Hopp til hovedinnhold

Oppfølging etter mobbing

Det er viktig å ha god oppfølging etter at mobbing er avdekket, stoppet og saken er avsluttet. Her er det samlet materiell som kan være nyttig i oppfølgingsarbeidet.

Publisert: Endret:
Hvorfor er oppfølging viktig?

Oppfølging er viktig for å forebygge og redusere risiko for å utvikle negative konsekvenser som følge av mobbing.

Oppfølging må skje på tre nivå:
- Individ- og klassenivå
- Skolenivå
- Kommunalt nivå

Se filmen om Per, som trenger litt ekstra oppfølging på skolen selv om han ikke lenger blir mobbet.
Oppfølging etter mobbing

Hvorfor er oppfølging etter mobbing viktig?

Oppfølging etter at en mobbesak er avsluttet er viktig for å forebygge og redusere risiko for å utvikle negative konsekvenser som følge av mobbingen.

Første gang publisert: 28.03.2019

Konsekvenser av mobbing og krenkelser kan være alvorlige senskader som:

  • angst og depresjon
  • psykosomatiske plager
  • lav selvfølelse
  • selvmordstanstanker
  • økt skolefravær
  • redusert opplevd skolefaglig kompetanse
  • svakere skoleprestasjoner

Behovet for oppfølging må avdekkes, og de som skal følge opp etter mobbing må ha nødvendig kompetanse for å gjøre arbeidet. Skolen har ansvar for at oppfølging etter mobbing planlegges, gjennomføres og evalueres. Ofte er det på skolen mobbingen har pågått, det er på skolen elevene tilbringer mesteparten av sin tid, og det er ofte her negative konsekvenser fra mobbing kommer til syne. Disse kan være:

  • fravær
  • sosial isolasjon
  • reduserte skoleprestasjoner

Det finnes lite forskning på hvordan elever som har vært utsatt for mobbing bør følges opp, men det finnes nok til å gjøre noe. Fokuset på oppfølgingsarbeidet på disse nettsidene er først og fremst knyttet til elever som har vært utsatt for mobbing. Det skyldes at det er dette vi har forskningsbasert kunnskap om.

Elever som har utsatt andre for mobbing trenger også oppfølging. Dette er nødvendig for at mobbingen skal stoppes. I tillegg er det forskning som viser at det å være den som utsetter andre for mobbing, kan føre til alvorlige konsekvenser, særlig når det kommer til relasjoner. Individuell oppfølging av den/de som har utført mobbing, vil også være nødvendig for å forebygge nye hendelser og bistå til at elevene får en positiv posisjon i vennegruppa.

Tekst: Nina Grini og Kjersti B. Tharaldsen

Oppfølging etter mobbing

Hvordan følger vi opp etter mobbing?

Mobbing er avdekket og stanset, men hvordan arbeider man videre?

Det er vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Foto: Getty Images

Første gang publisert: 28.03.2019

Oppfølgingen av elever som har vært utsatt for mobbing må skje på tre nivåer:

  • individ- og klassenivå
  • skolenivå
  • kommunalt nivå

Oppfølging på individnivå

En elev som har vært mobbet, vil ofte ha mistet tilliten til omgivelsene og føle seg sveket. Det er derfor vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Oppfølgingen må ha fokus på det faglige og det sosiale (Grini & Tharaldsen, 2018).

Det er viktig at skolen jobber med at alle elever skal ha det trygt og godt. Det betyr at også den eller de elevene som har utsatt andre for mobbing må ivaretas.

Hvem bør følge opp?

En voksenperson som kjenner eleven godt og som eleven har tillit til bør ha ansvar for å gjennomføre oppfølgingen. For å sikre et godt tillitsforhold, bør eleven selv være delaktig i avgjørelsen om hvem dette skal være. Denne voksenpersonen bør også ha kjennskap til hva som er viktig i en slik oppfølging.

Skoleledelsen og rektor har det overordnet ansvaret for organisering av oppfølgingsarbeidet etter mobbing. Det må etableres planer, rutiner og internkontroll for arbeidet. Skoleledelsen kan etablere en psykososial ressursgruppe, gjerne ledet av en psykososial koordinator, som kan koordinere og veilede de ansatte i skolens psykososiale miljø spesielt, og oppfølgingsarbeidet på skolen spesielt.

