Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.

Publisert Sist oppdatert

Det er viktig å ha gode språkferdigheter allerede ved skolestart i første klasse. Derfor må man legge til rette for en stimulerende språkpraksis i barnehagen og på skolen.

Zahra Esmaeeli har skrevet avhandlingen Children with and without family risk of reading difficulties. Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling.

Esmaeeli har gjort flere funn som viser at det er viktig å være ekstra oppmerksom på barn som har en eller to foreldre med lese- og skrivevansker. Selv om arv spiller en stor rolle for risikoen for å få slike vansker, kan riktige tiltak på et tidlig tidspunkt ha mye å si. 

– Det er velkjent at slike vansker går i arv. Studien min viser at barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart enn andre barn. De har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker enn barn uten familierisiko, og scorer i gjennomsnitt svakere på de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse i slutten av andre klasse, sier Esmaeeli.

Disse barna har også et annet lesemiljø hjemme enn andre barn, viser studien hennes  

– Mange av barna blir lest mindre for hjemme og har tilgang til færre bøker enn barn som ikke har foreldre med lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.

Tidlige leseferdigheter har stor betydning

I arbeidet med doktorgraden har Esmaeeli brukt data fra forskningsprosjektet På Sporet, og fulgt 1135 elever i Stavanger gjennom første og andre klasse. Foreldrene til elevene har svart  på spørsmål om familierisiko og lesemiljøet i hjemmet, og leseferdighetene til elevene har blitt kartlagt ved skolestart og ved slutten av andre klasse.

Allerede helt i begynnelsen av første klasse skiller barn med familierisiko for lese- og skrivevansker seg fra andre barn når det kommer til ferdigheter som er viktige for å ha en god leseutvikling.

Zahra Esmaeeli (Foto: Elisabeth Tønnessen)

– Ett av hovedfunnene mine er at barn som har foreldre med lesevansker gjenkjente færre bokstaver og hadde et mindre ordforråd når de begynte på skolen, enn barn uten familierisiko. De scoret i gjennomsnitt også svakere på oppgaver som testet fonologisk bevissthet, som handler om hvordan skriftspråket er bygget opp av talelyder, og som henger tett sammen med evnen til å lære seg å lese.

En rekke nasjonale og internasjonale studier har vist at det er en stor sammenheng mellom det å ha lave språkferdigheter i løpet av førskolealder og å utvikle lese- og skrivevansker senere.

– Å ha lave språkferdigheter allerede ved skolestart i første klasse er rett og slett et dårlig tegn, sier Esmaeeli.

Det viktige hjemmemiljøet

I Norge legges stor vekt på viktigheten av å lese for barna og å ha et godt lesemiljø i hjemmet. Lesemiljøet i hjemmet kjennetegnes blant annet av tilgangen på bøker og annen litteratur, antall bøker i hjemmet og hvor ofte foreldrene leser bøker for barnet sitt. Den ferske avhandlingen viser at barn med familierisiko ble lest mindre for hjemme og hadde færre barnebøker enn barn med foreldre uten lese- og skrivevansker. 

– Dette er ny kunnskap, for hittil har vi ikke visst mye om hjemmemiljøet hos barn med familierisiko for lese- og skrivevansker. Hjemmemiljøet er den første og viktigste arenaen for innlæring og utvikling av muntlig og skriftlig språk hos barn. Hvorvidt man leser for barnet hjemme, vil være med på å påvirke barnets språklige kompetanse ved skolestart og leseutviklingen deres senere i skolealder, i tillegg til en eventuell arvelig risiko for lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.

Hjemmemiljøet er den første og viktigste arenaen for innlæring og utvikling av muntlig og skriftlig språk hos barn.

Viktig kunnskap for barnehage og foreldre

Kunnskapen om hvordan familierisiko, hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter i førskolealder virker inn på barnets lese- og staveferdigheter i skolen, er viktige funn for både hjemmet og barnehagen.

