Jenny Kval holdt en rørende tale på avslutningsseremonien.
Kjære medstudenter!
Jeg synes kanskje det blir litt rart å starte denne talen med å gratulere med fullført grad, med tanke på at de aller fleste av oss ikke har gjennomført avsluttende eksamen enda. Derfor vil jeg si: kjære medstudenter gratulerer med ett forhåpentligvis snart fullført studie! Og kjære dansere: Gratulerer med bachelor!
Vi har brukt timer – nei, år på å øve, feile, reflektere og prøve igjen. Jeg har ikke tellinga på hvor mange timer jeg har vært frustrert på øvingsrommet, før et prosjekt, på kompetime med Hans Petter eller etter en konsert der ting ikke gikk helt etter planen. Men jeg har heller ikke tellinga på hvor mange timer jeg har følt på mestring, glede og inspirasjon. Det handler om de øyeblikkene vi kjenner at alt klaffer. Kunst handler ikke om teknikk, men om tilstedeværelse, sårbarhet og mot til å gjøre noe nytt.
Vi er så heldige at vi har en del engasjerte studerer. Flere av oss studenter har bidratt med engasjement til studiemiljø og miljøet utenfor Bjergsted. Vi er med å stemme i studentvalg og har i dag en fast representant i studentparlamentet fra Kulturlista der flere studenter rullerer på møtene. Disse studentene bruker sine stemmer aktivt for å bedre forholdene vi har her på Bjergsted.
Vi som går ut fra UiS i år går ut med en utøvende grad i dans eller musikk. Kunsten har spilt en viktig rolle i samfunnet gjennom historien. Vi må ikke glemme at all progressiv kunst ble fjernet fra gallerier under det tyske regimet under andre verdenskrig, eller hvordan Sjostakovitsj brukte sine komposisjoner for å fremme kritikk ovenfor Stalins regime. I Norge er vi så heldige at ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er grunnlovsfestet. Dette kan vi ikke ta for gitt. Vi må bruke dette spillerommet for å uttrykke oss og kjempe for verdiene vi mener er viktige.
Kunstens rolle i samfunnet er å uttrykke identitet, samfunnskritikk, motivere refleksjon og å skape fellesskap og tilhørighet.
Vi må bruke innflytelsen vår som kunstnere og utnytte nettverket vi har bygget under studiet. Og som Pippi sa: “Jeg kal si dere at det er farlig å gå omkring å tie for lenge. Tunger visner om man ikke bruker den”.
Mange av oss synes kanskje det er lettere å finne sin plass på øvingsrommet. Det er der vi er kjent. Men dette blir en oppfordring til alle, og kanskje spesielt oss på klassisk avdeling; til å ta den ølen, dra på grillinga med FUK eller spille fotball med gjengen på tvers av avdelingene. Det er også en oppfordring til å si hei i gangen, starte samtalen med han som kaster deg ut av øvingsrommet eller sette deg ved siden av hun som spiser lunsjen alene.
Jeg vil på vegne av studentrådet og alle studenter takke FUK for deres innsats for å bedre det sosiale miljøet på skolen. Nå er det opp til studentene å dra på arrangementene, bruke tilbudene og fortsette å engasjere seg. Vi må ut av komfortsonen om vi skal vokse.
Dette er en dag for feiring. Vi kan være stolte av å ha gjennomført en grad hvertfall jeg drømte om da jeg var liten. Denne graden har vært med å danne grunnlaget for veien videre. Og selv om det er et usikkert jobbmarked som venter oss har vi grunnlaget, nettverket og verktøyene for å bygge et større jobbmarked for kunstnere i fremtiden.
I dag er ikke en dag for å være lei seg fordi noe skal ta slutt, men en dag for å feire fortsettelsen. For hva nå? Noen av oss skal fortsette å studere, noen skal ut i jobb, freelance?
Veien videre er det bare du som vet hvor går. Jeg drar fram et til Pippi sitat: “Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert”.
Dette er innstillingen vi trenger for å mestre de utfordringene som nå kommer.
La oss gå ut i verden – ikke bare som nyutdannede, men som kunstnere. Med åpne hjerter, rake ryggrader og tro på at kunst gjør en forskjell i samfunnet.
Gratulerer med dagen, alle sammen – og takk for forestillingen så langt. Den beste akten har enda ikke startet.
Jenny Kval