Den voksenpersonen som får ansvar for å utføre oppfølgingsarbeidet får støtte og veiledning av en slik gruppe.

En psykososial ressursgruppe

En psykososial ressursgreuppe er en tverrfaglig sammensatt gruppe med komplementære kompetanser. Gruppen bør bestå av rektor, lærer, SFO-ansatt, skolehelsetjenesten og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og barnevernet. Gruppen kan ledes av en koordinator.

Gruppen skal sørge for at skolen får økt kompetanse om oppfølging etter mobbing, konsekvenser av mobbing, ulike tiltak etter mobbing, samt sikre skolens juridiske ansvar. Denne gruppen kan være den sammen som har ansvar generelt om læringsmiljøarbeid, §9A saker.

Slike psykososiale ressursgrupper finnes i ulike former med ulike navn på mange skoler, der hovedfokus ofte er spesialundervisning og/eller atferdsvansker. Å etablere skolebaserte psykososiale ressursgrupper som beskrevet over, handler for mange skoler om å utvide fokus i innholdet i allerede eksisterende team eller grupper til også å inneholde oppfølging av de som har vært utsatt for mobbing. Det vil kunne styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet. Flere steder er slike grupper etablert som innsatsteam mot mobbing på skoler.

Hvordan bør en individuell oppfølgingen utformes?

Oppfølgingen iverksettes på bakgrunn av en kartlegging eller en profilering av eleven. Dette for å kunne tilpasse oppfølgingen. Eleven kjenner seg selv best og kan bidra i vurderingen av tiltak.

Det må lages en individuell plan. Denne planen bør inneholde:

  • kortsiktige delmål og langsiktige hovedmål
  • en beskrivelse av saksgang
  • definering av roller og arbeidsoppgaver

Tre faktorer bør kartlegges før tiltak bestemmes og iverksettes:

  • elevens psykiske helse
  • faglige prestasjoner
  • sosiale situasjon

Elevens psykiske helse og eventuelle behov for psykisk helsehjelp bør kartlegges

Det er viktig at den som har ansvar for å gjennomføre oppfølgingen har kompetanse på eventuelle negative konsekvenser av mobbing. En kartlegging av elevens psykiske helse kan gjøres av helsesøster med kompetanse på området.

Dersom kartleggingen viser at eleven har utfordringer knyttet til psykisk helse, bør skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kobles på umiddelbart.

Hva når eleven viser tegn på ettervirkninger etter mobbing?

Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og eller barnevern. Den psykososial ressursgruppe og den ansvarlige voksenpersonen vil, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og i dialog med elev og foreldre, komme frem til hvilke tiltak som skal iverksettes.

Tiltak som anbefales i regi av spesialisthelsetjenesten kan være:

  • individrettet terapi for den mobbeutsatte
  • gruppeterapi for flere mobbeutsatte sammen. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist lovende resultater. Et eksempel på slik terapi er å hjelpe den mobbeutsatte til å endre tolkningsstil, for eksempel å trene på å ikke bebreide seg selv.
  • tiltak mot traumerelatert stress som er forårsaket av andre forhold enn mobbing. Resultatene er også her lovende.

Ressursgruppa eller voksenpersonen med ansvar for oppfølging vil også kunne ha dialog med foresatte. Samarbeid med foresatte er sentralt i oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Sosial støtte fra foreldre kan beskytte mot negative konsekvenser av mobbing. I noen saker kan det også være slik at familien har behov for miljørettede støttetiltak.

Dersom det ikke er behov for dette, kan lærer jobbe med tiltak for å forebygge for negative konsekvenser gjennom jevnt oppsatte samtaler. Samtalene bør preges av god tid, fokus på hvordan eleven har det. I tillegg kan man ha uformelle samtaler (i gangen, garderoben, eller i skolegården).

Faglige prestasjoner bør kartlegges

Å være utsatt for mobbing kan også prege elevenes faglige prestasjoner. Eksempler på tilpasningstiltak kan være tett dialog om hvordan eleven best kan:

  • gjennomføre faglige presentasjoner, hva, hvordan, hvor mye, til hvilke tid
  • gjøre innleveringsarbeid hva, hvordan, hvor mye, til hvilke tid
  • hvem eleven ønsker å samarbeide med av medelever

Elevens sosiale situasjon bør kartlegges

Læringsmiljøet er en viktig kilde til kunnskap om relasjoner. Her kan lærer for eksempel bruke et sosiogram for å kartlegge relasjoner i klassen. Ved bruk av Spekterundersøkelsen får man slike sosiogrammer, i tillegg til detaljert informasjon om vennerelasjoner i klassen. Dette er verdifullt materiale.

Resosialisering er et sentralt mål ved oppfølgingsarbeidet, og kunnskap om relasjoner blir viktig. Å jobbe mot resosialisering av eleven som har vært mobbet, vil kunne være at læreren er bevisst hvem som sitter sammen i klassen og at lærer deler inn klassen når elevene skal arbeide i grupper i stedet for å overlate dette til elevene. Det kan skape forutsigbarhet og trygghet for eleven det gjelder og hele klassen, samt ivareta at eleven opplever fellesskap med medelever med prososial atferd. I enkelte saker handler det kun om sosialisering. Da kan det være hensiktsmessig å etablere vennegrupper, friminuttaktiviteter som styres av de voksne og i noen tilfeller også sosial ferdighetstrening.

Oppfølging på klassenivå/gruppenivå

Gjennom god klasseledelse kan lærer bygge relasjoner i klassen gjennom å skape rom for dialog om hvordan elevene har det sammen, og gjennom tilrettelegging for felles aktiviteter som styrker fellesskapsfølelsen. Slik er relasjonsbygging i læringsmiljøet en viktig del av oppfølgingsarbeidet.

Å bygge «et gyldig vi»

Å bygge opp ett opplevd kollektiv der inkludering er gjeldene, ser ut til å virke særlig bra i det preventive arbeidet mot mobbing, men også for å ivareta elevers psykiske helse.

Relasjoner må repareres

I kjølvannet av en mobbesak er det mange relasjoner som må repareres, og flere barn og unge trenger å få ny status og nye roller. Det må lages en plan for oppfølging. Planen må legge vekt på å etablere et inkluderende klassemiljø. Det vil være nødvendig å involvere foresatte. Samtidig er det viktig å følge opp den som har vært utsatt for mobbing og være oppmerksom på faresignaler som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle senskader.

Oppfølging på skolenivå

Den voksne som har ansvaret for den individuelle oppfølgingen, bør alltid ha tilgang til støtte og veiledning i saken på skolenivå. Dette kan fås via skolebaserte psykososiale ressursgrupper. Det er rektor som har det overordnete ansvaret for organisering av oppfølgingsarbeidet etter mobbing. En psykososial ressursgruppe bør være tverrfaglig bestående av skoleledelsen, skoleansatte, skolehelsetjenesten, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), samt andre representanter fra helsetjenester hvis mulig. Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og barnevernet. En slik tverrfaglig gruppe vil kunne styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet på skolen, sørge for at skolen får økt kompetanse om oppfølging etter mobbing i form av konsekvenser av mobbing, ulike tiltak etter mobbing, samt sikre skolens juridiske ansvar. I noen kommuner er de oppgavene som her er lagt til det psykososiale teamet lagt til innsatsteam på skolen.

Beredskaps-/støtteteam på kommunalt nivå

Etablering av fylkeskommunale eller kommunale beredskapsteam med spesialisert kompetanse, eksempelvis fra PPT, kommunepsykologer, og/eller spesialisthelsetjenesten, er en måte å systematisere oppfølgingsarbeidet på (Tharaldsen, Hancock og Bru, 2017). Et slikt team vil kunne bidra med å bygge kompetanse hos, og gi støtte og veiledning til, den enkelte skoles psykososiale ressursgruppe.

Også skolehelsetjenesten bør også involveres. I noen kommuner er et støttesystem på kommunalt nivå ivaretatt i et innsatsteam i kommunen.

Tekst: Nina Grini og Kjersti B. Tharaldsen

Referanser og forslag til lesing

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe E.C., Idsø, T. & Solberg, M.E. (2017). Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Breivik, K., (2017) Faktorer som reduserer eller øker risikoen for at eksponering for mobbing fører til negative konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Bru, E. og Hancock, C. (2017) Å bli mobbet og skolerelaterte konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Eriksen, I.M. og Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (NOVA Rapport 14/2015), Oslo Velferdsforskningsinstituttet NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus.   

Solberg, M.E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet, I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K.B., Hancock, C.H.H. og Bru, E.L. (2017). Hvordan kan oppfølging av barn og unge som har blitt mobbet, utformes og organiseres? I: K.B. Tharaldsen, H. Slåtten, C.H.H. Hancock, E. Bru & K. Breivik, Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

 Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K. B, Lunder, M.M., Grini, N., Vangsnes, N. E, Bru, E. (2018). Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak, Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Grini, N. og Tharaldsen, B. K. (2018). Systematisk oppfølging etter mobbing. Bedre skole 4, 52-57.

Rapport

Oppfølging av barn og unge som har blitt utsatt for mobbing

I denne rapporten omtales arbeid med oppfølging av barn og unge som har vært utsatt for mobbing.

Tiltak mot mobbing inkluderer forebygging, avdekking, stopping og oppfølging. I denne rapporten omtales arbeid med oppfølging av barn og unge som har vært utsatt for mobbing. Dette innebærer at den aktive handlingen er avsluttet, og at fokus er på arbeidet etter mobbing. Til tross for at det har blitt utviklet gode modeller for avdekking og håndtering av mobbing, blir mange barn og unge mobbet i Norge i dag. Selv om mobbingen blir stoppet, vil den som har vært utsatt for mobbingen, stå i fare for å utvikle senskader som følge av mobbingen.

Den 4. og 5. desember 2017 arrangerte Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (Læringsmiljøsenteret) et fagseminar om oppfølging av dem som har blitt utsatt for mobbing. Fagseminaret var en del av et oppdrag til Læringsmiljøsenteret fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. I forbindelse med fagseminaret ble det gjort et grundig forarbeid med innhenting av kunnskap både fra noen som har opplevd å bli utsatt for mobbing, fra deres familier og fra skoler og kommuner som har gode praksiseksempler for oppfølgingsarbeid. Under fagseminaret ble denne kunnskapen presentert. Andre presentasjoner omhandlet dagens kunnskapsgrunnlag angående konsekvenser av å bli utsatt for mobbing og tiltak for å avhjelpe slike negative konsekvenser. Refleksjoner over viktigheten av samarbeid mellom skolen og helsetjenesten i arbeidet ble også presentert. Det ble arrangert workshop og paneldebatt hvor seminarets deltakere bidro.

Denne rapporten er en sammenstilling av arbeidet som er gjort i forkant av seminaret, og det som ble presentert under seminardagene. Etter en fremstilling av seminarbidragene, workshopene og paneldebatten deler seminarets arbeidsgruppe sine analyser og refleksjoner fra fagseminaret og sine tanker om veien videre i oppfølgingen av dem som har vært utsatt for mobbing. Arbeidsgruppen fra Læringsmiljøsenteret er ansvarlig for fremstillingen i rapporten.

Selv om mobbingen blir stoppet, vil den som har vært utsatt for mobbingen, stå i fare for å utvikle senskader som følge av mobbingen. Derfor er oppfølging i ettertid viktig. Foto: GettyImages
Last ned

Rapport: Oppfølging av barn og unge som har blitt utsatt for mobbing.

Rapporten kan også bestilles i papirformat.

Rapport

Barn og unge som har blitt utsatt for mobbing følges ikke opp lenge nok

Det er mangel på kompetanse om og systematisk arbeid for å følge opp barn og unge som har blitt mobbet. Det viser en rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Å bli utsatt for mobbing kan gi store negative konsekvenser, både helserelaterte plager og skolerelaterte utfordringer. Foto: iStock

Publisert første gang: 05.04.2017

Til tross for at det i mange år har vært systematisk arbeid mot mobbing, blir 50 000 barn og unge regelmessig mobbet i Norge. Å bli utsatt for mobbing kan gi store negative konsekvenser, både helserelaterte plager og skolerelaterte utfordringer. Det er derfor viktig med god oppfølging.

