for godt arbeid, fremmer vi holdninger om at det er innsatsen som avgjør om du lykkes, ikke hvor smart du er.

– Derfor er det viktig at elever på alle ferdighetsnivå får oppleve at det nytter å legge ned innsats. Det får de mulighet til når lesestoff og oppgaver har tilpasset vanskegrad.

God leseopplæring handler også om motivasjon

Det er også en balansegang mellom betydningen av motivasjon som kommer utenfra eller innenfra. Helt i begynnelsen av leseopplæringen er ytre motivasjon viktigst, men etter hvert som elevene blir mer drevne lesere, blir den indre motivasjonen deres viktigere.

– Ved å trigge elevenes ytre motivasjon gjennom å gi dem gode leseopplevelser i begynneropplæringen, vil vi legge til rette for mer indrestyrt motivasjon for lesing på sikt, sier Walgermo.

Tekst: Elisabeth Rongved

Referanse: Walgermo, B. R. (2018). Motivation for Reading within the First Year of Formal Reading Instruction. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.