Tirsdagsforedrag høsten 2022

Alle foredrag starter kl. 18.30 i auditoriet "Tinghaug" på Arkeologisk museum. Varighet: 45 min + spørsmål.

Denne høsten er det ulike personer som er tilknyttet prosjektet "Arkeologi på nye veier" som kommer til å holde tirsdagsforedragene. "Arkeologi på nye veier" er et kulturminneprosjekt knyttet til ny bygging av E39 mellom Lyngdal og Ålgård. Det er et bredt og nyskapende samarbeid mellom Nye Veier, Riksantikvaren, arkeologiske museer og fylkeskommuner.

27.september: Båtgraver

I Kvinesdal fant man ved hjelp av georader en båtgrav på Øyesletta. Det finnes hundrevis av dem, men de havner oftest i skyggen av sine mer berømte «fettere», skipsgraver som dem fra Karmøy. Men begravelse i eller med mindre fartøyer, båtgraver, er et særpreget og viktig innslag i gravskikken i vikingtid. I dette foredraget ser vi nærmere på den spesielle båtgravskikken.

Frans-Arne Stylegar, arkeolog, Nye Veier.

04.oktober: Å finne nåla i høystakken

Det er funnet flere steinalderboplasser i det kystnære innlandet på prosjektet. Boplassene er ofte små og bare brukt for korte opphold i forbindelse med jakt og annen innhøsting av naturressurser, og ligger oftest i det som i dag er nesten helt ubenyttet utmark. Hvilke metoder kan man bruke for å finne dem? Hvilke faktorer kan ha vært gjeldende for at steinaldermennesket skulle slå seg ned et sted? I dette foredraget vil vi prøve å svare på dette.

Jo-Simon Frøshaug Stokke, arkeolog, Kulturhistorisk museum, UiO.

18.oktober: Arkeologiformidling, møte mellom mennesker i nåtid og fortid

Arkeologene graver ikke bare opp fysiske spor etter mennesker som levde før oss, men de graver også opp spennende historier. Disse historiene kommer sjeldent intakte, noen biter er der og noen mangler. Hvordan kan man best formidle om disse bruddstykkene? Hvordan kan lokalbefolkningen bidra med flere bruddstykker slik at man danner et mer helhetlig bilde? Formidlingen på prosjektet har tatt utgangspunkt i et stort landskapsrom hvor både kjente - og nyoppdaga kulturminner har blitt formidlet på digitale plattformer og ikke minst ansikt til ansikt i lokal miljøet. Har denne måten og formidle på bidratt til et økt lokalt engasjement for arkeologi og kulturminnevern?

Formidlingskoordinator Line Murphy, Nye Veier og Ellen T. Bøe, museumspedagog, Arkeologisk museum, UiS

01.november: Borgene i Dalane – en arena for guder, herskere, bygdelag eller røvere?

I området man jobber i er det overraskende mange såkalte bygdeborger. En høyde med navnet Borghammaren ligger attpåtil i traseen. Bygdeborgene er sjeldent arkeologisk undersøkt, men har kommet mer i fokus i senere år. Dette foredraget vil prøve å se på borgene i en større sosial sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt, for så å forsøke å forklare hvorfor Dalane er velsignet med så mange av disse inspirerende kulturminnene.

Niall John Oma Armstrong, arkeolog, Rogaland Fylkeskommune, avd kulturarv

08.november: Hellerene i Dalane – bruken av landskapet gjennom 8000 år.

Vi har registrert titals hellere med spor etter menneskeleg aktivitet som strekker seg fra eldre steinalder til historisk tid. Disse hellerene ligger på ulike steder i landskapet, og både funn og lokalisering forteller mye om hvordan man utnyttet landskapet og ressursene i ulike perioder av forhistorien. I dette foredraget vil man se nærmere på hva hellerene  ble brukt til i de ulike periodene, hvem som brukte dem, og om det er forskjeller mellom hellebruken i Dalane og de kystnære strøkene.

Trond Meling, prosjektleder, Arkeologisk museum, UiS

15.november: Dalstrøka innafor – mellom daldrag og langs elvestryk

Registreringer og utgravninger innenfor korridoren til planlagt, ny E39 mellom Ålgård og Lyngdal har gitt utvidet og ny informasjon om bruken av disse dalstrøkene  i forhistorisk og historisk tid. Fra før var det gjort få arkeologiske undersøkelser i denne typen landskap, særlig sammenlignet med Jæren og sentrale deler av nordfylket. Resultatene fra de arkeologiske undersøkelsene foretatt de tre siste årene, har vist at store deler av landskapet har vært i bruk i forhistorien, og at det har vært flere former for ressursutnyttelse. Eksempler på nyregistrerte kulturminner som blir presentert i foredraget, og som sier noe om drift og ressurssutnyttelse  er bogasteller, drifteleger, røysfelt, ålefangstanlegg, kullgroper, tjæremile og jernvinne.

Malin Kristin Aasbøe, Rogaland Fylkeskommune, avd kulturarv

22.november: Ålefangsten – Glemte spor fra en myteomspunnet virksomhet.

Ålen er en underlig skapning som både i forhistorien og nyere tid var en høyt ettertrakta og verdifull matfisk. I dag er ålen utrydningstruet som følge av overfiske og ødeleggelse av habitat. Nå har dette fisket endelig havnet i arkeologenes lys, da man har registrert flere steder med spor etter ålefangst.  Foredraget vil handle om historiske kilder som belyser ålefisket samt de arkeologiske sporene vi finner i form av innsnevringer, ledegjerder, stengsler og feller i vassdragene på Jæren. Og vet du hvorfor det heter Ålgård?

Arild S. Vivås, prosjektleder, Stavanger maritime museum