Nytt løft for demensomsorg og eldres helse

Skal møte eldrebølgen med ny kunnskap om demens

Begge emnene har fleksible løsninger for yrkesaktive studenter.

– Vi står midt i et demografisk skifte med flere eldre og økt forekomst av demens, sier Torunn B. Johannessen, som er førsteamanuensis og faglærer ved emnet i demensomsorg.

Gjennom det digitale og nettbaserte emnet vil studentene blant annet få tilgang til oppdatert kunnskap om demenssykdommer, lovverk og personsentrert omsorg.

– Det er avgjørende for kvaliteten i tjenestene at helsepersonell har kunnskapsbasert kompetanse innen demensomsorg. Vi vil også styrke ferdighetene deres innen samhandling med pårørende, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, påpeker Johannessen.

Emner utviklet med tanke på fleksibilitet

– Undervisningen kombinerer videobaserte forelesninger, samt digitale samlinger, gruppearbeid og selvstudium, forteller Christina T. Frøiland, som er førsteamanuensis og emneansvarlig.

Hun legger vekt på at studentdeltakelse og dialog står sentralt. Etter endt emne skal deltakerne kunne koble nye kunnskaper om demensomsorg, sykdomsforløp, pårørendeperspektiv, relevant lovverk og metoder for forbedringsarbeid, sier Frøiland.

Kartlegging og helsefremmende tiltak hjemme

Emnet Kartlegging og tiltak for hjemmeboende eldres helse skal møte behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Norge får stadig flere eldre. Vi må forstå deres behov for å sikre gode tjenester og bidra til at de kan bo hjemme lengst mulig, sier Bente Hamre Larsen, stipendiat og emneansvarlig.

Undervisningen går digitalt over ni dager i perioden januar til mars 2026 og gir deltakerne ferdigheter i å kartlegge helse og funksjon hos eldre. Et slikt systematisk arbeid gjør ifølge Larsen det lettere å oppdage helseutfordringer tidlig og sette inn målrettede helsefremmende tiltak.

Tverrfaglig samarbeid for bedre tjenester

Emnet er utformet tverrfaglig og inkluderer fagpersoner fra sykepleie, fysioterapi og ergoterapi.

– Ulike profesjoner bringer med seg komplementær kompetanse, som gir et helhetlig bilde av pasientens situasjon, sier Marianne Storm, professor og faglærer i emnet.

Professoren understreker at samarbeid bidrar til mer koordinerte tjenester og økt livskvalitet for de eldre.

– Målet er å ruste fagfolk til å møte eldres komplekse behov med trygghet og kvalitet, avslutter Storm.

Vil du vite mer?

Les om begge emnene på uis.no og se hvordan du kan kombinere faglig utvikling med jobb i helsetjenesten.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen