Opplever du at verden går fortere og fortere, og at du ikke får mer tid til overs likevel? Prøver du å kontrollere livet ditt, men så glipper det gang på gang? Det er ikke deg det er noe galt med. Det er samfunnet som er sånn. Velkommen til Henrik Steffens-forelesningen med sosiologen Hartmut Rosa.
Torsdag 12. februar er det duket for Henrik Steffens-forelesning på Universitetet i Stavanger: Dømmekraftens vilkår i vår tid – torsdag 12. februar kl. 18.00 til 20.00 på Elise Ottesen-Jensen hus, UiS.
Forelesningen har vist seg enormt populær og arrangementet er fulltegnet og ventelisten lang. Påmeldingen er derfor stengt.
– En uke før forelesningen finner sted, er kapasiteten sprengt og vi har måttet flyttet arrangementet til Elise Ottesen-Jensen hus, som gir plass til 650 mennesker, sier Camilla Larsen, arrangementsansvarlig ved UiS.
Mange gleder seg til at den kjente tyske sosiologen Hartmut Rosa kommer til Stavanger for å holde en forelesning om vår tids dårlige kår for bruk av egne følelser og dømmekraft – og hvor resultatet er, ifølge Rosa, mer ensomhet og mer høyrepopulisme i samfunnet vårt.
Refleksjonene innledningsvis er hentet fra Rosas tenkning.
Hartmut Rosa er en forsker og formidler som får oss til å stoppe opp og tenke over hvilket liv vi lever, og hvilket samfunn vi lever i.
– Alle har knagger å henge hans teorier på fra sine egne erfaringer i livet. Analysene hans er ekstremt samfunnsaktuelle og inneholder et håp om et godt liv gjennom resonante relasjoner til verden som hver og en kan ta stilling til på sin egen måte, forklarer UiS-stipendiat i sosiologi Jorunn Mathy
Ifølge stipendiaten skriver Rosa på en levende måte, med eksempler fra alle sider av livet. Fra det helt hverdagslige og personlige til dyptgående, strukturelle samfunnsanalyser.
Akselerasjon og resonans
Hartmut Rosas er mest kjent for sine teorier om akselerasjon og resonans.
Med begrepet akselerasjon setter sosiologen en diagnose på samfunnet og tiden vi lever i. Alt går stadig fortere. Måten vi forflytter oss på og kulturelle trender beveger seg raskere. Ideer, bilder, alt – er tilgjengelig på sekundet. Akselerasjonen opplever vi gjennom den teknologiske utviklingen, den stadig økonomiske veksten, stadige forandringer og økt tidspress. Vi føler alle vi må springe fortere, optimalisere oss selv og tingene rundt oss.
Paradokset er: Selv om alt går fortere, får vi ikke mer tid til overs. Tvert imot. Vi opplever at vi mister kontakten med oss selv, følelsene, menneskene og verden rundt oss.
Det som er medisinen, ifølge Rosa, er en viss måte å relatere seg til verden på. At vi lar oss bli berørt og at vi responderer på det vi berøres av. Det kan skje når vi opplever gode øyeblikk av nærhet, med andre mennesker, med omverdenen. Det kan skje når vi møter et menneske, leser ei bok, hører et musikkstykke, opplever et landskap eller en idé. Dette kaller Rosa for resonans og det handler om møter og opplevelser hvor vi gir slipp, møter og opplevelser som fører til at vi forandrer oss litt.
Gir oss en dypere innsikt
Når Mathy leser Hartmut Rosas samfunnsteori om akselerasjon og resonans opplever hun at han beskriver noe hun kjenner seg igjen i.
– Han tilfører en dypere innsikt som borer gjennom alle sider ved livet og tilfører en sammenheng i mine egne opplevelser. Alt fra opplevelsen av å se snøen falle, til kollektive, brusende konsertopplevelser, til opplevelsen av å være ulykkelige i et samfunn der lykke er så kontrollert tilrettelagt, forklarer Mathy.
Hun har brukt teoriene hans i masteroppgaven sin. Nå bruker hun Rosas teorier i en doktoravhandling om hvordan Domkirken og Pedersgata var aktive deltakere i Stavanger 900-årsjubileum.
Menneskets kontrollbehov
Også Marie-Theres Fojuth, førsteamanuensis i historie, kjenner teoriene til Rosa godt. Hun ble kjent med hans teori om akselerasjon da hun skrev sin doktorgradsavhandling innen teknologi- og kunnskapshistorie, og hun kommer stadig tilbake til hans fortolkninger av samfunnet.
– Rosa viser til mange gode, konkrete eksempler, og han hjelper meg å løfte blikket, se de lange utviklingstrekkene og inviterer til en tverrfaglig dialog, forklarer Fojuth.
Hun viser til at vi mennesker – i tråd med Rosas analyser – prøver mer og mer å få verden under kontroll. Feriene våre. Relasjonene våre.
– Men så observerer Rosa at livet skjer og blir verdifullt nettopp der vi ikke kan kontrollere det, sier Fojuth.
Men så observerer Rosa at livet skjer og blir verdifullt nettopp der vi ikke kan kontrollere det.
– Fotball for eksempel, tiltrekker seg så mange tilskuere fordi man ikke vet hvilket lag som vinner.
Fojuth viser også til et eksempel fra begynnelsen i boka Det Ukontrollerbare (2025). Her omtaler Rosa snøen som kan oppleves som en uventet gave, som noe som forvandler verdenen og skaper en annen virkelighet som plutselig bryter inn i det vante. Snøen er det ukontrollerbares manifestasjon i sin reneste form, ifølge Rosa.
«Vi kan ikke lage den, ikke kommandere den, ikke engang planlegge for den med noen grad av sikkerhet, i hvert fall ikke over lengre tidsrom. Og ikke nok med det: Vi kan ikke gjøre snøen til privat eiendom. Tar vi den i hånden, smelter den mellom fingrene på oss, tar vi den inn i huset, renner den vekk, og legger vi den i fryseren, slutter den å være snø» (Fra Det Ukontrollerbare (2025), side 35)
– Etter at du har lest Rosa, sier Fojuth, vil du stadig oppleve situasjoner der du plutselig må tenke på hans eksempler og tolkninger. Vi lever våre liv i spenningen mellom det kontrollerbare og det ukontrollerbare.
Mathy legger til:
– Jeg tenker ofte på Rosa når jeg kommer i situasjoner hvor jeg blir skuffa. Når jeg har lagt opp til store forventninger. For eksempel jula, hvor vi igjen og igjen planlegger og prøver å gjøre det til den mest fantastiske tiden. Men så er det en felle. Jeg blir skuffa. Jeg har lagt inn for mye kontroll, tenker jeg. Jeg kan ikke kontrollere at jula skal bli så bra som jeg hadde forventet meg.
En teori om det gode liv
– Hartmut Rosa minner oss om verdien av å stille filosofiske spørsmål om det gode liv også i sosiologien. Hans idé om det gode liv er ikke aktivistisk eller emansiperende, men demokratisk og spørrende, forklarer Mathy.
Rosa er en teoretiker som både beskriver samfunnet vi lever i, men også prøver å gi innsikt i hvordan vi bør leve for å unngå fremmedgjøring og det å være avkoplet egne følelser.
– Det retoriske spørsmålet til Rosa er: Når samfunnet går raskere, hvorfor har vi ikke spart inn tid? Hvorfor er vi ikke rolige vesener som klarer å være til stede i verden? Jo, svarer Rosa, det er fordi vi må løpe fortere og fortere for å følge med, for å være oppdaterte, for å ha lest alle nyheter, og så videre, påpeker Mathy.
Rosa forklarer hvordan vi mennesker opplever samfunnet som fremmed. Ting og andre mennesker opplever vi som fremmedgjørende, relasjonsløse tilstander. Vi er mer opptatt av å akkumulere, mer opptatt av å gjøre ting bedre, optimalisere, ha den nyeste bilen. I stedet for å være til stede.
Handlingsrommet som forvant
Hartmut Rosa kom med en ny bok på tysk 13. januar. Den heter Situation und Konstellation: Vom Verschwinden des Spielraums (2026) og handler om handlingsrommet som forsvinner: Barn som bygger Lego etter penible oppskrifter i stedet for å bruke sin egen kreativitet. Universitetsprofessorene som følger rigide sensorveiledninger i stedet for å gå inn i ekte læringssituasjoner med studentene.
– I denne boka viser Rosa til at den menneskelige, erfaringsbaserte dømmekraften brukes i stadig mindre grad, forklarer Fojuth.
Konsekvensene av denne utviklingen er enorme, ifølge Rosa. Under forelesingen i Stavanger vil han utforske hvordan utviklingen kan være med på å forklare den utbredte følelsen av ensomhet, utbrenthet og tomhet, men også framveksten av høyrepopulisme. Og: Hva vi kan gjøre for å motvirke utviklingen.
Mathy og Fojuth ser fram til forelesningen, og opplever at interessen blant kollegaer og venner er stor.
– Jeg tror Rosa har noe å si til oss alle. Jeg har opplevd at Rosas teorier er gode anledninger til å snakke sammen om verdenen vi lever i og som vi er med på å skape – uansett faglig eller personlig bakgrunn, sier Fojuth.
– Rosa kan hjelpe oss å stoppe opp i våre travle liv, og snakke sammen.
Jorunn Mathy og Marie-Theres Fojuth og Anders Vassenden er tre av flere forskere som har gått sammen om å nominere Hartmut Rosa til å holde årets Henrik Steffens-forelesning.