Hopp til hovedinnhold

Utvikling av flerspråklige barns morsmål hjemme

Hvordan kan barnehagen støtte foreldrene?

Publisert: Endret:

far og to døtre leser
Mekedim leser på amharisk sammen med døtrene Edel og Edna. (Personene på bildene og i filmene er ikke de samme som informantene i prosjektet.)

Av Åshild Jensen

Relasjon og dialog mellom barnehage og hjem

Et godt samarbeid med foreldrene handler om å se hverandre, om god og tydelig kommunikasjon, gjensidighet, åpenhet og tillit (Glaser, 2018). Denne teksten er basert på samtaler med flerspråklige ansatte i to barnehager, flerspråklige foreldre, pedagoger, kulturtolk (som tolker både språk og kultur) og enhetsleder i én barnehage.

Informantene mine var tydelige på at relasjoner og dialog er grunnleggende for et godt samarbeid. For å ha tid til å snakke sammen og lytte, må møtepunktene være mer enn de oppsatte foreldresamtalene, og inneholde mer enn informasjon fra barnehagen til foreldrene.

Hvordan kan barnehager prioritere relasjon og dialog i de ulike samarbeidsarenaene med foreldrene? Bruk av tolk kan være avgjørende for samarbeidet, og flere informanter nevnte bruk av kulturtolk som mest hensiktsmessig for sikre at det kulturelle innholdet blir formidlet og forstått på en god måte.

Anerkjennelse av morsmålet

Nesten alle informantene nevnte viktigheten av å få bekreftelser på morsmålets betydning, og svar fra spørreundersøkelsen viser også at mange foreldre ønsker mer kunnskap om hvorfor de bør bruke morsmålet med barnet sitt. Ønsket om støtte og bekreftelser kan tolkes som et behov for få aksept og anerkjennelse til å bruke og utvikle morsmålet, og anerkjennelse for den betydning språket har for kultur og utvikling av en trygg identitet (Salole, 2018). At barnehageansatte har kunnskap om morsmålets betydning og flerspråklig utvikling, er derfor en forutsetning for å gi foreldrene en god støtte. Barnehagen må også reflektere omkring holdninger og hvilken status ulike språk har i barnehagen. Er barnehagen, som en del av majoritetssamfunnet, med på å anerkjenne betydningen av morsmålet til barnet (Egeberg, 2016)?

Foreldrenes innblikk i barnehagehverdagen

Samarbeidet mellom barnehage og hjem er med på å binde sammen to verdener for barnet (Salole, 2018), og i samtaler med foreldre er det viktig å ta hensyn til at alle ikke nødvendigvis har den kulturelle bakgrunnskunnskapen barnehagen forutsetter at de har (Egeberg, 2016). Mange informanter trakk frem behovet for innblikk i barnehagens innhold og kjennskap til barnas hverdag, og ifølge spørreundersøkelsen var det mange foreldre som ønsket å høre barnas egne fortellinger fra opplevelser i barnehagen: Jeg leste i månedsplanen at dere forteller Gullhår og de tre bjørnene i barnehagen, så nå har jeg fått tak i den samme fortellingen på mitt morsmål, som jeg forteller til barnet hjemme.

I samtalene ble det ikke spesifisert ulike måter barnehagen kan formidle denne informasjonen på, men fordi flere nevnte de daglige møtepunktene i hente- og bringesituasjonen som viktige for dialog, er det rimelig å tenke at det ligger et potensiale her.

Det var stor interesse for å få mer informasjon om hvordan barnehagen bruker lesing, fortelling og samtaler i barnehagen, og i møte med foreldre med liten erfaring med bildebøker, er det viktig å vise dem språklige og følelsesmessige verdier av å lese høyt med barna (Grøver, 2018). Å formidle til foreldre hvordan barnehagen jobber, vil kunne inspirere foreldre til leseaktiviteter hjemme, samtidig som det utfordrer barnehagen til å videreutvikle egen praksis omkring fortelling, høytlesing og utvidende samtaler.

Fortsetter under filmene.

Claudia og Nicholas leser Til huttetuenes land på rumensk. Begge to er dypt konsentrert om det som skjer både i ord og bilder.
Julija og Lukas leser sammen på litauisk. Filmen viser hvordan man kan løfte frem tekstene fra hjemlandets kultur.
Flere filmer om flerspråklig lesing.

Til inspirasjon har vi laget seks korte filmer hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen på ulike morsmål. Du finner alle filmene her.

Anerkjennelse av og oppmuntring til å bruke muntlige fortellinger

Samtalene om muntlige fortellinger under foreldremøtet engasjerte foreldrene, og at så mange av dem ønsket å dele egne erfaringer, ble en påminnelse om den avgjørende betydningen ressursorientert tilnærming har for foreldresamarbeidet (Glaser, 2018):

Mormoren min samlet alltid oss barna i storfamilien for å fortelle oss eventyr. Dette er et fantastisk minne fra barndommen og hjemlandet, og noe viktig som jeg ønsker å gi videre til barnet mitt nå når vi bor i Norge.

