Hopp til hovedinnhold

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdomsskoler. Bakgrunnen er at det er behov for å teste om vi observerer samme begrep og fenomen i en norsk kontekst som man har gjort internasjonalt. Enkelt sagt må vi vite at vi observerer det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte.

Publisert: Endret:

CLASS-S er validert for bruk i Noreg. Foto: Læringsmiljøsenteret.

Publisert første gang 01.03.2018

Artikkelen «A preliminary validity of the Classroom Assessment Scoring System-Secondary» (CLASS-S) presenterer en studie som validerer observasjonsinstrumentet CLASS-S for bruk i Norge.

Fortsatt behov for målrettet opplæring innen klasseledelse

Det er stor enighet om at læreres kompetanse innen klasseledelse har stor betydning for elevenes faglige og sosiale læringsutbytte (Emmer & Sabornie, 2014; Evertson og Weinstein, 2006; Hattie, 2009). I Norge har en hatt en langsiktig nasjonal satsing over flere år på å utvikle læreres kompetanse innen klasseledelse. Forskning i CIESL-prosjektet (Ertesvåg & Westergård, 2017) viser til at lærere som gruppe i hovedsak er gode klasseledere. En finner likevel stor variasjon i praksis som utøves mellom klasserom, noe som indikerer at det fremdeles er behov for en målrettet opplæring innen klasseledelse. Det er også noen områder som det tyder på kan være nyttig å vektlegge sterkere for alle, for eksempel i hvilken grad lærere tar hensyn til elevenes livsverden, og flere av områdene som retter seg mot å støtte elevene faglig. 

Standardiserte observasjonsverktøy kan være nyttige

Et sentralt redskap i dette arbeidet har vist seg å være bruk av standardiserte observasjonsverktøy (f.eks. CLASS, PLATO og ISTOF) for å vurdere læreres klasseromspraksis/-ledelse for deretter sette inn tiltak der kompetansebehovet synes å være til stede.

Med bakgrunn i det teoretiske rammeverket Teaching through Interactions (TTI) har Hamre og Pianta (Hamre og Pianta, 2007) utviklet det standardisert observasjonsverktøyet «Classroom Assessment Scoring System» (CLASS) på flere alderstrinn med det formål å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene mellom lærer og elever. CLASS er blant annet velegnet som utgangspunkt for veiledning av lærere i videreutvikling av relasjoner til elevene, faglig og sosialt.

CLASS

CLASS består av de tre domenene Emosjonell støtte, Klasseromsorganisering og Læringsstøtte. Under hvert domene er det beskrevet tre til fem spesifikke dimensjoner som beskriver hvilken læreratferd som er relatert til elevenes læring. Dimensjonene skåres fra 1-7 som indikerer lav (1-2), middels (3-5) og høy (6-7) undervisningskvalitet. Eksempler på slike dimensjoner og indikatorer på læreratferd kan en lese i en tidligere fagartikkel i CIESL. Studien har validert CLASS for ungdomstrinnet (CLASS-S) i sin vurdering av læreres klasseromspraksis. Det er denne versjonen av CLASS som er benyttet i CIESL.

Standardiserte klasseromsobservasjons systemer gjør det mulig for forskere å observere store utvalg av lærere og klasserom. Observasjoner kan imidlertid være følsomme for subjektive vurderinger som kan påvirke observasjonenes reliabilitet (pålitelighet). Det er derfor viktig å sikre at ulike observatører skårer de ulike dimensjonene tilstrekkelig likt. Dette kalles inter-rater reliabilitet.  I studien til Westergård et al. (2018) har et av forskningsspørsmålene derfor vært 

  • å undersøke i hvilken grad det er mulig å trene observatører til å skåre interaksjonene mellom lærere og elever reliabelt.

Fra utviklernes side er det forventet at CLASS skal identifisere visse kvalitetsindikatorer ved klasseromsinteraksjoner uavhengig av hvilken kontekst de gjennomføres i. Dette kan vi ikke uten videre gå ut ifra stemmer. Majoriteten av forskningen på CLASS er utført innen ulike kontekster i USA (Hamre et al. 2014), men vi finner også studier som har validert og brukt CLASS i andre Europeiske land (Malmberg et al. 2010; Virtanen et al. 2017;). Derimot var det ingen tidligere studier som har brukt CLASS-S i Norge. Det neste forskningsspørsmålet var derfor

  • å undersøke om faktorstrukturen til CLASS-S passer inn i en norsk kontekst

Her vil vi altså undersøke om det er begrepsmessig og statistisk støtte for å bruke CLASS-S i Norge på samme måte som i USA. Dette er en forutsetning for at observasjonene skal bli pålitelige og vi skal kunne sammenligne resultat fra Norge med resultat fra andre land.  Det er også en forutsetning for å kunne benytte CLASS-S på en pålitelig måte som del av lærerutdanning eller kompetanseutvikling for lærere.

Forskningsdesign

Utvalget bestod av videoobservasjoner av 54 lærere som ble videoobservert/filmet fire ganger i løpet av et skoleår. Åtte observatører skåret videoobservasjonene i henhold til CLASS-S manualen. Observatørene var på forhånd sertifisert i bruk av CLASS-S. Det ble også foretatt kalibreringsøvelser blant observatørene underveis for å sikre reliable skåringer. 20 prosent av observasjonene ble skåret av to uavhengige observatører og grad av enighet (inter-rater reliabilitet) mellom disse ble så beregnet. Det ble brukt samme prosedyre som utviklerne av CLASS til å analysere reliabiliteten (PWO).

Ved valideringen av CLASS-S ble faktorstrukturen undersøkt i tråd med tidligere tilnærminger til ulike CLASS versjoner (Bell, et al. 2012). På bakgrunn av disse analysene, kan en oppsummert si at det er mulig å trene observatører til å skåre interaksjoner mellom lærere og elever reliabelt. Vi ser også at denne faktoranalysene av CLASS-S denne studien i det store og hele støtter den tre-faktor strukturen som foreslåes av Pianta, Hamre og Mintz (2012) også i Norge, selv om vi anbefaler å foreta ytterligere validering av CLASS-S i et større utvalg før en endelig kan konkludere at CLASS- kan brukes på tvers av kulturer. Med dette forbeholdet er det støtte for at CLASS-S er et universelt observasjonsinstrument som kan brukes til å vurdere klasseromsinteraksjonene mellom lærere og elver i Norge. Dette innebærer også støtte for at CLASS-S kan brukes som et redskap i faglige kompetanseutviklingen av lærere i Norge.

Resultatene er utdypet  i  Westergård, E., Ertesvåg, S.E. & Rafaelsen, F. (2018) A Preliminary Validity of the Classroom Assessment Scoring System in Norwegian Lower-Secondary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, https://doi.org/10.1080/00313831.2017.1415964

Tekst: Førsteamanuensis Elsa Westergård

Referanser

Bell, C. A., Gitomer, D. H., McCaffrey, D. F., Hamre, B. K., Pianta, R. C., & Qi, Y. (2012). An argument approach to observation protocol validity. Educational Assessment, 17(2-3), 62–87.

Emmer, E.T. & Sabornie, E.J. (2014). Handbook of classroom management. Taylor & Francis, LTD.

Ertesvåg, S. & Westergård, E. (2017). Observert klasseromsinteraksjon som grunnlag for profesjonell utvikling. Psykologi i kommunen, (6), s. 49-69. http://www.fpkf.no/wp-content/uploads/2017/12/Ertesvag-Westergard-6-2017.pdf

Evertson, C.M. & C.S. Weinstein (2006): Handbook of Classroom Management: Research, Practice and Contemporary Issues. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum.

Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 Meta-Analysis relating to achievement. New York, Routledge.

Hamre, B. K., Hatfield, B., Pianta, R., & Jamil, F. (2014). Evidence for general and domain-specific elements of teacher child interactions: Associations with preschool children’s development. Child Development, 85(3), 1257–1274.

Hamre, B. & Pianta, R. (2007). Learning opportunities in preschool and early elementary classrooms. In R.C. Pianta, M.J. Cox, & K.L. Snow (Eds.), School readiness and the transition to school (pp.49-84). Baltimore, MD: Brookes.

Malmberg, L.-E., Hagger, H., & Burn, K. (2010). Observed classroom quality during teacher education and Two years of professional practice. Journal of Educational Psychology, 102(4), 916–932.

Pianta, R. C., Hamre, B. K., & Mintz, S. (2012). Secondary CLASS: Classroom assessment scoring system. Charlottesville, Virginia: University of Virginia.

Virtanen, T., Pakarinen, E., Lerkkanen, M.-K., Poikkous, A.M., Siekkienen, M., & Nurmi, J.E. (2017). A validation study of classroom assessment scoring system-secondary in the Finnish school context. Journal of Early Adolescence. doi: 10.1177/0272431617699944

Westergård, E., Ertesvåg, S.E. & Rafaelsen, F. (2018) A Preliminary Validity of the Classroom Assessment Scoring System in Norwegian Lower-Secondary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, https://doi.org/10.1080/00313831.2017.1415964

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51832935
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...