Metallsøker fant århundrets norske gullskatt: – Trodde det var sjokoladepenger

Gjorde enestående gullfunn fra 500-tallet på Rennesøy i Stavanger.

Published Sist oppdatert
Rekonstruksjon av gullanhenget laget av arkeolog Theo Eli Gil Bell. Gullsmykke med ni medaljonger med hestemotiv festet til et kjede med gullperler.
Tre gullmedaljonger - gullbrakteater - med hver sin gullperle liggende i jorden
Erlend Bore fotografert på Arkeologisk museum med en eske inneholdende gullskatten han fant og metalldetektoren i forgrunnen
Gullbrakteat med motiv av en hest
En skinnende gullperle
Gullskatt bestående av gullmedaljonger, gullperler og gullringer iblandet jord på en blåmønstret porselenstallerken.
Funnet ligger på et klede på et bord og blir gransket av arkeolog med hvite hansker
Konservator i hvit frakk og med lilla hansker holder i deler av funnet mens resten ligger på et hvitt klede på et bord

– Dette er århundrets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. 

På øya Rennesøy fant en metalldetektorist nylig ni myntlignende gullanheng med sjeldne hestesymboler, i tillegg til ti gullperler og tre ringer av gull.  

Gullverdien for et slikt funn er betydelig også i dag – 1500 år etter at det ble gravd ned. Funnet veier litt over 100 gram.  

Se arkeologene grave ut og sikre funnstedet og konservatorene behandle funnet etter at det er ankommet museet. (Video: Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger/Rogaland fylkeskommune)

Trodde han fant sjokoladepenger 
 

Funnet ble gjort av Erlend Bore (51) fra Sola. Han kjøpte sin første metalldetektor før sommeren, litt for å gå på skattejakt, men mest for å ha en hobby som dro ham opp av sofaen.  

– Jeg lette først rundt i fjæra, men fant bare skrot og en tiøring. Så valgte jeg å gå litt høyere opp i terrenget, og da pep det i metalldetektoren med det samme, sier Bore.  

Det han stod med i hendene var en klump med det som lignet gullmynter.   

– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier Bore, og legger til at pulsen steg i rekordfart da han skjønte hva han hadde funnet.  

Funnet ble gjort på privat grunn med godkjenning fra grunneier. Kulturminneloven åpner for at finner av løse kulturminner kan få finnerlønn, som skal deles likt mellom grunneier og finner. Det er Riksantikvaren som fastsetter finnerlønn. Denne vurderingen er ikke gjort ennå. 

Ikke gjort liknende funn siden 1800-tallet 

Ifølge førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum stammer gullanhengene fra rundt år 500, altså fra folkevandringstiden i Norge. Slike gullanheng likner på gullmynter, men kalles «brakteater». De ble ikke brukt til å kjøpe eller selge varer med, men var pynt. Reiersen mener brakteatene er laget i Rogaland. 

– Det er gode, dyktige gullsmeder fra Rogaland i folkevandringstiden som har laget disse flotte gullsmykkene, og de ble båret av samfunnets mektigste. De ni brakteatene og gullperlene har dannet et svært prangende halssmykke. Det er svært sjelden at en finner så mange brakteater samlet. I Norge er det ikke gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng, sier Reiersen. 

Mange av de store brakteatfunnene som er gjort i Skandinavia ble gjemt i jorden mot midten av 500-tallet, helt på slutten av folkevandringstiden. Dette var trolig en krisetid, med uår, klimaforverring og pest. De mange forlatte gårdene i Rogaland fra denne tiden kan tyde på at krisen rammet særlig hardt her, forteller Reiersen.   

– Ut fra stedet funnet er gjort og erfaringer fra tilsvarende funn, er det nok snakk om enten bortgjemte verdisaker eller offer til gudene i en slik dramatisk tid, sier Reiersen.  

Svært sjeldne hestesymboler  

Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum er ekspert på brakteater og symbolene på disse. Det har hittil blitt funnet cirka 1000 gullbrakteater i Skandinavia. Ifølge ham er gullanhengene fra Rennesøy av en bestemt type som er svært sjelden. De viser nemlig et hestemotiv i en hittil ukjent form.  

– Motivene skiller seg fra de fleste andre gullanheng som er funnet til nå. Symbolene på anhengene viser vanligvis guden Odin som helbreder den syke hesten til sin sønn Balder. I folkevandringstiden ble denne myten sett på som et symbol på fornyelse og oppstandelse, og det skulle gi bæreren av smykket beskyttelse og god helse, sier Oehrl.  

På Rennesøy-brakteatene er imidlertid kun hesten fremstilt. En noe lignende hest, avbildet sammen med slangelignende monstre, finnes også på et par gullbrakteater funnet i Rogaland og Sør-Norge.  

– På disse gullanhengene henger hestens tunge ut, og dens fallende holdning og de vridde beina viser til at den er skadet. I likhet med det kristne symbolet korset, som spredte seg i Romerriket på akkurat denne tiden, representerte hestesymbolet sykdom og nød, men samtidig håp om helbredelse og nytt liv, sier Oehrl.  

Funn fra forhistorien er felles kulturarv 

 – Dette er et helt unikt funn. Ingen av arkeologene i Rogaland fylkeskommune har opplevd noe lignende, og det er vanskelig å beskrive begeistringen da vi fikk se disse, sier Marianne Enoksen, seksjonssjef for kulturarv i Rogaland fylkeskommune.   

Alle gjenstander som er fra før år 1537, og mynter eldre enn år 1650, regnes som statens eiendom og er innleveringspliktige. Fylkeskommunen er førstelinjekontakt for arkeologiske funn som gjøres av privatpersoner. Funnene registreres av fylkeskommunen før de leveres videre til Arkeologisk museum.    

– Vi vil rose detektoristen for at han gjorde alt riktig da han fant dette unike gullfunnet. Han markerte funnstedet og søkte ikke videre. Han tok kontakt med oss i fylkeskommunen og vi fikk informert Arkeologisk museum. Dette gjorde at vi kort tid etter kunne dra tilbake til funnstedet for å gjøre videre undersøkelser, sier Enoksen. 

Tekst: Anniken Celine Berger