Saker blir avsluttet for tidlig

– Vi ser at barn og unge som har vært mobbet ikke følges opp lenge nok. De risikerer å utvikle senskader, og det er viktig å utforme tiltak for videre oppfølgingsarbeid også etter at mobbingen er avsluttet, sier postdoktor Kjersti B. Tharaldsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). Hun er en av forskerne bak rapporten Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak.

Rapporten er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i skole- og helsesektorene, jurister, forskere, mobbeombud og interesseorganisasjoner. I disse intervjuene har det kommet fram at mobbesaker avsluttes selv om elever som har vært utsatt for mobbing eller krenkelser, ifølge lovverket, skal følges opp til de har et godt skolemiljø og har det bra igjen.

Mulige årsaker til at mobbesaker avsluttes for tidlig:

  • Mobbingen er avsluttet, men skolen er ikke klar over at de har ansvar for å følge opp eleven til eleven har det bra.
  • Skolen oppfatter ikke at eleven har behov for videre oppfølging.
  • Skolen vet ikke hvordan den skal ivareta eleven.
  • Eleven ønsker ikke å ha noe med saken å gjøre.
  • Eleven skifter skole og oppfølgingen blir ikke videreført.

Intern organisering på skolen er viktig i oppfølgingsarbeidet

Skolen er viktig i oppfølgingsarbeidet, og funnene i rapporten viser at det er nødvendig med et tverrfaglig samarbeid og involvering av barnet selv og familien.

En løsning kan være at én voksen følger den som har vært utsatt for mobbing, og at oppfølgingsarbeidet varer til den det gjelder selv opplever å ha det bra. Oppfølgingsarbeidet kan gjøres på skolen, med kontaktlærer som ansvarlig hvis det passer med den som følges opp sine ønsker og behov. Oppfølgingen kan være regelmessige samtaler hvor det lages en plan for arbeidet og det brukes en sjekkliste, gjerne med tema som omhandler skolearbeid, sosialt samspill og psykiske helseplager. Målet med oppfølgingsarbeidet er resosialisering til skolemiljøet.

– Etablering av en skolebasert psykososial ressursgruppe, som jobber med oppfølgingsarbeid av mobbeutsatte spesielt og med skolens psykososiale miljø generelt, kan være et godt tiltak. En slik gruppe vil også kunne støtte og systematisere oppfølgingsarbeidet og jobbe for et inkluderende skolemiljø, sier Tharaldsen.

Behov for å involvere tverrfaglig kompetanse

Ansvarsfordelingen mellom ulike aktører og instanser, og tverrfaglig samarbeid mellom skole og helse, er viktig for systematisk oppfølgingsarbeid. Et forslag i rapporten er at det kan etableres beredskapsteam i fylkes-/kommunale tjenester og helsetjenestene, som kan bistå skoler i saker som de trenger hjelp til. Beredskapsteamet kan også overta de langvarige og vanskelige sakene.

Samtidig kan et tverrfaglig samarbeid internt på skolen, for eksempel med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og/eller helsesøster, styrke oppfølgingsarbeidet. Dette kan være en måte å sørge for at arbeidet gjennomføres av mennesker med relevant kompetanse.

For å få en rask og god normalisering er et nært og godt samarbeid mellom foreldre, lærere, elever og ledelse avgjørende. Familien til den som har vært utsatt for mobbing, blir i for liten grad koblet inn i oppfølgingsarbeidet i dag. Det vil være nødvendig å inkludere både den som har blitt mobbet og familien i oppfølgingsarbeidet.

Da det både er lite forskning på tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært mobbing og mangel på kompetanse om systematisk oppfølgingsarbeid for barn og unge, er det et stort behov for å utvikle og evaluere tiltak. I rapporten er det foreslått ulike modeller for utforming og organisering av oppfølgingsarbeidet.

Et tverrfaglig samarbeid mellom helse og utdanning

Rapporten er bestilt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, og laget av Læringsmiljøsenteret i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) ved Uni Research Helse.

Professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret har vært koordinator for arbeidet. Øvrige bidragsytere har vært stipendiat Charlotte H. H. Hancock fra Læringsmiljøsenteret og forsker II Kyrre Breivik og forsker II Hilde Slåtten fra Uni Research Helse.

Rapporten er en oppfølging til den forskningsbaserte oppsummeringen Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak, som kom i januar 2017.

Tekst: Marit Oddvarsdotter Øvregård

RApport

Skolen bør gi de som har blitt mobbet tett oppfølging

En kunnskapsoppsummering viser at det å bli utsatt for mobbing kan gi alvorlige konsekvenser, og at det er behov for å utvikle et system for tett oppfølging av de som har blitt mobbet.

Oppfølging bør bli en viktig del av skolenes arbeid med mobbesaker. Foto: iStock

Publisert første gang: 10.01.2017

50 000 norske barn og unge i grunnskole og videregående skole utsettes for mobbing regelmessig. Systematisk innsats mot mobbing i Norge begynte tidlig på 1980-tallet. Innsatsen har i hovedsak vært å forebygge og stoppe mobbing.

– Selv om innsats for å forebygge og stoppe mobbing alltid vil være det viktigste, er vi nødt til å se nærmere på hva som kan gjøres for å hjelpe og støtte de som har blitt utsatt for mobbing. Dette bør bli en viktig del av skolenes arbeid med mobbesaker, sier professor Edvin Bru ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Bru har vært koordinator for den forskningsbaserte kunnskapsoppsummeringen Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak.

Alvorlig psykososial belastning å bli mobbet

På oppdrag fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har Læringsmiljøsenteret sammen med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse, gått gjennom forskningen om konsekvenser av å bli utsatt for mobbing, forhold som kan påvirke om det å bli utsatt for mobbing fører alvorlige og eller langvarige skadevirkning og tiltak som har vært prøvd ut for å hjelpe barn og unge som sliter etter at de har blitt utsatt for mobbing.

Forskningsgjennomgangen viser at det å bli utsatt for mobbing er en alvorlig psykososial belastning som utgjør en betydelig risiko for til dels alvorlige psykiske helseproblemer som:

  • emosjonelle problemer som angst og depresjon
  • symptomer på posttraumatisk stress (PTSD-symptomer)
  • selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk

Omtrent en tredjedel av de som blir utsatt for vedvarende eller alvorlig mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress-syndrom.

Forskningen viser også at å bli utsatt for mobbing har sammenheng med økt fravær fra skolen og dårligere skoleprestasjoner. For de som blir utsatt for alvorlig mobbing, kan det være snakk om en reduksjon på mer enn ett karakterpoeng.

Skolen har en viktig rolle i oppfølgingen av mobbeofre

Systematisk og riktig oppfølging av de som blir mobbet er viktig for å forebygge at det å bli utsatt for mobbing fører til alvorlige skadevirkninger. Skolen har en viktig rolle i denne oppfølgingen, både gjennom oppfølgingssamtaler med eleven og ved å tilrettelegge for at den som har blitt mobbet blir sosialt rehabilitert eller inkludert i skolemiljøet.

Skolen skal også formidle kontakt med helsevesenet for de som trenger mer hjelp enn det skolen kan tilby.

– Forskningen om i hvilken grad relasjoner til skolepersonell og skolemiljøet forøvrig kan beskytte mot vedvarende skader etter mobbing, gir tvetydige funn, sier Bru.

Trolig skyldes dette at det er varierende kompetanse i skolene om hvordan de som har blitt utsatt for mobbing bør følges opp. Det er nok også varierende forståelse for hvor viktig dette arbeidet er, og dermed ulik prioritering av den delen av arbeidet mot mobbing.

Lite forskning på spesifikke tiltak

Det er svært lite forskning om tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært utsatt for mobbing. De fleste tiltakene som er forskningsmessig utprøvd er i stor grad lavterskeltiltak som tar utgangspunkt i terapeutiske tilnærminger, særlig kognitiv atferdsterapi. Andre tiltak er trening av sosial kompetanse eller veiledning av familiene til de som har vært utsatt for mobbing.

Selv om studiene har varierende forskningsmessig kvalitet, tyder resultatene på at slike tiltak er til hjelp for mobbeofrene. I tillegg er det flere dokumenterte tiltak for posttraumatisk stress, som kan tilpasses elever som har vært utsatt for mobbing. Skolen kan formidle informasjon om og være en arena for slike tiltak.

