Populærvitenskapelige foredrag på Arkeologisk museum. Gratis inngang.
Alle foredrag starter kl. 18.30 i auditoriet på Arkeologisk museum.
22.02.2022
Hvordan begynte vikingtiden?
Zanette T. Glørstad, arkeolog
Vikingtiden innledes med de knappe, men dystre, nedtegnelsene om angrep mot klostre på De Britiske øyer. Det er tidligere foreslått at toktene skyldtes befolkningsøkning, teknologiske nyvinninger eller politisk uro. Men i de siste årene har det vært gjort flere nye oppdagelser som tyder på at bildet er mer sammensatt. Hva kan de nye funnene fortelle oss om når – og hvorfor – vikingtiden startet?
01.03.2022
Med tein og sverd
Elna Siv Kristoffersen, arkeolog
Folkevandringstiden (400-550) utmerker seg med høy kvalitet på ulike typer håndverk – ikke minst gjelder dette tekstilhåndverk. Dette vet vi fra funn av tekstilrester og tekstilredskaper i graver og fra nedleggelser i vann eller myr. Produksjonen av høykvalitets ulltekstiler har vært en lang og komplisert prosess med mange ledd som forutsetter stor kunnskap og lang erfaring. Kanskje særlig gjelder dette de brikkevevde båndene.
08.03.2022
Til våpen! Vikingenes forsvar og beredskap
Marie Kjernet Ødegaard, arkeolog
I vikingtiden besto forsvaret av landet av to nært sammenvevde organisasjoner: veter, som var et varslings- eller signalsystem, og leidangen som var sjøforsvaret. Veter ble tent ved fare for krig og angrep. Da måtte en mobilisere og få leidangsbåtene på sjøen. Hvordan fungerte disse organisasjonene militært og i sivilsamfunnene? Hvorfor oppsto de og hvem sto bak? På hvilken måte var forsvarsorganisasjonene viktige for rikssamlingsprosessen som tok til mot slutten av vikingtiden? Et særlig fokus i foredraget vil være på hva frykt for krig og tilbakevendende trusler kan gjøre med mennesker, lokalsamfunn og ledere, for på den måten flytte fokuset litt vekk fra bildet om det aggressive vikingsamfunnet.
15.03.2022
En rød tråd
Ellen Bøe, museumspedagog
Følg tråden fra historien til de første sauebøndene, det kom sauer til Norge allerede mot slutten av steinalderen, via utviklingen av ulla og de tekstile håndverkene og tekstilredskapene. Hør om arkeologiens økende interesse for tekstilene, fra spesialistene i folkevandringstid og til ullseilet på vikingtidens båter og betydningen dette hadde for rikssamlingen. Og hvorfor har vi egentlig uttrykket «en rød tråd»?
22.03.2022
Shipbuilding in the Viking-Age
Massimiliano Ditta, arkeolog
Ships and boats can rarely be left out when talking or even thinking about the Viking-Age. They are the most complicated artefacts left from the period, deeply rooted in the society that built them. But how were they made? The lecture will introduce the audience to the up-to-date knowledge on shipbuilding during the Viking-Age in Norway and Scandinavia.
Dette foredraget er på engelsk / This lecture will be held in English.
29.03.2022
Femern-prosjektet (Lollands steinalder)
Bjørnar Måge, arkeolog
Ved utgravingene før den kommende Femernforbindelsen mellom Danmark og Tyskland undersøkte arkeologer et helt fossilt fjordlandskap fra steinalderen. Det store arealet som ble undersøkt, og de gode bevaringsforholdene, har gitt vesentlig ny viten om landskapsutnyttelsen ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Samtidig har utviklingen innenfor naturvitenskapen gitt redskaper til å få mye mer kunnskap ut av materialet.
DNA-undersøkelser av en liten klump med bek fra bjørkebark med tannmerker ga oss Lola. En steinalderkvinne som ble mye mer nærværende, og lettere å relatere seg til nå man fikk vite mer om hvordan hun så ut, hva hun hadde spist og hvilke sykdommer hun hadde hatt. Det er Lolland-Falster museet klare mål at vi ved hjelp av forskningssamarbeid rundt det store materiale som er utgravd, kan løfte ny kunnskap frem i lyset.
05.04. 2022
Når og hvordan ble Rogaland befolket? – Nytt lys på gamle spørsmål.
Sveinung Bang-Andersen, arkeolog
Temaet er menneskenes innvandring til Sørvest-Norge like etter istidens slutt. I foredraget vil det bli tatt opp hvordan oppfatningen om når, hvorfra, hvordan og hvorfor innvandringen skjedde har endret seg i lys av ny kunnskap både fra arkeologisk og naturvitenskapelig hold. Deretter beskrives hvordan man i dag vurderer disse sentrale spørsmålene ut fra det tilgjengelige arkeologiske materialet.
