Pandemisk pedagogikk

Et nyord fra korona-tiden er «pandemisk pedagogikk». Dette beskriver den raske omstillingen lærere har vært gjennom for å kunne fortsette undervisning og læring i henhold til læreplan og skolenes planer. Det er mange som har gitt gode råd i denne tiden også; til lærere, til foresatte, til elever. Her kommer noen flere.

Published Sist oppdatert
Lærere har måttet snu seg raskt i koronakrisen for å nå ut til elever og kunne fortsette undervisning i tråd med læreplan og skolenes planer. Foto: GettyImages.

Disse rådene er også råd i en tid vi aldri har opplevd maken til, og de er såkalte «ekspertråd» fra én person. De 10 rådene kommer fra en av de fremste innen design for nettbasert opplæring og integrering av teknologi i undervisning på alle nivåer i utdanningssektoren.  Tidsskriftet «Education Week» publiserte et innlegg skrevet av Natalie B. Milman våren 2020, som det følgende er basert på. Dette er krise-fjernundervisning - ikke bare fjernundervisning, forklarer Natalie B. Milman, professor i utdanningsteknologi ved George Washington University (Graduate School of Education and Human Development). Krise-fjernundervisning og -læring er noe annet enn e-læring eller nettbasert undervisning som er planlagt som det. E-læringsprogrammer tar tid å utvikle. De er grundig planlagt, krever utvikling av læringsmateriell som støtter undervisning og læring, og de forutsetter at undervisere har kompetanse til å undervise på nett og fasilitere nettbasert læring.  Lærere som ikke har hatt anledning til å utvikle slik kompetanse, som underviser i emner som ikke er planlagt for nettbasert undervisning, har måttet snu seg raskt i koronakrisen for å nå ut til elever og kunne fortsette undervisning i tråd med læreplan og skolenes planer. Da er det forventet at det blir ulik undervisning, ut fra den enkeltes erfaringer og kompetanse, på grunnlag av skolenes tidligere erfaringer med bruk av nettbasert undervisning og læring, og basert på tilgang og muligheter for å bruke nettet aktivt i denne krisesituasjonen. Det er ingen fasit på hvordan det er mulig å skalere opp e-læring i så stor grad som det vi nå ser skjer.

Professor Natalie B. Milmans 10 gode råd til lærere og skoleledere 

  1. Kommuniser ofte og ærlig: Hyppig, direkte og ærlig kommunikasjon er viktig. Det kan ta opp spørsmål som elever og familier har, og det kan formidle at du har en plan – selv om den er under utvikling. Sørg for at alle vet når og hvordan de kan få tak i informasjon. Husk å holde kontakt med kolleger og ansatte og elever regelmessig. Noter bekymringer og de personene du trenger å følge opp.
  2. Prioriter behov: Lag en oversikt over korttids og langtidsprioriteringer og hvordan du vil arbeide med dem. Hva må gjøres? Når?
  3. Vær fleksibel: Vi er i ukjent farvann, og mye av det som vanligvis gjelder kan være lite funksjonelle. Skoleledere og lærere må være fleksible og kreative.
  4. Det enkle er ofte det beste: Selv om mange selskaper yter mye gratis når det gjelder innhold og teknologi, så er ikke dette tiden til å rulle ut mange nye verktøy unntatt hvis det er absolutt påkrevd.
  5. Etabler rutiner og avtaler: Få på plass regelmessige virtuelle møter og konferanser.
  6. Samarbeid: Skoleledere må samarbeide med ansatte så vel som andre skoleledere og andre aktører i kommune / fylke og profesjonelle organisasjoner.
  7.  Engasjer andre i avgjørelser: Når mulig og relevant, engasjer andre i avgjørelser som tas i denne situasjonen også. 
  8.  Utvikle en plan B: I slike situasjoner, kan ledere bli syke, lærere kan bli syke, og teknologi kan svikte. Hva vil skje i slike situasjoner?
  9.  Øv, modellér og framhev trivsel og velvære: Dette har stor betydning for elever, for familier og for skolens lærere og ledere. Hvordan kan du fremme trivsel og velvære sosialt, emosjonelt, fysisk og intellektuelt?
  10.  Ta en pause, lytt, reflekter og lær: Vi har alle mye å lære i denne situasjonen. Likevel er det lett å bare dure i vei uten å stoppe opp og tenke over hva vi har lært. Hva var det dere gjorde som støttet denne overgangen til nettbasert læring? Hvordan tilpasset involverte seg til det nye?