UiS-dosent tildelt Florence Nightingale-medaljen

Ingrid Tjoflåt har arbeidet i mange ulike krigs- og konfliktområder i verden gjennom mer enn 20 oppdrag for Røde Kors. Nå er dosenten ved Det helsevitenskapelige fakultet hedret med Røde Kors sin høyeste utmerkelse for sitt arbeid som sykepleier i konflikt- og katastrofeområder.

Publisert Sist oppdatert
Kvinne i uniform
Ingrid Tjoflåt har hatt oppdrag i en rekke land, blant annet Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar. Foto: Privat

Hjelper der behovet er størst

Ingrid Tjoflåt er utdannet sykepleier, operasjonssykepleier og lærer , og har i løpet av over tre tiår gjennomført mer enn 20 oppdrag i krigs- og katastroferammede områder. Hun beskriver arbeidet som utfordrende, men dypt meningsfylt og lærerikt– og mottok nylig den prestisjefylte Florence Nightingale-medaljen.
– Det hele begynte i 1991 da jeg fikk en telefon fra Norges Røde Kors. To uker senere var jeg på vei til Kabul for mitt første oppdrag, forteller hun.

Et liv i humanitært arbeid

Gjennom sin lange internasjonale karriere har Tjoflåt jobbet i land som Afghanistan, Sør- Sudan, Kenya, Libanon, Eritrea, Guinea , Irak, Myanmar  Burundi, India, Øst- Timor, Iran og  Honduras. Oppdragene har variert i varighet fra seks uker til over ett år.

– Jeg har hatt mange ulike roller, blant annet som operasjonssykepleier, undervisningssykepleier og prosjektleder. Arbeidet er utrolig lærerikt, men det krever også mye – særlig i situasjoner med høy sikkerhetsrisiko eller lite medisinsk utstyr, sier hun.

Hedret på internasjonal sykepleierdag

Den 12. mai, på den internasjonale sykepleierdagen og Florence Nightingales fødselsdag, fikk Tjoflåt beskjed om at hun skulle motta medaljen.

– Jeg ble både stolt og rørt. Det er en ære å motta en pris som anerkjenner sykepleiefaget og den innsatsen som gjøres i krevende situasjoner verden over.

Hun understreker at prisen også er en hyllest til kolleger i felt.

– Jeg ønsker å dele denne utmerkelsen med alle de sykepleierne jeg har jobbet sammen med i felt – nasjonalt og internasjonalt, sier Tjoflåt videre.

Kvinne foran ambulanse
Erfaring, fleksibilitet og samarbeidsevne er nøkkelkvaliteter i felt, ifølge Ingrid Tjoflåt. Hun gir ofte råd til unge helsearbeidere som ønsker å bidra internasjonalt. Foto: Privat

Motivasjon og forberedelser

Tjoflåt har alltid hatt et ønske om å bidra utenfor Norges grenser. Det som motiverer henne, er muligheten til å gjøre en forskjell.

– Jeg liker å bruke kompetansen min i situasjoner der den virkelig trengs. Arbeidet er både variert og svært meningsfullt.

Når hun forbereder seg til nye oppdrag, gjør hun research om helsesystemet og kulturen i landet, og forsøker å være i god fysisk form før avreise.

Råd til kommende helsearbeidere

Tjoflåt får ofte spørsmål fra studenter og unge helsearbeidere som ønsker å engasjere seg internasjonalt. Til dem har hun klare råd.

– Det er viktig å ha solid erfaring fra helsevesenet i Norge før man reiser ut. Kjenn deg trygg i faget, vær fleksibel, og vær forberedt på å leve enkelt – ofte under krevende forhold, sier hun.

Tjoflåt legger til at språkkunnskaper, kulturell nysgjerrighet og evnen til å samarbeide på tvers av fag og nasjonalitet er viktige egenskaper i felt.

– Solidaritet i praksis

Gjennom sitt arbeid har Tjoflåt vært vitne til hvordan mennesker, til tross for krig og katastrofer, klarer å bevare håp og styrke.

