Hopp til hovedinnhold

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.

Publisert: Endret:

Et vellykket partnerskap krever at begge parter tenker nytt. Foto: iStock.

Publisert første gang 29.08.2017

Artikkelen University-school partnerships as arrangements in policy implementation tar for seg lærerutdanneres erfaringer fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. 16 lærerutdannere fra 8 lærerutdanningsinstitusjoner ble intervjuet om sitt samarbeid med skoler.

Kan være utfordrende å få til partnerskap som bidrar til læring

Internasjonal forskning har vist at det kan være utfordrende å få til gode partnerskap som bidrar til læring. Uklarhet om mål, ulike kulturer og ulike forståelser er noen av utfordringene. Forskningen tyder på at det likeverdet som er forventet i et partnerskap bryter med den tradisjonelle oppfatningen av rollene til en UH-institusjon og skolen. Et vellykket partnerskap krever at begge parter tenker nytt.

I artikkelen University-school partnerships as arrangements in policy implementation stilles to forskningsspørsmål:

  1. Hvordan opplevde lærerutdannere utviklingen av felles forståelse av roller og målet for arbeidet i partnerskapene?
  2. Hva var karakteristisk for disse partnerskapene?

I Ungdomstrinn i utvikling hadde Utdanningsdirektoratet lagt rammer for arbeidet i partnerskapene. Prinsippet om «skolebasert utvikling» var styrende. Hvert partnerskap skulle strekke seg over tre semester, og økonomi regulerte hvor ofte partene kunne møtes. De faglige møtepunktene mellom skolene og lærerutdannerne var klasseledelse og/eller grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Samarbeid kan bidra til økt læring hos begge parter

Sentrale funn i artikkelen, som er skrevet av professor Unni Vere Midthassel, er:

  • Utvikling av felles forståelse var en prosess som startet med avklaring av forventninger. Noen ganger var dette en kort og enkel prosess, andre ganger kunne den både være vanskelig og tidkrevende.
  • Likeverdige, men med ulike roller der lærerne var eksperter på det praktiske arbeidet i klasserommet. Lærerutdannernes rolle var å hjelpe lærerne til å se sitt praktiske arbeid i en teoretisk sammenheng, samtidig som de sammen prøvde ut nye arbeidsmåter basert på forskningsbasert kunnskap.
  • Tillitsfulle relasjoner med skoleledelsen var nødvendig for å komme i posisjon for arbeidet i partnerskapet. Lærerutdannerne måtte vise at de forsto kulturen i skolen og de praktiske utfordringene hverdagen brakte med seg.
  • Rammene regulerte for en stor del lengde, intensitet og tematikk.
  • Tid ble opplevd som den største utfordringen. Det handlet både om hva som var mulig å få til på tre semestre og hvordan partene kunne jobbe sammen i dette tidsrommet.
  • Å etablere strukturer for samhandling og refleksjon på skolene ble viktig for å få til læring og utvikling.

I artikkelen diskuteres funnene opp mot tidligere forskning, og konkluderer med at partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres. Et slikt samarbeid kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte. Men kompleksiteten i denne form for samarbeid tilsier at det er nødvendig å fokusere på noen elementer i partnerskapet:

  1. Begge parter trenger å finne ut hvordan de kan balansere bidrag til den andre parts læring og samtidig ivareta sine egne behov.
  2. Partnerskapet kan utfordre maktstrukturer og etablert forståelse.
  3. Uenighet eller misforståelser vil med stor sannsynlighet oppstå. Det er derfor nødvendig å ha tenkt gjennom hvordan dette skal løses.
  4. Partnerskap uten noen spenninger kan være uttrykk for at en unngår å utfordre eksisterende forståelse og praksis med det resultat at endring uteblir.

Tekst: Unni Vere Midthassel

Referanse

Midthassel, U.V. (2017). University-school partnerships as arrangements in policy implementation. Journal of Professional Capital and Community, 2 (3), 134–145.

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51832918
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...