Hopp til hovedinnhold

Solpionerene Harket og Røstvik går viralt

Forrige uke møttes Morten Harket og Harald N. Røstvik til en filmvisning og en samtale om øko-omsorg og solenergi i fortid, nåtid og framtid. I ettertid har nesten 13 000 sett arrangementet i opptak (se lenke i saken).

Publisert: Endret:

Helleik Syse, koordinator for Future Energy Hub, og doktorgradsstipendiat ved The Greenhouse, Mehdi Torkaman, tok initiativ til en solenergi-samtale i fortid, nåtid og framtid med Morten Harket og Harald N. Røstvik. Foto: UiS / Mari Løvås

«Mulighetene er enorme. Kunnskapen og teknologien er tilgjengelig. Men er viljen til omprioriteringen til stede? Solenergi har ikke fått de samme gunstige subsidier som forurensende energi, men er likevel allerede konkurransedyktig. Godtar vi nå en dobling av prisen på fossil energi slik at skadevirkningene kan medregnes i totalprisen? Framtidens bygges. Den blir ikke til av seg selv. Den krever handling nå.»

Dette sier fortellerstemmen i filmen The Sunshine Revolution (1991). Stemmen tilhører a-ha-vokalisten Morten Harket. Filmen ble laget for tretti år siden, idé og manus stod Harald N. Røstvik for, sivilarkitekt og i dag professor i by- og regional planlegging ved Universitetet i Stavanger. 

Filmen viser hvordan menneskets moderne livsutfoldelse fører til natur- og miljøødeleggelser – samt viser på en utforskende måte hvordan solenergi kunne bidra til å løse klimautfordringen. Filmen kunne like gjerne blitt laget i 2021.

Se filmen og visningen av samtalen på YouTube: The Sunshine Revolution: a film screening and a conversation between Morten Harket and Harald N. Røstvik

– Det som er trist når vi ser filmen igjen i dag, er at vi visste den gang for tretti år siden at solvarme og solenergi i bygg- og byutvikling kunne blitt gjort på en mye bedre måte. Vi har mistet mye tid, sier Røstvik som er overrasket over mangelen på framdrift på dette området, spesielt i Norge.

I dag er sol verdens raskest voksende og mest lovende energikilde på grunn av dens mange bruksområder; varme, kjøling, strøm, småskala, storskala og demokratiske utbredelse over hele verden – inkludert u-land.

– Norge henger etter store deler av resten av verden. Men det er det ingen grunn til lenger. For eksempel når det gjelder bygningsintegrerte solceller på hus så er det lønnsomt viser nyere forskning fra UiS, forteller Røstvik.

Morten Harket og Harald N. Røstvik møttes i Sri Lanka i 1987 og fant sammen i et felles engasjement for miljø og behovet for at mennesket må revurdere sin holdning til naturen. Nylig møttes de igjen på UiS.

Solpioneren som fikk med seg popikonet

Sammen med Helleik Syse, koordinator for Future Energy Hub, tok doktorgradsstipendiat Mehdi Torkaman, miljøhistoriker ved The Greenhouse, initiativ til å vise fram den tretti år gamle filmen for et bredt publikum.

Den 16. november introduserte Torkaman og Syse filmen og intervjuet Morten Harket og Harald N. Røstvik foran et hundretalls publikummere på UiS.

Popstjernen som har spilt for millioner av mennesker over hele verden, har følt sterkt omsorg for miljø og klima. Harket og Røstvik møttes første gang i 1987 i Colombo i Sri Lanka og fant sammen i en felles anerkjennelse av naturens kraft og overherredømme. Siden 1988 har de samarbeidet om å få satt miljøspørsmål på dagsorden. Dette har ført til en rekke prosjekter. Det mest kjente er kanskje da de hentet hjem den første elektriske bilen til Norge.

– Menneskets relasjon til naturen er ikke gjensidig, det er ensidig, uten natur, intet menneske. Vi ønsket i vårt engasjement å kommunisere til alle at verden var i ferd med å kollapse, forteller Røstvik, som sammen med Harket blant annet forsøkte å markedsføre solen som en viktig energikilde på åttitallet.