– Jeg har sett hvordan enkeltpersoner blir friske med enkle midler og støtte. Det å dele, bry seg og bidra er selve kjernen i solidaritet – og noe jeg har erfart igjen og igjen i felt, avslutter prisvinneren.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen

Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Vemodig farvel da paramedisinstudenter markerte fullført bachelorgrad

Fredag 23. mai ble en milepæl for tredjeårsstudentene ved bachelorprogrammet i paramedisin ved Det helsevitenskapelige f...

Nytt løft for demensomsorg og eldres helse

Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS lanserer to nye, digitale masteremner som skal styrke helsepersonells kompetans...

Feministisk engasjement på campus: Kvinnegruppa Ottar besøkte UiS

Kvinnegruppa Ottar besøkte det helsevitenskapelige fakultet ved UiS 8. april for å dele ut Venninnemanualen og sette søk...

Ny innsikt i pasientsikkerhet og digital helse: Høydepunkter fra SHAREs fagmøte

SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten – sitt fagmøte 19. Februar 2025 belyste sentrale temaer innen ...

Fra øvelse til virkelighet: Simulering gir bedre hjerneslagbehandling

Ved akutt hjerneslag teller hvert minutt. Rask behandling kan avgjøre utfallet. Soffien Chadli Ajmi har forsket på hvord...

Tett oppfølging og praktisk læring i nytt valgemne

Vestlandslegen-studenter i Stavanger har fått en unik mulighet til å fordype seg i prehospital akuttmedisin og ultralyd....

Praktisk ferdighetstrening om muskel- og skjelettskader gjennom Vestlandslegen

Medisinstudenter på fjerde studieår ved Universitetet i Bergen (UiB) får nå en unik mulighet til å utvikle praktiske fer...

Betre koordinering av helsetenester for personar med alvorlege psykiske lidingar

Jorunn Nærland Skjærpe har forska på korleis helsepersonell koordinerer tenester for personar med alvorlege psykiske lid...

Fra sykehus til hjem: Digital oppfølging for bedre egenomsorg

Hvordan kan digital oppfølging hjelpe pasienter med kroniske sykdommer etter sykehusopphold? Den 6. mars 2025 disputerer...

Stor interesse for karrieredag ved Universitetet i Stavanger

Onsdag 8. januar 2025 samlet sykepleiestudenter seg i foajeen til Kjell Arholms hus for å delta på karrieredagen. Arrang...

Kommende og gjennomførte disputaser ved UiS

På denne sida ser du kalenderen for kommende disputaser ved Universitetet i Stavanger. Du finner også en oversikt over d...

Jan Magnus skal bli helsesykepleier

Jan Magnus Rykkvin (42) tar en mastergrad ved Universitetet i Stavanger. Han vil bli helsesykepleier.

Ny podkastserie skal styrke etisk refleksjon i jordmorutdanninga

Gjennom forskingsprosjektet Caring Futures har forskarar ved Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus...

TOPP-N: Veiledning for praksislærere

TOPP-N er et veilednings- og vurderingsverktøy, som brukes i praksisemnene ved sykepleie.

TOPP-N: Veiledning for praksisveiledere

TOPP-N er et veilednings- og vurderingsverktøy, som brukes i praksisemnene ved sykepleie.

Forskergruppe i folkehelsekommunikasjon

Forskergruppe i folkehelsekommunikasjon bruker kunnskap fra flere fagfelt for å hjelpe folk med å ta gode valg for egen ...

Kartlegger endringer i luktesansen etter COVID-19

Annelin Espetvedt har forsket på hvordan man kan måle endringer i luktesansen etter COVID-19. Resultatet er et nytt spør...

Vi snakker sykepleie – på kafé

Fagterminologi og stammespråk kan være utfordrende for enhver sykepleierstudent. Samtidig kan misforståelser i relasjone...

Hvordan sikrer ledere i helsetjenesten sikkerheten for både ansatte og pasienter?

Malin Rosell Magerøy har forsket på hvordan ledere i kommunehelsetjenesten opplever ansvaret for både HMS for ansatte og...

Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim

Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...