Regjeringa ønskjer ikkje fleire medisinutdanningar i Noreg. Dette går fram av regjeringa sitt framlegg til revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022. UiS-rektor Klaus Mohn er veldig skuffa.
– Regjeringa sin konklusjon vil bety kroken på døra for ei medisinutdanning med gradsrett til UiS i overskueleg framtid, seier Klaus Mohn, som er nedslått over nyheita frå regjeringa. Han tolkar bodskapen som eit nei både til ei medisinutdanning med gradsrett i ein utenlandsmodell og til ei fellesgrad mellom UiS og UiB.
– Kva gjer UiS no?
– Eg vil appellere til Stortinget om å ta affære. Ei framtidsretta medisinutdanning med gradsrett til UiS vil tene heile nasjonen, både studentane, pasientane og helse-Noreg. Om regjeringa sin konklusjon blir ståande etter stortingsbehandlinga, må me ta ein fot i bakken saman med fagmiljøa internt og med samarbeidspartnarane i regionen om vegen vidare, held Mohn fram.
Han fortel at UiS og regionen har lagt ned store ressursar i medisinsaka, og at kompetansen i medisinutdanninga til UiS er utvikla regionalt over mange år både ved UiS, i Helse Stavanger og i kommunehelsetenesta. No vil regjeringa utvikle medisinutdanning i Stavanger utan medverknad frå UiS. Det er særs beklageleg, og inneber at kompetansen me har bygd opp ikkje vil bli brukt i ei medisinutdanning ved regionens eige universitet.
UiS-rektoren meiner det har tatt lang tid frå Grimstad-utvalet la fram rapporten sin i 2019 og til innstillinga frå regjeringa kom i dag.
– Kva er din bodskap til statsråd Ola Borten Moe og regjeringa i dag?
– Statsråden er godt kjend med ambisjonane våre for satsing på studietilbod Noreg har behov for. Eg har store forventningar til regjeringa om å innfri planane våre om eit profesjonsstudium i psykologi om og når akkrediteringa frå Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) kjem. Til det treng me statleg finansierte studieplassar, seier UiS-rektoren.
Mohn meiner at studieplassar til eit profesjonsstudium i psykologi ved UiS passar som hand i hanske med formuleringane frå Hurdal-plattforma om satsing på psykisk helse, barn og unge og utanforskap. Det same gjeld regjeringa sine ambisjonar om sterke profesjonsutdanningar der folk bur og å trappe opp talet på nye studieplassar for område med særleg stort kompetansebehov.
Her kan du lese kva regjeringa seier om medisinutdanning i RNB 2022:
Dimensjonering av medisinutdanning
Norge har i dag fire medisinutdanninger. Medisinutdanning er ekstraordinært kostnadskrevende. Derfor bør utdanningen dimensjoneres på en måte som gir best utnyttelse og samordning av knappe fag- og forskningsressurser. Nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten. Flere medisinutdanninger vil øke rekrutteringsutfordringer og fragmentere fag- og forskningsmiljøene. Konkurranse om praksisplasser mellom flere medisinutdanninger innenfor samme helseregion vil svekke kapasitetsutnyttelsen. Regjeringen vil ikke åpne for etablering av nye medisinutdanninger. Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin.
I stedet er det viktig at de eksisterende medisinutdanningene tar en større del av helsetjenesten i bruk i utdanning av leger. Dette skjer i økende grad, og desentrale studiemodeller er innført en rekke steder, for eksempel i Bodø, Hammerfest og Levanger. Flere er under etablering, for eksempel i Agder og Ålesund. Desentrale studiemodeller skiller seg fra ordinære praksisopphold i distriktene ved at studentene over tid bor, mottar undervisning og gjennomfører praksis i distriktene. Desentrale studiemodeller kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning, og utnytter ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene.
Her finn du lenke til teksten over i RNB 2022 (side 55).