NETTOP -
avdeling for utvikling av digitale læringsressurser ved UiS

Kompetanse

De fleste medarbeiderne i NETTOP-UIS har jobbet med utvikling av løsninger for e-læring i høyere utdanning i snart 20 år. Flere har før dette, siden tidlig 90-tallet, jobbet i konsulent- og produksjonsselskap med utvikling og implementering av skreddersydde e-læringsløsninger for ulike private og offentlige virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere erfaring og kompetanse omfatter også reklamebransjen og TV- og videoproduksjon for de nasjonale kringkasterne.

Vårt utgangspunkt er at skal du jobbe med multimediale, digitale læremidler og nettdidaktikk må du først og fremst ha en forståelse for mediet du skal jobbe med og hvordan det best kan anvendes for å nå gitte læremål for en definert målgruppe eller et gitt formål.

Kompetansen i NETTOP-UIS dekker følgende områder:
• nettdidaktikk og konseptutvikling
• medievitenskap
• journalistikk
• tekst og manuskript
• videoproduksjon
• illustrasjon
• nett- og grafisk design
• systemutvikling
• teknisk utvikling og programmering
• nettpublisering og forvaltning av digitalt innhold
• streaming video gjennom Mediasite
• prosjektledelse
• prosjektsøknader nasjonalt og EU
• økonomi og rapportering

Vi samarbeider bl.a også med IT-avdelingen på UIS og et utstrakt nettverk av underleverandører og frilansere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som vi benytter oss av ved behov. NETTOP-UIS alltid sett verdien av å samarbeide med andre virksomheter nasjonalt og internasjonalt. En av våre medarbeidere har derfor prosjektsøknader og -administrasjon som oppgave. Som regel er vi til enhver tid engasjert i eller koordinerer flere nasjonale og EU-prosjekt.

Nettdidaktikk

Målet, eller læringsutbyttet, kan være det samme. Men når rammebetingelsene endres fra campusbasert til nettbasert, må arbeidsmåter, innhold og vurderingsformer endres tilsvarende. Disse faktorene påvirkes også av studentenes forutsetninger, som i denne sammenheng også omfatter deres evne til å bruke digitale verktøy og nettet som miljø for læring.

“Nettbasert utdanning” er ikke én enkelt metode eller én enkelt løsning. Tvert imot, nettet og digitale medier og verktøy gir et mangfold av pedagogiske muligheter. Disse vil naturlig variere avhengig av de medier, verktøy og teknologier som benyttes. Noen løsninger er primært egnet for å digitalisere tradisjonelle undervisningsformer. Innholdet er det samme, men tilføres nye egenskaper: Opptak av en forelesning kan repeteres når, hvor og hvor mange ganger man vil. En tekst kan distribueres uten kostnad og raskt, i stort omfang, eller oppstå i samhandling mellom flere, på tvers av tid og sted. Men digitalteknologien innebærer også unike egenskaper som gir pedagogiske muligheter det ikke vil være mulig å oppnå på andre måter: Spill- og simulatorbaserte løsninger gir et sikkert miljø hvor læring ikke vil være begrenset av naturlige fysiske og praktiske grenser. I slike virtuelle læringsmiljø kan alle handlinger og resultat registreres og benyttes, i en læringsanalyse, for umiddelbart å tilrettelegge for læring i forhold til den enkeltes individuelle behov. Forutsetningen er naturligvis nettet og digitale verktøy og læremidler som miljø, eller rammebetingelse, for læring. 

Didaktisk relasjonstenkning er en modell for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering som har hatt stor utbredelse i Norge. Den ble første gang beskrevet i 1978 i boken Nye veier i didaktikken av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg. Det har vært den mest brukte planleggingsmodellen for undervisningen i lærerutdanningen i Norge de siste årtier (Hiim og Hippe 2006). Utviklingen av digitale læremidler og mulighetene disse gir for nettbaserte utdanninger har gjort modellen mer aktuell enn noen gang. Den viser at fokus ikke er "teknologi" i seg selv, men at "teknologi" som rammebetingelse vil ha innflytelse på arbeidsmåter, innhold og vurderingsformer.  

Lærere har også ansvar for å ta i bruk de nye verktøyene som tilbyr kvaliteter skolen ikke før har hatt tilgang til

I modellen vil mål alltid være uavhengig av virkemiddel. Det vil si, virkemiddel velges i prinsippet alltid etter hvilket læringsutbytte som skal oppnås. Når rammen er nettet og digitale medier og verktøy, er betingelsene for tiltak og løsninger gitt. Dette innebærer naturlig nok også en begrensning. Og hvis en målsetning ikke kan oppnås med nettet som rammebetingelse, må naturligvis andre tiltak velges, eller kombineres i en løsning av "blended learning" hvor ulike format bevist benyttes til det som gir best læringsutbytte. 

En sentral utfordring med alle løsninger for nettbasert utdanning, er at alt innhold og alle handlinger vil være mediert. Nettet og de digitale verktøy og medier som benyttes, vil med andre ord både prege innholdet og påvirke hvordan dette oppfattes og dermed også potensialet for læring. Den kjente canadiske medieteoretikeren Marshall McLuhan beskrev dette som «the medium is the message» (McLuhan 1967). I tillegg til en pedagogisk ide, vil det i valg av løsning og verktøy derfor være viktig også å vurdere egenskapene til løsningene som medium. Umiddelbart kan eksempelvis video-konferanseverktøy, som Teams eller Zoom, oppfattes som sterkere medium og bedre til nettbasert undervisning enn eksempelvis et video-opptak eller en tekst. En videokonferanse er imidlertid begrenset til et gitt tidsrom og krever en moderator, mens en video eller tekst fungerer i større grad selvstendig og uavhengig av tid. Dette gir andre pedagogiske muligheter for interaksjon og samarbeid. Verktøyet Studio i læringsplattformen Canvas er et eksempel nettopp på dette.  

Nettets sosiale funksjoner anerkjennes i økende grad også som virkemiddel for læring. Utgangspunktet for det mye omtalte MOOC-fenomenet (Massive, Open, Online, Learning) var en pedagogisk ide: "connectivism" og "connective knowledge", hvor nettet som miljø, var det som gjorde denne ideen mulig, uavhengig av både tid og sted. Både i fjern- og nettbasert utdanning er læringsmiljøet tradisjonelt fremstilt som en trekant, i et forhold mellom "student", "lærer" og "læremidler". I vår tid beskrives denne modellen som et didaktisk tetraeder (Paulsen 2001), hvor "læringsfellesskapet" er innført som et fjerde element, som naturligvis også i nettbasert utdanning er viktig og mulig. 

Et siste forhold dreier seg om de forutsetningene studentene har, som i nettbaserte utdanninger ikke minst handler om studentenes ferdigheter og evner, både praktisk, mentalt og sosialt, i å bruke digitale verktøy og nettet som miljø for læring. Dette gjelder for øvrig også lærerne, men som i den didaktiske modellen gjerne forklares som en rammefaktor som vil påvirke designet til en nettbasert utdanning. For begge parter handler dette uansett om kompetanse og erfaring. På UiS er det derfor flere avdelinger som på ulike områder, har som oppgave å gi støtte til utvikling og drift av nettbaserte utdanninger og tilbyr både aktuelle kurs, workshops og individuell veiledning.

Internasjonale prosjekter

360ViSi er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med mål om å utvikle nyskapende læringsmetodikk i helseopplæring ved hjelp av interaktiv 360° videoteknologi. Prosjektet er delfinansiert av EUs Erasmus+ - program. Universitetet i Stavanger (UiS) leder prosjektet gjennom Fakultet for helsevitenskap og NETTOP-UIS.

Løser europeiske utfordringer innen helseutdanning

Europa har et økende behov for helsearbeidere, delvis på grunn av en aldrende befolkning som krever langvarig pleie. Utdannelsen til helsearbeidere, spesielt sykepleiere, inkluderer en betydelig mengde praktisk opplæring. Dette gir utfordringer når det gjelder tilgang til øvingslokaler, kostnad og kvalitet på opplæringen.

Verktøy til å lage 360°video som allerede finnes på forbrukermarkedet, kan øke tilgangen til rimelig simuleringstrening i helseopplæring, og dermed kompensere for mangelen på tilgang til øvingslokaler eller -laboratorier.

Prosjektet har som mål å utvikle en innovativ læringsmetodikk for bruk av 360° interaktiv videoteknologi, og samtidig stimulere til utveksling av kunnskap mellom høyere utdanning og bedrifter.

Prosjektet har også som mål å skape nye forretningsmuligheter for selskaper som utvikler tjenester, produkter og teknologier relatert til læring.

Les mer og følg prosjektet her.

Prosjektpartnere

University of Stavanger, Norway

University of Nottingham, United Kingdom

The Catholic University of Valencia “San Vicente Mártir”, Spain

Turku University of Applied Sciences, Finland

Quasar Dynamics, Spain

Screeen Story, Norway

ADE Animations Designs & Effects, Finland