Høythengende pris til professor Randi Wågø Aas

Utdelingen fant sted under Norsk Ergoterapeutforbunds fagkongress og 70-årsjubileum nylig, der 600 ergoterapeuter deltok.  

– Dette er en pris som henger høyt i mitt fag, sier Randi Wågø Aas om tildelingen.

Wågø Aas er den 8. mottakeren av prisen som deles ut hvert fjerde år.

Synliggjør ergoterapeuters kjernekompetanse

Erganeprisen deles ut til et medlem av Norsk Ergoterapeutforbund som har gjort vesentlig innsats for å fremme ergoterapi. Dette kan være gjennom profilering og synliggjøring, styrking og fornying av ergoterapeutrollen, fag- og metodeutvikling, innovasjon innen fag og praksis eller tydelig ledelse som synliggjør og styrker fag og identitet.

Randi Wågø Aas mottok prisen av forbundsleder Tove Holst Skyer under festmiddagen, og hun la vekt på at professoren innfrir alle punktene i statuttene for denne prisen.

I begrunnelsen heter det at Randi Wågø Aas har lagt ned en stor innsats gjennom mange år for å synliggjøre ergoterapeuters kjernekompetanse. Hennes arbeid for å inkludere flere i arbeidslivet, og at hun gjennom fagutvikling og kursing ruster flere ergoterapeuter til innsats innen arbeidsdeltakelse ble også trukket fram.

– Det erfares fortsatt et stort behov for en større vektlegging av aktivitet og deltakelse som mål og metode i helse- og velferdstjenestene, mener hun. 

Givende forskningsarbeid

Randi Wågø Aas, som er professor ved Universitet i Stavanger og OsloMet, har i mange år forsket på folkehelse, arbeidshelse, retur til arbeid og aktivitet og deltakelse som behandling.

Hun leder nå to eksternfinansierte forskningsprosjekt i et samarbeid mellom UiS og OsloMet, som begge har fokus på effekter av digitale intervensjoner rettet mot de som står i fare for å falle ut av skole- og arbeidsliv.

– Å lede bredt sammensatte tverrvitenskapelige- og tverrfaglige team med dyktige kolleger er en stor inspirasjon i hverdagen, sier hun. Sammen utvikler vi ny kunnskap som bidrar til å endre helse- og velferdstjenestene her hjemme, men også internasjonalt. Det er givende og meningsfullt.

Når forskning blir praksis

I tillegg har hun i over 30 år vært opptatt av implementering av forskning til samfunnet og jobbet for mer kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten.

Like lenge har hun også lært offentlige ansatte hvordan de kan jobbe med kvalitetsforbedring, og hvordan de kan implementere mer forskning i sin praksis.

– Et slikt studietilbud kommer også til UiS neste høst med oppstart av masterspesialisering innen folkehelse, samfunnsdeltakelse og e-helse. Emnet heter Kunnskapstranslasjon – når forskning blir praksis, og er allerede et populært emne ved OsloMet, sier Wågø Aas.

Brobygger mellom forskning og samfunn

De som jobber i praksisfeltet synes ofte det er vanskelig å omsette forskning til praksis, og behovet for å bygge en ny og bedre bro mellom forskning og praksis er stort. Dette var bakgrunnen for at hun startet foretaket Sense of Science ved Stavanger Innovasjonspark. Målet er å utvikle innovative teknologiske løsninger som kan bidra til et mer kunnskapsbasert samfunn.

– Behovet for flere kunnskapsbaserte beslutninger på viktige samfunnsområder er større enn noen gang, sier hun.

Styret i Sense of Science besitter tung kompetanse innen entreprenørskap, fra Valide, Kronprinsparets fond og Ferd. Nå nærmer det seg lansering av en ny løsning, som er testet ut overfor helsepersonell.

– Det vi jobber med har stor innovasjonshøyde, og vi får stadig tilbakemelding hvor viktig dette arbeidet er for å forbedre både tjenester og politikk, sier Wågø Aas.

Entreprenørskap ble belønnet

En av begrunnelsene til at Wågø Aas fikk denne prisen var at hun parallelt med å være klinikker og forsker, også har vært entreprenør over mange år. Hun forteller at det var et godt skulderklapp å bli anerkjent for entreprenørrollen, og fortsetter:

– Vi mangler kultur og belønningssystemer for entreprenørskap innen brede deler av helsefeltet. Det finnes noen unntak innen medisinsk teknologi og farmasi, men helsetjenesten trenger innovatører fra akademia også for å løse samfunnsutfordringer innen folkehelse, skolehelse, arbeidshelse og psykisk helse og rus.

Hun legger til at det er tydelige forventninger rettet mot at forskere skal bidra med innovasjon og kommersialisering i akademia, men på det helsevitenskaplige området er det både uvanlig og krevende å være entreprenør i akademia.

– Innovasjoner som skalerer, trenger entreprenørskapsmodellen. Derved øker potensialet for å kunne løse samfunnsproblemer som det offentlige ikke har verktøyene til. Skal vi få flere til å bidra innen helse og velferd, trengs det mer bevissthet og kompetanse i akademia, avslutter hun.