Elever som blir utsatt for mobbing får i dag ikke systematisk oppfølging, og det er et stort behov for å vite hvordan en slik oppfølging skal utformes. Skolens rolle i oppfølgingen er viktig, og det trengs mer kunnskap om:

  • tiltak for å heve skoler og læreres kompetanse om konsekvenser av å bli mobbet og til å identifisere elever som sliter med skadevirkninger etter å ha blitt utsatt for mobbing.
  • tiltak med hensikt å øke læreres kompetanse til å forstå den sosiale dynamikken mellom elever og kunne utnytte denne kompetansen å legge til rette for bedre sosial inkludering av elever som har vært utsatt for mobbing.
  • organisering innad i skolen med hensikt å koordinere oppfølgingen av de som har blitt utsatt for mobbing og deres familier.
  • tiltak for å sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem blant elever som har blitt utsatt for mobbing.
  • modeller for samarbeid mellom skole og helsetjenesten for tilrettelegging for tiltak elever som sliter med mer alvorlige skadevirkninger etter å ha blitt utsatt for mobbing.

Det jobbes nå med en erfaringsbasert kunnskapsoppsummering, som skal bidra med mer kunnskap om hvordan tiltak for de som har blitt utsatt for mobbing kan utformes.

Øvrige bidragsytere til Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak har vært stipendiat Charlotte Hancock, professor Ella Cosmovici Idsøe og professor Thormod Idsøe fra Læringsmiljøsenteret og forsker II Kyrre Breivik og forsker II Mona E. Solberg fra Uni Research Helse.

Tekst: Marit Oddvarsdotter Øvregård og Edvin Bru


Kilder

Bakken, A. (2016) Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/16.

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 901-911.

Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16. Oslo. Utdanningsdirektoratet.

Last ned

Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak.

Rapporten kan også bestilles i papirformat.

Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak.

Rapporten kan også bestilles i papirformat.

Relasjonsbygging i læringsmiljøet og god klasseledelse er en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Foto: GettyImages
Intervju

Mobbing rammer folkehelsa

– Hadde noen regnet sammen samfunnskostnadene av mobbing, og lagt regningen på bordet, ville innsatsen for å få stoppet mobbing økt betraktelig, sier førsteamanuensis Klara Øverland.

Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Foto: Getty Images

Første gang publisert: 20.01.2016

Klara Øverland er psykolog, og jobber både som forsker på Læringsmiljøsenteret og som behandlende terapeut på Stavanger universitetssjukehus. Nå venter hun spent på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snart skal legge fram regjeringens tiltakspakke mot mobbing.

Mobbing setter spor 

Øverland trekker fram studier som er gjort av Læringsmiljøsenteret og utenlandske forskere når hun forklarer at mobbing setter fysiske og psykiske spor – som i sum koster samfunnet enorme summer:

  • Barn som mobbes lider ofte av svekket psykologisk helse eller tilpasning.
  • Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.
  • Barn som mobbes fikk høyere betennelsesnivå i kroppen over tid. Forskere antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing, barn kan bli sykere i voksen alder.
  • Mobbing kan føre til posttraumatiske stressymptomer (PTSD-symptomer). De kommer til syne som påtrengende minner, søvnproblemer, motorisk uro, bli lett irritert eller sint, vanskeligheter med å konsentrere seg og til sist unngåelsesatferd.

Langvarige psykiske vansker 

I klinisk praksis opplever vi at de som mobbes kan slite med angst og depresjon. De får problemer med egen selvfølelse og å følge med på skolen. Noen ender opp med skolevegring, og kan droppe helt ut fra skolen. Mange isolerer seg sosialt og flere strever i lang tid med emosjonelle vansker. 

– I barnevernet har jeg opplevd barn og unge som har ruset seg for å slippe unna problemene. Andre har blitt akuttinnlagt på barnevernsinstitusjon, fordi ingen har klart å gi dem trygge nok rammer, sier Øverland.

Generelt kan vi si at barn som blir mobbet er i risiko for å få psykiske og fysiske plager som de sliter med inn i voksenlivet.

Et folkehelseproblem 

Folkehelseinstituttet (FHI) er enig. Da kunnskapsministeren sendte Djupedalutvalgets mobberapport på høring våren 2015, ble ikke FHI satt på høringslisten. De har likevel levert et høringssvar for å peke på viktige helsekonsekvenser av mobbing. Vurderinger som må med når departementet skal utforme en tiltakspakke, ettersom en betydelig andel av befolkningen rammes av mobbing og mobbingen henger sterkt sammen med senere helseproblemer. 

I høringssvaret rister Folkehelsetilsynet litt i Djupedalutvalget: "Vi er derfor av den oppfatning at de helsemessige konsekvensene av at barn utsettes for mobbing med fordel kunne blitt beskrevet i enda større detalj i utredningen."

Akkurat som Klara Øverland, lister FHI opp fersk forskning som avdekker dramatiske helsekonsekvenser av mobbing:

  • De som utsettes for mobbing i alderen 7–11 år har som voksne økte odds for depresjon, for angstlidelser og for selvmordstendenser sammenlignet med jevnaldrende som ikke var utsatt for mobbing.
  • Det å ha vært utsatt for mobbing har også sammenheng med mangel på sosiale relasjoner, økonomiske problemer og redusert livskvalitet i 50-årsalderen.
  • Mobbeoffer har økte odds for agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede, angstlidelse og panikklidelse.
  • Det er sannsynlig at en reduksjon i forekomsten av mobbing blant barn og ungdom over tid vil være et svært viktig bidrag til en bedre psykisk helse i befolkningen.

Foreldrerettigheter 

Klara Øverland er også opptatt av en annen samfunnsøkonomisk side av mobbing: 

– Fordi foreldre har få rettigheter når mobbing blir avdekket, ender mange opp med lange jobbfravær for å støtte barnet sitt noe som er dyrt både for foreldrene og samfunnet. I mange tilfeller velger foreldre å sykemelde seg med en psykisk eller fysisk diagnose, for det er det eneste som kan gi fri og mulighet til å følge opp barnet som blir mobbet. Men en slik løsning kan slå kraftig tilbake på foreldrene senere i livet.

Foreldre bør få egne rettigheter når mobbing av eget barn avdekkes, de bør gis muligheten til å få fri i en periode for å kunne yte hjelp og støtte. Mange av barna sliter med alvorlig angstproblematikk i etterkant og tenk bare på hvor mange møter foreldre skal på når mobbing skal stoppes.

Tilbake til et normalt liv 

Øverland etterlyser også raskere og bedre helseoppfølging av mobbeofre, noe som også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi trenger et tverrfaglig hjelpeapparat mellom helsestasjon og psykisk helsevern. Flere kommuner får nå egne psykologer. Disse kan være med og hjelpe barn og unge som er blitt mobbet tilbake et normalt liv. Raskere innsats, god faglig oppfølging fra fagfolk og tilrettelagt støtte fra foreldre vil redusere kostnadene både for den enkelte som blir mobbet og for storsamfunnet, oppsummerer Øverland.

Fordypning

Forslag til lesing

Her er det samlet en liste over materiell som kan være nyttig dersom du som skoleleder eller lærer ønsker å fordype deg i oppfølgingsarbeidet.

Foto: Getty Images

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe E.C., Idsø, T. & Solberg, M.E. (2017). Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Breivik, K., (2017) Faktorer som reduserer eller øker risikoen for at eksponering for mobbing fører til negative konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Bru, E. og Hancock, C. (2017) Å bli mobbet og skolerelaterte konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Eriksen, I.M. og Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (NOVA Rapport 14/2015), Oslo Velferdsforskningsinstituttet NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus.   

Solberg, M.E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet, I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K.B., Hancock, C.H.H. og Bru, E.L. (2017). Hvordan kan oppfølging av barn og unge som har blitt mobbet, utformes og organiseres? I: K.B. Tharaldsen, H. Slåtten, C.H.H. Hancock, E. Bru & K. Breivik, Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

 Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K. B, Lunder, M.M., Grini, N., Vangsnes, N. E, Bru, E. (2018). Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak, Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Grini, N. og Tharaldsen, B. K. (2018). Systematisk oppfølging etter mobbing. Bedre skole 4, 52-57.Publisert 28.03.2019

Vil du lese mer om relaterte emner?