Skal vi bli bedre på å håndtere kunnskap i kriser må vi først få et bedre system for deling og bruk av data i normale tider. Det er en av konklusjonene til en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av økonomiprofessor Mari Rege ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.
– Det blir krevende når en må bygge kompetanse på deling og bruk av data samtidig som en skal håndtere en krise, slik som tilfellet var under pandemien, sier Mari Rege.
Under en krise er rask deling og bruk av data avgjørende for å vurdere omfanget av krisen, hvilke tiltak som bør iverksettes og i hvilken grad tiltak skal fortsette, avvikles aller justeres, forklarer Rege.
– Da er sanntidsdata det eneste som teller. For eksempel, i pandemien hentet FHI inn data til beredskapsregisteret Beredt C19 hver natt for å daglig produsere oppdatert statistikk på smitte og innleggelser på sykehus. Dette var helt avgjørende for å tilpasse pandemitiltakene til raske endringer og geografisk variasjon i smitte og belastninger i helsetjenestene, sier Rege.
Men mye fungerte ikke
Samtidig var det mye som ikke fungerte i arbeidet med beredskapsregisteret skriver ekspertgruppen i rapporten «Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk, i kriser». Det viste seg at lovgrunnlaget hadde svakheter, uklarheter og begrensninger som skapte forsinkelser eller hindringer. I tillegg hadde forvaltningen lite kompetanse og erfaring med bruk av data i sanntid.
En konsekvens var at myndighetene under pandemien satte i verk flere tiltak på svakt kunnskapsgrunnlag, konkluderer ekspertgruppen.
Foreslår lovendringer
De foreslår derfor en rekke konkrete lovendringer. Samtidig understreker de at behovet for et beredskapsregister ville vært mindre dersom tilgangen til og muligheten for kobling av data, særlig mer oppdaterte data og sanntidsdata, hadde vært bedre i normalsituasjonen.
Ekspertgrupen viser spesielt til utfordringen med at det tar uforholdsmessig lang tid før data fra offentlige registre med helse og arbeidslivsdata er tilgjengelige for forskere og forvaltningen
–Vi mener sentrale registre må pålegges å levere data i tilnærmet sanntid. Det vil ikke bare gi trening i å bruke sanntidsdata som beredskap for krise, men også gi mer kunnskap i normale tider, sier professoren.
Nøkkelfaktorer
I kjølvannet av koronaepidemien satte regjeringen i mars ned to ekspertgrupper for å se på forbedring av kriseberedskapen: Rege-gruppen og et gruppe ledet av seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret som har levert rapporten «Effektiv og sikker infrastruktur for deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser».
Ekspertgruppene peker på raskere tilgang til oppdaterte data, folk med rett kompetanse og endring av regelverk som nøkkelfaktorer. I tillegg bør innhenting av kunnskap og håndtering av data være en del av beredskapsplanene i alle sektorer.
–Avhengig av oppdaterte data
– Når en krise inntreffer, trenger vi kunnskap raskt for å kunne vurdere omfanget av krisen og hvem som er mest berørt. Det er viktig for å ta gode avgjørelser. Vi er for eksempel avhengig av oppdaterte data for å vurdere hvilke tiltak vi bør sette inn, og i hvilken grad vi skal fortsette, avvikle eller justere tiltak, sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
For å samle inn og analysere data mest mulig effektivt og trygt er det mange som må samarbeide.
– Det er viktig at vi nå jobber sammen over tid på tvers av departementer og sektorer om utvikling av regelverk og infrastruktur for behandling av data, sier Hoel.
Noen av forslagene fra de to ekspertgruppene:
- Klargjøre dagens regler og vurdere en egen lov om deling og bruk av data når vi ikke er i en krise, slik at vi er bedre forberedt.
- Legge til rette for at det offentlige tester tiltak på en mindre gruppe først, før de eventuelt skaleres opp. Det er også behov for mer kunnskap om denne måten å jobbe på.
- Sørge for at innhenting av kunnskap og håndtering av data er en del av beredskapsplanene i alle sektorer.
- Styrke mulighetene til å etablere og bruke beredskapsregistre i kriser. Slike registre gir mulighet til å samle inn og sammenstille store mengder data raskt.
- Gi raskere tilgang til sanntidsdata og rådata både i normaltid og i krise og investere i infrastruktur for mottak og prosessering av store datamengder.
- Utvikle fellesløsninger for å gjøre deling av data mellom kommunene og sentrale myndigheter enklere, og gi enklere tilgang til data fra offentlige registre.
Les mer om forslagene fra ekspertgruppene på Khrono.no.
Tekst: Elin Nyberg