Hopp til hovedinnhold

Solpioneren som fikk med seg popikonet

a-ha-vokalist Morten Harket og arkitekt Harald N. Røstvik fremmet solenergi og elbil sammen på slutten av 1980-tallet. Siden har de samarbeidet om en rekke prosjekter og reist verden rundt sammen. Nå møtes de igjen på Universitetet i Stavanger.

Publisert: Endret:
Follow the streaming of the arrangement 16. november 2021: The Sunshine Revolution

Morten Harket og Harald N. Røstvik har samarbeidet om en rekke prosjekter og reist verden rundt sammen. Nå møtes de igjen på UiS.

På midten av 80-tallet startet a-ha-vokalist Morten Harket og sivilarkitekt og professor Harald N. Røstvik et samarbeid for å løfte klima- og miljøsaken opp på den politiske dagsordenen. Det resulterte blant annet i en film om hvordan solenergi kan være en løsning på klimakrisa og naturtap.

Velkommen til filmvisning og en samtale om natur, klima, miljø, løsninger og håp på UiS 16. november. Grafisk illustrasjon: Joanne Teresa Taylor, NettOp

Tretti år etter at filmen The Sunshine Revolution (1991) ble laget møtes Harket og Røstvik den 16. november i Auditorium 1 i Kjell Arholms hus på Universitetet i Stavanger for å se på filmen sammen med oss. Hva har skjedd de siste 30 årene? Og har vårt forhold til solenergi endret seg?

Les om arrangementet The Sunshine Revolution – filmvisning og samtale mellom Morten Harket og Harald N. Røstvik.

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Nødvendigheten av å kunne forestille oss en annen energiform

Filmen viser oss hvordan menneskets moderne livsutfoldelse fører til natur- og miljøødeleggelser – og utforsker hvordan solenergi kan bidra til å løse klimautfordringen. Filmen peker på enkeltpersoners og politikeres rolle og ansvar når det gjelder å sikre framtidens samfunn fornybar energi, ren transport og mer miljøvennlige bygg.

– Filmen fra tidlig nittitall tok framtiden på alvor og viste fram kunnskap om natur og klima, samtidig som den ga oss løsningen på en teknologi som kunne gi oss håp, forteller doktorgradsstipendiat i miljøhumaniora Mehdi Torkaman.

Torkaman er knyttet til The Greenhouse og ser i sin forskning bakover i miljøhistorien. Han mener filmvisningen gir oss en mulighet til å snakke om hvordan historiefortelling, her i form av en kortfilm, er nødvendig for å kunne forestille oss alternative energikulturer. Et alternativ til olje.

Morten Harket og Harald N. Røstvik har hatt et over 30 år langt samarbeid for miljø- og klimasaken.

– Miljøhumaniora er interessert i menneskets forhold til naturen og hvordan ny teknologi kan forandre vår forståelse av naturen og vår rolle i verden. Jeg forsker på hvordan vi mennesker kan forestille oss framtiden og lage fortellinger som viser oss muligheten til for eksempel et sunnere og mer meningsfylt liv i byene. En film som The Sunshine Revolution fikk oss allerede for tretti år siden til å ta framtiden på alvor og tenke at solkraft kan være en reel løsning, forklarer Torkaman som sammen med koordinator for Future Energy Hub Helleik Syse vil introdusere filmen og moderere diskusjonen den 16. november.

Solpioneren

Harald Røstvik har jobbet med solenergi, bærekraftige bygg og elbiler i nesten 50 år. Han har helt siden han var nyutdannet arkitekt på begynnelsen av 70-tallet forsøkt å få folk til å forstå at vi bruker feil energikilder – olje, gass, kull – og at solenergi har enorm potensiale.

Da International Solar Energy Society (ISES) i fjor utpekte 250 solenergipionerer fra 1950 til 2020, var Harald N. Røstvik den eneste norske på listen. Under Rio-konferansen i 1992 var han initiativtaker til å få energi opp på agendaen. Han har tegnet soldrevne bygg på flere kontinent, og han står bak Norges første energiselvforsynte hus.

Verdens første energiselvforsynte universitetscampus drevet av solenergi var ambisjonen Røstvik presenterte da han første gang i 2010 møtte ledelsen ved Cyprus International University (CiU). I dag er drømmen realisert.

Røstvik har drevet sin egen praksis med prosjekter i mange land og i mange tiår før han ble professor ved Arkitektskolen i Bergen, hvor han var i ti år. De siste seks årene har Røstvik jobbet som professor ved Universitetet i Stavanger. Her har han veiledet den første doktorgradsstipendiaten innen solenergi fra UiS, Hassan Gholami, som nylig disputerte med en avhandling som konkluderer med at Solceller som kledning på bygninger kan ha en lysende framtid, også i Norge.

Tvang fram norsk elbil-politikk

På åttitallet begynte Røstvik å interessere seg for soldrevne biler og reiste i flere år til Sveits for å få med seg Tour de Sol, verdens første billøp for biler som gikk på sol-energi. Røstvik prøvde å ta ideen over til Norge, men i Norge ble han møtt med skuldertrekk og hånlatter. Tilbakemeldingene var at sol-energi aldri kunne bli noe stort her i Norge.

– Jeg skjønte da at det trengtes sterkere lut til for å få oppmerksomhet. Jeg tok derfor kontakt med Morten Harket.

Sammen med Morten Harket og Magne Furuholmen og Bellonas frontfigur Frederic Hauge hentet Røstvik i 1989 en Fiat-elbil fra Sveits til Norge.

– Når a-ha var med, var plutselig mediene interessert. Alle i norsk presse sendte reportere til Sveits. Vi kom på førstesidene over alt, forteller Røstvik.

Ved å kjøre rundt i byen gjennom bomstasjonene i Oslo uten å betale gebyrer, fikk de bøter for ikke å betale. Og de fikk oppmerksomhet.

– Vår aksjon mot bompengeavgift for elbiler i Oslo på 1990-tallet gjorde at regjeringen innførte insentiver for elbiler. Dette var starten på de særfordelene elbilister nyter godt av i dag, forteller Røstvik og ramser opp: momsfritak, importfritak, gratis parkering, ikke avgift på kjøring.

40 år med solforsynte hus

Solpioneren fikk også koplet elbilen til det soldrevne huset og vist fram elbil-lading med solstrøm så tidlig som i 1989.

Allerede i 1978 fikk Røstvik oppført et hus som brukte solenergi. Ti år etter – i 1988 – fikk han altså oppført Norges første energiselvforsynte hus.

– Nullutslippsbygg. Det vi jobbet med for over tretti år siden er nylig blitt den standarden som alle skal følge i dag når det gjelder nye bygg. EU sitt bygningsdirektiv om nullutslipp ble introdusert for alle nybygg og kom i 2020. Norge følger forhåpentligvis etter EU om noen år.

Solvarme, solstrøm, vind, bioenergi og rensing av avløpsvann. Professoren har testet ut mye. I dag ville han ha valgt én løsning framfor å kombinere mange, solstrøm – i vegger og tak.

Oljelandet som endelig ser solen

Røstvik har inntil nylig følt seg ensom i Norge når det gjelder å fronte sol som en fornybar og realistisk energikilde.

– Norge er et oljeland. Vi er en olje- og gassnasjon. Mye er gjort for å beskytte denne næringen, og næringen har gjort det den kan for at ikke andre energikilder skulle bli tatt på alvor og se realistiske ut, påpeker professoren.

– Vi har ikke utviklet en kultur for solenergi i Norge, slik som for eksempel Tyskland, Storbritannia, Sverige og Danmark har greid. Vi har ikke holdt på med solenergi og det fins knapt solenergileverandører i Norge. Dette har sin naturlige årsak i at vi har hatt et for bra energisystem, og at vi har hatt elektrisitet fra vannkraft i overflod. Samtidig har prisen på solstrømanlegg vært veldig høy. Dette endrer seg nå fort, forklarer Røstvik.

Professoren mener at solenergi er den nye energikilden, aktiv solvarme og solstrøm.

– Det ser vi mange eksempler på. Vår forskning ved UiS viser at hvis solcellene erstatter andre bygningsmaterialer på vegger eller tak er solceller i dag nedbetalt etter 0 til 5 år sammenlignet med de dyreste fasadematerialer.

For Røstvik er det givende å undervise studentene i byplanlegging ved UiS om bærekraftige bygg og byer.

– Det er selve fremtiden som er i spill. Nå handler det om å gi ungdommen tro på at det nytter å sloss for viktige saker.

Tekst: Karen Anne Okstad