– Studier som denne åpner opp for muligheter for en forbedret og mer stimulerende praksis i hjemmet, i barnehagen og på skolen. Med riktig kunnskap kan både hjemmet og barnehagen sette i verk tidlig innsatt i et lekbetont miljø, basert på barnets egen interesse og motivasjon for skriftspråklige aktiviteter. For eksempel kan man ta en bok og lese denne mens man stiller spørsmål om vokabular og ordene som står i boken, eller man kan snakke om sammenhengen mellom bokstavene og talelydene mens man leker med ord, lyd, rim og rytme, sier Esmaeeli.

Les mer om På Sporet.

Kilde: Zahra Esmaeeli: Children with and without Family Risk of Reading difficulties: Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling Doktoravhandling, UiS, 2018

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty

Les flere saker fra Nasjonalt lesesenter:

Les for barna! - Bestill plakater til din barnehage

Vi har oppdatert våre populære "Les for barna"-plakater. Bestill en pakke gratis til barnehagen du jobber i!

Ta videreutdanning på Nasjonalt lesesenter i 2026/27!

Jobber du i skolen, barnehagen eller PPT? Nasjonalt lesesenter tilbyr deltidsstudier tilpasset deg som allerede er i job...

Slik skriver (og tegner) Anna Fiske

Hør podkasten der Anna Fiske forteller om hvordan hun jobber

Den store SFO-boka

Endelig har vi fått holde og bla i den helt nye SFO-boka. Nå kan du også bestille et eksemplar.

Flere femteklassinger på laveste mestringsnivå

Årets nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser at vi har flere elever på laveste mestringsnivå når det kommer til les...

Webinar: Tibi i klasserommet

Har du elever som strever med å lese trykt tekst? Lær mer om hvordan bibliotektjenesten Tibi kan hjelpe elever som strev...

Mikroemne: Oppfølging når lesing er vanskelig VOL 200

Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjon...

Hvem vinner leseprisen 2026?

Har dere satt lesing på dagsorden med en satsing eller et prosjekt? Nasjonalt lesesenter er nå på jakt etter kandidater ...

Avslutta forskningsprosjekt

Her finner du en oversikt over alle avsluttede prosjekter ved senteret. Inne på nettsidene finner du lese om forskningsf...

Pågående forskningsprosjekter

På denne siden finner du oversikt over alle pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved Nasjonalt lesesenter. Vår f...

SFO-aktivitet: "Jeg lurer på"

Barn har mange spørsmål, men de får ikke alltid mulighet til å stille dem. I denne engasjerende SFO-aktiviteten får barn...

PIRLS 2021

Norske femteklassinger sine leseferdigheter har hatt en betydelig tilbakegang. Fortsatt ligger norske elever godt over e...

Høgtlesing – ein magisk praksis i klasserommet

Korleis kan høgtlesing skapa fellesskap, engasjera elevar og gi rom for djupare tekstforståing?

SFO-dragen har fått navn

Elever ved Loen skule SFO har bestemt at dragen skal hete Lesi Biblodini

Nye forskningsprosjekter om dyplesing, bruk av KI og språklæring

Nasjonalt lesesenter har fått tildelt midler til flere nye og spennende forskningsprosjekter.

Kartleggingsprøvene i lesing

Har du gjennomført kartleggingsprøvene i lesing på tredje trinn? Prøv ut materiellet vårt for å følgja opp elevane etter...

Webinar

Her finner du webinarer som er laget i forbindelse med Tid for lesing.

Undervisningsopplegg

Her finner du undervisningsopplegg til begynneropplæringen og for elever på mellomtrinnet som strever med lesing.

Digitale ressurser

Her finner du alle webinarer, podkaster, filmer og grafisk materiell som er laget i forbindelse med Tid for lesing.

Webinar: Skulebibliotek

Eit godt skulebibliotek gir tilgang til god og variert litteratur