Deltaker i prosjektet

Jeg forteller ofte historier fra landsbygda der jeg vokste opp.

Deltaker i prosjektet

Min mamma diktet ofte fortellinger for meg. Jeg gjorde det samme da min datter var liten.

Deltaker i prosjektet

Spørreundersøkelsen viser at foreldre i stor grad ønsker å bli oppmuntret av barnehagen til å bruke fortellinger fra deres hjemland i samtaler med barna. Å bekrefte og anerkjenne denne fortellerkompetansen, har stor betydning for deres identitet (Salole, 2018) og er viktig for å oppmuntre dem til å støtte barnas språkutvikling gjennom utvidende samtaler (Rowe, 2012).

Å bli kjent med de fortellinger foreldrene bruker hjemme, bringe dem inn i barnehagehverdagen og bruke dem aktivt i det pedagogiske arbeidet, vil ha en viktig anerkjennende effekt (Salole, 2018).

Fordi muntlig historiefortelling har vist seg å ha stor betydning for senere leseforutsetninger og skolemestring (Grøver, 2018), var det interessant å erfare informantenes nysgjerrighet på sammenhengen mellom muntlige fortellinger og høytlesing med bøker.

Fordi de muntlige fortellingene står sterk i mange av kulturene som er representert i foreldregruppa, ble innspill om ordløse bøker og bøker med få ord, spesielt godt mottatt. Dette er bøker som lett kan brukes på flere språk. Mange ønsket mer informasjon om biblioteket, tips til gode bøker de kan lese hjemme, og kunnskap om hvordan de kan lese og samtale med barn på morsmålet. Disse behovene bekreftes i svarene fra spørreundersøkelsen.

Å legge til rette for barns bruk av språk som strekker seg ut over «her-og-nå»-ytringer, som i utforskende samtaler og fortellinger, er et viktig bidrag i den pågående språkutviklingen (Hagtvet mfl., 2019). Ved å støtte foreldre i å bruke morsmålet i fortellinger, høytlesing og utvidende samtaler, legger barnehagen til rette for at barna kan utvikle sin språkkompetanse i flere språk.

Det var en gang en mann som hadde fire sønner. En dag samlet mannen sønnene utenfor hytta si, gav dem en liten kvist hver og sa til dem; «Jeg har samlet dere her nå for å gjennomføre en liten test. Ta kvisten og brekk den». Sønnene brakk kvistene veldig lett i to, en etter en. Deretter gav han sønnene fire kvister samlet i en bunt og ba dem brekke dem i to. Ingen av sønnene greide å brekke kvistene, og mannen sa: «Husk alltid på at dere trenger å være sammen, en del av i felleskapet, for å være sterke.

Mor fra Somalia under foreldremøtet.
Bakgrunn

Denne fagteksten er skrevet som en del av et forsknings- og utviklingsarbeid på studiet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 2 ved UiS.

For å innhente data til FoU-arbeidet gjennomførte jeg samtaler med flerspråklige ansatte i to barnehager, flerspråklige foreldre, pedagoger, kulturtolk (som tolker både språk og kultur) og enhetsleder i én barnehage.

I tillegg arrangerte jeg i samarbeid med en barnehage et foreldremøte med temaet Samtaler med barn - på det språket du kan best, hvor foreldrene svarte på en spørreundersøkelse.

Resultatene fra arbeidet er samlet i fire tema, som kan bidra i barnehagers arbeid med å:

«verdsette og fremme mangfold» (Udir, 2017, s. 9)

 «anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk» (Udir, 2017, s. 23)

«støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål» (Udir, 2017, s. 24)

Flere ressurser

Det flerspråklige bibliotek

Det er viktig at barnehagen har en aktiv rolle, og velger tekster som kan deles med flerspråklige familier. Mange bøker og tekster som barnehagene bruker, er tilgjengelige på flere språk. Gjennom Det Flerspråklige Bibliotek kan du ved hjelp av ditt lokale bibliotek få tak i barnebøker på mange språk.

Språkløyper

Barnets språkhverdag både former og setter rammer for barnets språkutvikling. I Språkløyper for barnehagen finner du en rekke ressurser for barnehagepersonale som gir kunnskap og inspirasjon til språk, lesing og skriving. Alle ressursene er gratis, forankret i forskning og bygget opp med tanke på å brukes i profesjonsfaglige læringsfellesskap i barnehagen.

Litteratur

Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet. Cappelen Damm AS.

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid - barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget.  

Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Oslo. Cappelen Damm akademiske. 

Rowe, M. L. (2012). A longitudinal investigation of the role of quantity and quality of child‐directed speech in vocabulary developmentChild development, 83(5), 1762-1774.

Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet, om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. Gyldendal Norsk Forlag

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. Gjeldende fra 01.08.2017. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf