Hopp til hovedinnhold

Hverdagspraksiser: Bacheloroppgave setter søkelys på estetiske praksiser i barnehagen

Som barnehagelærer har det vært viktig for Elisabeth Pedrikke Johansen å bidra til å styrke de estetiske fagenes plass i barnehagen. Gjennom FILIORUM-prosjektet Hverdagspraksiser fikk hun muligheten til å koble teori til praksis, noe som har resultert i bacheloroppgave om hvordan drama kan gjøre barnehageansatte tryggere på seg selv, og hvordan det å ta i bruk mer kroppslig kommunikasjon kan utjevne maktforskjeller mellom voksne og barn.

Publisert: Endret:

Mannlig barehagelærer holder opp en heklet duk foran liten jente.
Estetiske praksiser i barnehagen kan bidra til å gjøre barnehageansatte tryggere på seg selv og utjevne maktforskjeller mellom voksne og barn viser en ny bacheloroppgave. Foto: Elisabeth Tønnessen.

Forskning viser at de estetiske fagene ofte blir nedprioritert i barnehagehverdagen, og at mange barnehageansatte har for lite kunnskap på dette feltet. Likevel er Rammeplan for barnehagen klar på at kroppslige og sanselige erfaringer er helt sentrale for barns læring, og at barnehagepersonalet skal fremme lyst til å gå videre i utforsking av de estetiske områdene.

Da barnehagelærerstudent Elisabeth Pedrikke Johansen fikk muligheten til å delta i Hverdagspraksiser – et prosjekt som knytter sammen utdanning, forskning og praksisfeltet med mål om å få mer kunnskap om hverdagen i norske barnehager – grep hun muligheten til å undersøke hvordan barnehagelærere kan bruke estetikkbegrepet i praksis.

– Jeg har gjennom hele studietiden jobbet på småbarnsavdeling, og estetikkbegrepet fenget meg tidlig. Samtidig har jeg erfart hvor ulikt pedagoger tenker omkring og tilrettelegger for estetiske erfaringer blant de yngste i barnehagen. I bacheloroppgaven ønsket jeg å utforske hvordan bruk av drama i praksis kan bidra til trygghet, både hos meg selv og hos barna, og hvordan det å ta i bruk mer kroppslig kommunikasjon kan utjevne maktforskjeller mellom voksne og barn, forteller Johansen.

Estetikkbegrepet viktig i barnehagehverdagen

Universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, Anne Karin Fotland, er enig i at estetiske praksiser er svært viktig å belyse i en barnehagesammenheng. Hun er veileder i Hverdagspraksiser-prosjektet og har veiledet alle studentene som har skrevet bacheloroppgave knyttet til drama.

– Estetiske praksiser anerkjenner erfaringskunnskap – kunnskap som kjennes, leves, berører og angår oss personlig. Her blir personlige erfaringer ansett som verdifull kunnskap. I tillegg åpner estetikk-basert forskning for et mangfold av måter å tenke og handle på som forsker. Man kan være kunstner, forsker og pedagog i en og samme person, sier Fotland.

Kroppslig kommunikasjon avgjørende for medvirkning

Johansens bacheloroppgave bygger på dramapedagogisk arbeid hun utførte med en barnegruppe i alderen 1- 3 år i en barnehage i Stavanger.

– Jeg ønsket å utfordre meg selv og mine tanker omkring samlingsstund sammen med de minste og tilrettelegge for en estetisk samlingsaktivitet hvor barna hadde muligheter til å medvirke ut fra sitt ståsted, forteller hun.

Valget falt på et lekemiljø sentret rundt baller/kuler, hvor barna fikk bruke sin sanselighet og hvor kroppslig samspill ble prioritert mens verbal kommunikasjon ble nedtonet.

– For å kunne formidle som voksne, samtidig som vi ivaretar barnas rett til medvirkning og deltakelse i demokrati tenker jeg det handler om så mye mer enn å bruke verbalspråket. I kommunikasjonen vår ligger det så mye i hvordan vi bruker kroppene, og hvordan vi tolker helhetlig. Alt fra hvordan du plasserer deg i et rom, hvordan du oppmuntrer til kommunikasjon kroppslig, hvordan du er åpen med hele deg for å ta imot barnas uttrykk, sier Johansen.

Fant trygghet i barna

Funnene i bacheloroppgaven peker på hvordan maktforholdet dempes når voksne blir anerkjennende og lyttende, og framhever hvordan voksne i samspill med barn må tørre å gi slipp på denne makten og la barna få muligheter til å gi sine uttrykk og påvirkning på prosessen.

Portrettbilde av kvinne
Elisabeth Pedrikke Johansen har gjennom prosjektet Hverdagspraksiser skrevet bacheloroppgave om estetikk i barnehagen. Foto: Privat

I oppgaven reflekterer Johansen også over at det å observere trygghet og deltakelse blant deltakende barn og voksne hadde en sentral påvirkning på opplevelse av egen trygghet underveis i samlingen.

– Det var viktig for meg å gå ut av egen komfortsone for å kjenne på hvilke muligheter jeg hadde til å bli trygg i egen rolle. Jeg måtte finne mot til å prøve ut noe nytt og våge risikoen for å feile, forteller hun.

Verdifull innsikt

Hverdagspraksiser-prosjektet gir studentene muligheten til å forske på egen praksis i bacheloroppgaven, og for den nyutdannede barnehagelæreren har det vært gull verdt.

– Det å kunne fordype seg i egne erfaringer gav meg verdifull innsikt i egen praksis. Det har gitt meg mulighet til å reflektere omkring egen rolle, en stor verdi for meg nå i senere arbeidsliv. Særlig innenfor de estetiske fagene gav det gode refleksjoner omkring egen rolle, som jeg opplever kan brukes innenfor alle fagområdene i barnehagehverdagen, sier hun.

Både Johansen og Fotland oppfordrer andre som vurdere å skrive bachelor- eller masteroppgave ut fra egne erfaringer om å hoppe i det og tørre å satse, i stedet for å bare bygge oppgaven rundt for eksempel intervju og teori.

– Studentene får en unik anledning til å studere egen praksis med et utenforblikk. De får praktisk erfaring med å se sin egen rolle som pedagog i praksis.  De blir slik kritisk til egen praksis og nærmer seg en forståelse for forholdet mellom teori og praksis, sier Fotland.

Også barnehagene som er med i Hverdagspraksiser-prosjektet synes samarbeidet med Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS og studentene er svært verdifullt.

– Vi er utrolig stolte over å ha fått til dette samarbeidet med UiS. Det å få inn studenter i våre barnehager skjerper oss, og vi forstår at pedagogikken lever og er i stadig endring. Det å få en students refleksjoner på vår praksis er for oss meget verdifullt. Det gir oss gode muligheter for refleksjoner knyttet til spennende tema og ikke minst gir det oss informasjon og kunnskap om vår pedagogiske virksomhet. Informasjon og kunnskap vi har muligheten til å ta med oss videre i vårt eget utviklingsarbeid. Ikke bare ønsker vi at samarbeidet skal fortsette, men vi ser gjerne også at det utvides slik at flere av våre barnehager får denne unike muligheten, sier Nikolai Eike Amundsen, regionsjef i Espira Gruppen.

Har gitt mersmak

Nå venter spennende dager som pedagogisk leder på småbarnsavdeling for den nyutdannede barnehagelæreren.

– Jeg har noen vage tanker om å studere videre på sikt, men nyter nå den travle hverdagen med jobb og familie. Skrivingen av bacheloroppgaven gav absolutt mersmak til videre studie, og tematikken var spennende å jobbe med. 

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen