Hva slags teknologisk og digital kompetanse skal sykepleiere ha?

Kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse i sykepleierutdanningen er uklart. En felles grunnleggende forståelse må etableres.

Published Endret
Anestesisykepleier følger med på monitorer

Helsetjenesten trenger teknologi og digital kompetanse dersom den skal lykkes i å være bærekraftig. Dette er også nedfelt i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, hvor det står at etter endt utdanning skal sykepleiere «kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer».

Forskriften inneholder kompetanseområdet «Teknologi og digital kompetanse» med tilhørende flere læringsutbytter, hvor ett er at sykepleiere skal ha kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten. Flere utfordringer knyttes imidlertid til dette kompetanseområdet.

Krevende for sykepleiere

En utfordring er at teknologi og digitalisering av helsetjenesten er et område som er uspesifisert og rommer ulike tekniske spesifikasjoner og begreper. Ett begrep er velferdsteknologi som viser til teknologi som kan bidra til å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom.

Helseteknologi er et annet begrep som relateres til digitale løsninger som telemedisin, elektronisk helse (e-helse), mobil helse (m-helse), elektroniske konsultasjoner (e-konsultasjoner), medisinsk teknologi og informatikk. Innenfor både velferds- og helseteknologi inngår teknologi som sensorteknologi, applikasjoner, kunstig intelligens (AI) og stordata (Big data). Å tilegne seg kunnskaper innenfor et så bredt og uavgrenset område er krevende for sykepleierstudenter.

Oppnås læringsutbyttene?

Det er også utfordrende å forstå hva slags «teknologi og digital kompetanse» sykepleiere skal oppnå. Når teknologer og dataingeniører beveger seg inn i helseteknologifeltet, er det tydelig at det er teknologisk kompetanse som skal oppnås. Når læringsutbyttet for sykepleiere er teknologi og digital kompetanse, er det straks mer uklart.

I rapporten Lik sluttkompetanse – visjon eller virkelighet? reises det spørsmål ved om læringsutbyttene innenfor digitalt kompetanseområde vil bli oppnådd i sykepleierutdanningen. Rapporten avslører at i noen bachelorprogrammer må det letes grundig for å finne teknologi og digital kompetanse i emnebeskrivelsene.

En grunn kan være at kompetanseområdet er uklart også i helsetjenesten. Det må imidlertid fastslås at teknologikompetanse ikke er noe nytt innenfor sykepleiefaget. Håndtering av utstyr som blodtrykksapparat enten det er manuelt eller digitalt har vært, og er, en vanlig oppgave for sykepleiere.

Må ha en felles forståelse

Det som er nytt og utfordrende for sykepleierutdanningen, er at teknologi og digital kompetanse løftes frem som et eget kompetanseområde uten at det avklares hva dette innebærer. Forskriften for sykepleierutdanningen har vært gjeldende noen år. Tiden er derfor inne for å diskutere hva som menes med teknologi og digital kompetanse i sykepleiefaget.

Diskusjonen bør tas i samarbeid med helsetjenesten og fagfelt som beveger seg i grenseland mellom helse og teknologi. Det vil bringe oss nærmere en felles forståelse av teknologi og digital kompetanse i sykepleiefaget. Uten en slik avklaring, er det en risiko for at sykepleiere vil oppleve seg underkvalifisert i forhold til kompetanseområdet.

Debattinnlegget i Sykepleien 4. november 2022 om at sykepleierne er på vei mot å miste sin identitet, kan bli ytterligere aktualisert. Skal sykepleiere holde fast ved at teknologi og digital kompetanse er nødvendig for en bærekraftig helsetjeneste, må de vite hvilke kvalifikasjoner de skal ha. Dette er en kompetansedebatt som vi håper Norsk Sykepleierforbund ønsker velkommen og tar initiativ til.

Innlegget ble først publisert i Sykepleien.

Kronikkforfattere:

Professor
51834163
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Professor
51834173
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for omsorg og etikk