Les også: Solpioneren som fikk med seg popikonet

Har fått mer kunnskap og kompetanse på sol

Røstvik innledet filmvisningen med å si at det er to barrierer som gjør at solteknologi ikke har nådd fram de siste tretti årene. Den ene barrieren er Det internasjonale energibyrået – IEA.

– IEA har fram til i dag underkommunisert betydningen solenergi kunne ha hatt i flere tiår. De har aldri levert gode prognoser for solenergi. Og politikerne har lyttet til dem. Men i dag, påpeker IEA at sol, land-vind og elektriske biler er de alternative teknologiene som er lengst framme, forklarer Røstvik.

– Den andre barrieren er mangelen på kompetanse. Nå er vi i ferd med å bygge opp kompetansen. I dag er det anerkjent at solenergi er en viktig del av løsningen for klimautfordringene. Det er også en løsning på forurensningen i byene, i tillegg til biodiversitet og matsikkerhet. I dag bor halvparten av alle mennesker i byer, og etter 2050 vil 70 prosent av oss bo i byene. Det er klart at vi må gjøre byene mer grønne, og produsere egen mat, påpeker Røstvik.

– Må revurdere menneskets suverenitet

Helleik Syse viste til at fremtiden beskrevet i klimarapporter og media veksler mellom to verdenssyn. Enten en verden hvor vi ikke gjør nok og ender opp med en ødelagt planet. Den andre er en tekno-utopi.

– Filmen «Solskinnsrevolusjonen» antyder også en mer eller mindre utopisk fremtid ved å vise oss hvordan solenergiteknologi kan brukes til å bygge en sunnere og fredeligere fremtid. Kan vitenskap og teknologi løse alle problemene? Eller er det snakk om endring av mentalitet?

– Ja, dette er ikke en teknologisk ting. Det handler om holdninger – «attitude», svarer Harket.

–  Vi finner måter å endre vår atferd, dersom vi vil. Teknologien er et verktøy – vi kan bruke det til å ødelegge naturen, eller vi kan bruke det til å forbedre vårt forhold til naturen, holder Harket frem.

Mehdi Torkaman viste til klimatoppmøtet i Glasgow COP26 hvor fokuset er på politiske forhandlinger som ønsker å legge til rette for en global bevegelse mot en grønnere fremtid. Han påpekte at forhandlingene og retningslinjene ser ut til å forevige en fortelling der vi mennesker er mestere over alle andre skapninger og at jordkloden er til for oss.

– Trenger vi å ta et skritt tilbake og stille spørsmål ved dette hierarkiet hvor mennesket settes i sentrum?, spør Torkaman.

Dette spørsmålet er også Harket opptatt av.

– Mennesket er bare én art av mange levende vesener. Vi har ikke egne rettigheter som står over andres rettigheter, selv om vi mener det selv, sier Harket som også minner oss på at mennesket må være mer ydmyke overfor naturen.


Sivilarkitekt og professor i bærekraftige bygg og byplanlegging, Harald N. Røstvik, er overrasket over at det har tatt så lang tid før solenergi har fått et gjennombrudd. Nå har han håp for at solenergi virkelig skal få en stor rolle i framtiden.

Holdningsendring og håp

– Jeg må si at jeg følte da – for tretti år siden – at jeg var på taperlaget. I dag føler jeg at jeg er på vinnerlaget, sier Røstvik som legger at han i dag opplever en helt annen holdning enn det har vært de siste tiårene når det gjelder å tenke og handle konstruktiv med tanke på klima og miljø.

– Alle kan nå se at det haster og at man må handle, ikke bare snakke. Jeg er veldig optimistisk. Da jeg startet opp var ikke dette oppe på agendaen. Det er helt annerledes i dag. Det er snudd opp ned. Jeg ser fram til de neste 100 år, forteller Røstvik.

– Det er veldig, veldig optimistisk, repliserer Harket.

Tekst: Karen Anne Okstad

Foto: UiS / Mari Løvås