Studenter og ansatte fikk i går opplæring i stoppeteknikker og hvordan de kan gi favorittklærne sine nytt liv!
Universitetet i Stavanger jobber for grønn omstilling og har engasjerte ansatte og studenter som er opptatt av det samme.
En ny mini-stipendordning skal bidra til å dytte samfunnet i en grønnere retning. Kurset i stoppeteknikk er det første initiativet i denne ordningen.
– Strålende kurs, sosialt og lærerikt
På kurset ble det brukt enkle teknikker og redskaper. Deltakerne fikk med seg et startkit hjem, slik at de kan fortsette å reparere favorittklærne sine, livet ut.
– Dette var strålende, sier Susanna King, UiS-ansatt.
Hun meldte seg på kurset fordi hun var nysgjerrig. Hun hadde aldri stoppet noe som helst tidligere.
– Det var både morsommere og lettere å få til enn det jeg hadde trodd. I tillegg var det veldig kjekt å gjøre dette sammen med andre, sier King som fikk stoppet to ullstrømper samtidig som hun fikk reflektert over livssyklusen til klærne sine.
Hun ble i tillegg kjent med flere studenter og ansatte ved UiS som hun ikke hadde møtt før.
– Vi er flere som syntes at dette må vi få til fast hver uke, siden det var så hyggelig, påpeker King.
Stoppeteknikker i arv
Det er doktorgradsstipendiat Helleik R. Syse som er initiativtaker til stoppekurset sammen med kona Elise R. Syse, vitenskapelig assistent ved UiS. De fikk med seg svigermor og mor Trude Lauksund som kursleder.
Lauksund har livslang erfaring i stopping og kan lære bort stoppeteknikkene. Hun har også en livsfilosofi som går ut på å kun bruke klær i naturmateriale, og spesielt ull – unntatt regntøy. Når klærne er helt brukt opp, og de kan vare i lang tid, vil hun kompostere dem og dyrke tomater.
– Gjennom å reparere og tenke gjennom livssyklusen til klærne våre, kan vi unngå å kaste ødelagte klær, sier Lauksund som viser til at samfunnet vårt kaster enorme mengder klær. Det meste inneholder polyester og annen plast som er skadelig for miljøet.
– Det å lære seg å reparere ting er utrolig viktig for å leve mer bærekraftig. Kanskje aller mest fordi det gjør deg mer kritisk til hva du kjøper, siden du har i bakhodet at denne tingen skal jeg ha lenge og fikse om den blir ødelagt, påpeker datter og kursarrangør Elise R. Syse.
Datter så vel som mor har lært stopping av sin mor og mormor.
– Mor pleide å stoppe strømpene ekstra godt for at det skulle holde lenger, og da kunne det bli som en stor klump å gå på, det var ikke alltid så hyggelig, minnes Lauksund lattermild.
Blir glad i ting man fikser på
– Det å reparere tingene sine gjør at man blir mer glad i dem over tid. Dette er det motsatte av bruk-og-kast-samfunnet der vi kjøper nye ting fordi vi tror vi skal bli mer lykkelig. Men etter hvert forsvinner nyhetsverdien, og tingene blir liggende ubrukt eller kastet, forklarer Lauksund.
– Det kan jeg skrive under på, sier Helleik R. Syse, som selv har lite erfaring med å stoppe klær, men som liker godt å reparere sykler.
– Jeg har snart byttet ut alle bevegelige deler på sykkelen min, og selv om den blir eldre blir jeg bare mer og mer glad i den!
– Gjennom å stoppe klærne vil du også kunne få unike plagg. Stoppingen kan like gjerne være et unikt designelement, mener Lauksund.
På kurset var også Veronika Budovska Lorenzen som snakket innledningsvis om klærs livssyklus og sirkulære forretningsmodeller for klær.
Nytt kurs i juni
Kurset Reparasjon av klær – stoppekurs ble arrangert på Lyspæren innovasjonshus på Campus Ullandhaug.
Det finnes flere gode initiativer i byen for folk som er interessert i å reparere egne klær. Sølvberget har et eget verksted hvor de arrangerer jevnlig kurs og fiksekvelder, i tillegg til at de har symaskiner og annet utstyr til gratis utlån.
Også Turistforeningen drifter syverkstedet ReTuren der de med jevne mellomrom arrangerer kurs.
– Jeg mener vi lever vi i en gullalder for å reparere ting, om vi tar oss tid til det. Internett og YouTube er fulle av gode instruksjonsvideoer, og det er lett å skaffe utstyr og reservedeler på nett, sier Helleik R. Syse.
– Jeg håper vi kan få reparasjonskvelder av forskjellige slag til å bli en fast greie her på UiS. Mange har fått øynene opp for gleden og mestringsfølelsen det gir å reparere klær og andre bruksgjenstander, sier Elise R. Syse.
Hun er godt fornøyd med interessen folk viste for å delta. Kun 12 plasser gjorde at mange ikke fikk plass på kurset. Trekløveret som arrangerte kurset, satser på et nytt kurs i mai.
Grønn stipend-ordning
En grønn stipend-ordning på UiS skal føre til mer grønne aktiviteter på campus – og bidra til utviklingen av en grønnere og mer bærekraftig livsstil på campus og i hverdagen.
– Vi vil at grønn omstilling ikke bare skal skje ovenfra og ned, men også være noe som kommer nedenfra og opp, sier Jens Kaae Fisker, medlem i arbeidsgruppa for grønn omstilling som står bak stipendordningen for studenter, ansatte og andre med grønne initiativ og ideer.
Hver søker kan få innvilget opp til 30 000 kroner.
Les mer om hvordan du kan søke på stipendordningen på UiS sine nettsider: Søk mini-stipend for grønn omstilling.
Lyspæren stiller med lokaler og god støtte for de som ønsker å arrangere kurs eller invitere til seminar om grønn livsstil.
Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Susanna King og Helleik R. Syse